Europabloggen.no

Fullsatt sal hos Hertie School of Governance (foto: David Ausserhofer)

Samlet i ett auditorium i Hertie School of Governance i Berlin fredag: et knippe tyske beslutningstakere med særlig ansvar for å håndtere finanskrisen. Ingen misunnelsesverdig jobb. Axel Weber, president i Bundesbank og medlem av rådet i Den europeiske sentralbanken, innledet i en ganske så åpenhjertig tone, og paneldiskusjonen etterpå ble holdt i samme stil. Av utseende er Weber ikke helt ulik en toppleder i en litt annen bransje; jeg noterte meg en bemerkning om at i hans stilling må man tåle kritikk uten å løpe og gjemme seg. Weber var i det hele tatt ikke særlig plaget av den bevisst ulne, tåkete ordbruken vi er vant til fra sentralbanksjefer. Hedgefondene må innse at de kommer til å bli politisk regulert, sa han for eksempel. Særlig vil de måtte gi innsyn i hva de holder på med. Hedgefondene har protestert og henvist til at dette ville ødelegge forretningsmodellen deres. Vel, sa Weber, “en forretningsmodell basert på intet innsyn har ingen framtid”.

Debatten vekslet mellom de akutte krisetiltakene, analyse av årsaker til finanskrisen, og tanker om hvordan finansmarkedet vil se ut når krisen er over. Statssekretær i Finansdepartementet Jörg Asmussen medga at farting fra toppmøte til toppmøte for å løse de akutte problemene ga liten tid til mer langsiktig tenkning. Likevel spådde han at framtidens finanssystem vil bli mindre profitabelt som helhet, mindre komplekst og mer transparent. Weber var inne på det samme: “Framtidens finansmarked vil ikke minne mye om fortidens”, sa han. Det vil være enklere, mindre, mer kontrollert.

Axel Weber, rådsmedlem i ESB (foto: David Ausserhofer)

Som andre ser Weber konkursen i Lehman Brothers som et vendepunkt i finanskrisen. Men han var tettere på enn de fleste. Natten i september i fjor da det ble klart at investeringsbanken ville gå konkurs, satt Weber og sentralbankledere i Japan, Storbritannia og de andre store landene/aktørene i kontinuerlig telefonkonferanse med amerikanerne. Alle var enige om at ringvirkningen av en konkurs i Lehman ville være for alvorlige til at man kunne la det skje, men det var amerikanerne som bestemte, og det var ingen måte de utenlandske sentralbankene kunne påvirke den amerikanske politiske prosessen på det tidspunkt, sa Weber. Man hadde ikke verktøyene til å gjøre det.

I Tyskland er stikkordet “systemrelevans” — finansinstitusjoner som er systemrelevante, altså avgjørende for at systemet ikke bryter sammen, kan man ikke la gå konkurs.

Alle i panelet var enige om at det er på tide å tenke framover. Utviklingen er så dramatisk at det ikke vil holde med små justeringer av finanssystemet, mente Weber. De store, grunnleggende systemspørsmålene må stilles, og vi må komme fram til en ny balanse mellom stat og marked. Men han advarte mot overregulering. Det er en illusjon at man skal klare å forebygge skadevirkninger av innovasjon i finansbransjen, en like stor illusjon som at man skal klare å tette alle hull i skattesystemet. Men en bedre balanse innebærer blant annet at finanssektoren i løpet av den neste oppgangsperioden må bygge opp større buffere for å klare den neste nedgangen — for den vil garantert komme, selv om vi har en tendens til å glemme det når pilene peker oppover…

Asmussen pekte på et paradoks: Det trengs en systemendring, men alle krisetiltakene i dag er rettet inn mot å tette hullene i det nåværende systemet. Dette er jo budskapet: Folk må spare mer, men ikke ennå! Vi må tenke nytt, men ikke ennå!

Webers manuskript er for øvrig tilgjengelig i sin helhet, men den framførte talen avvek noe fra dette.

Mediedekning av møtet:
Bloomberg: Weber Says ECB Could Offer Banks Longer-Term Loans
Dow Jones: ECB Weber: Must Be Aware Of Long-Term CPI Implications
Frankfurter Rundschau: Neue Balance gesucht

Tags: Axel Weber, bundesbank, ESB, finans, finanskrise, Tyskland

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.