Europabloggen.no

Et håndplukket knippe Europa-historier å ta med seg inn i helgen:

Medvedev-doktrinen: Det er rimelig å anta at den russiske politiske og militære ledelsen ble holdt informert om “Arctic Sea”s bevegelser helt siden den påståtte kapringen 24. juni, skriver professor i historie Kristian Gerner. Kapringen var et godt påskudd til å demonstrere for verden at den russiske marinen er kapabel til å operere hvor som helst. Medvedev-doktrinen er å vende tilbake til sovjetisk stormaktspolitikk.

“Nye italienere”: Framgang for innvandringskritiske partier i Italia til tross, innvandrere står for en viktig del av gründervirksomheten. Gründerne ønsker å bli kalt nye italienere, og kjennetegnes av pågangsmot og fremtidstro.

Vive la France?: Hundretusenvis av menn fra franske kolonier som Senegal, Marokko, Mali, Algerie og Kambodsja kjempet for å frigjøre Frankrike i 2. verdenskrig, og mange ga sitt liv. Nå kjemper gjenlevende igjen — for like rettigheter.

Vellagret krisehåndtering: Når produsenter av den lekre parmesanosten kommer i økonomisk knipe, trår den lokale banken til. Bøndene kan deponere produksjonen i egne hvelv som holder de foreskrevne 18-20 grader (luftfuktighet 90 prosent) — som sikkerhet for lån.

Krisemilliarder til palasser: Økonomisk krise er godt nytt for Tysklands mange slott, palasser og monumenter. Regjeringen punger ut over 320 millioner euro til sårt tiltrengte oppussingsprosjekter:

Slottet Marksburg ved Rhinen (foto: rs-foto, CC-lisens: by)

Svensk turboliberalisme? (foto: mingo.nl, CC: by)

The Economists Europa-kommentator feirer Sveriges overtakelse av EU-formannskapet med en glødende positiv omtale av svensk problemløsningsevne og kompetanse. Eksemplet som brukes er hva tre europeere sier om å redde bilfabrikanter i krise, og det forteller mye om faren ved å forenkle europeisk politikk langs vår velkjente høyre-venstre-akse. Lederen for det svenske metallarbeiderforbundet ligger mye nærmere en britisk, liberalistisk holdning enn den franske, angivelig høyreorienterte presidenten:

It is natural for labour-intensive jobs to go to low-cost countries, he says. Higher-cost countries can make things only if they innovate, focus on high-end products and ensure they are the “best in class” worldwide. But if firms are not competitive they should not survive.

Dette minner om en god TV-dokumentar jeg så for et par år siden, som fortalte historien om det ikke helt friksjonsfrie samarbeidet mellom de svenske (Saab) og tyske (Opel) fagforeningene i General Motors. Mens tyskerne lot seg presse til å gå ned i lønn for å sikre arbeidsplassene og få ny produksjon til sine fabrikker, sto svenskene hardt på prinsippet om at det som teller er at medlemmene har arbeid i fremtidsrettede næringer, ikke at de eksisterende arbeidsplassene er hellige. Derfor skulle man aldri, aldri gå med på lønnsnedsettelse — til gjengjeld arbeide for kontinuerlig etterutdanning, skolering osv. Dersom tiden er kommet for bilindustrien til å bli radikalt omstrukturert, så er det viktige at ny industri startes i rett tid og at medlemmene er kvalifisert for jobbene den vil tilby.

Forskjellen på en fransk og svensk “liberalisme” kan være god å minne seg selv på i andre sammenhenger også. Etter valget til EU-parlamentet hørte jeg på NRK at “nå blir det mer marked i EU”. Tilsvarende i den franske presidentvalgkampen, der Sarkozy ble framstilt som den store liberalisten. Men Sarkozys parti, eller de tyske kristeligdemokratene for den del, er ikke noen erkeliberalister av britisk kaliber. Franskmennene vil alltid ha sterk statlig styring, og tyskerne er heller ikke fremmed for reguleringer og statlig inngripen. I EU-parlamentet er det lang tradisjon for at den konservative gruppen og den sosialdemokratiske går sammen i en slags storkoalisjon. Det skal bli spennende å se om det blir mønsteret i det nye parlamentet også, eller om noen av de nye partigruppene skaper en ny dynamikk.

The Economists Europa-kommentator og blogger Charlemagne roser Fredrik Reinfeldts tale på et arrangement i Brussel i dag. Svenskene tar som kjent over formannskapet i EU fra 1. juli, og de fleste tror og håper svenskene blir en del mer effektive enn tsjekkerne har vært. Reinfeldts manus er tilgjengelig, men det som først fanget min oppmerksomhet var Charlemagnes beskrivelse av den russiske ambassadøren til EU:
(more…)