Europabloggen.no

Nattens møtemaraton endte med enighet om kriselån på 130 milliarder euro til Hellas (se WSJs oppsummering). Ingen — absolutt ingen — tror avtalen løser Hellas’ eller eurosonens problemer en gang for alle. Men utover hovedpoenget, at en snarlig kaotisk statsbankerott i Hellas synes avverget, inneholder avtalen noen viktige avklaringer, ifølge Guntram Wolff i Bruegel. Privat sektor vil ikke lenger være eksponert mot Hellas. Eventuelle nye redningsaksjoner vil dermed “bare” involvere de andre eurolandenes regjeringer. Det vil være politisk vanskelig (for å si det mildt), men ikke true det finansielle systemets stabilitet.

Verken finansministrene eller markedsaktørene rakk noe særlig mer enn å trekke et lite lettelsens sukk før problemene igjen tårnet seg opp. Faktisk skjedde det i forkant av nattens enighet: Reuters fikk tak i et konfidensielt IMF-notat om de greske statsfinansene (last det ned her). Det inneholder noen barske analyser som viser at nattens avtale er bygd på svært usikre forutsetninger. Hvis Hellas’ økonomi utvikler seg dårligere, vil ikke målet om å redusere gjelden til 120,5 prosent av BNP innen 2020 bli nådd. Siden økonomene fra IMF, EU og ESB allerede har vist at de har bommet kraftig på prognosene de laget i 2010, hvorfor skal det gå bedre nå? Et nøkkelsitat:

there is a fundamental tension between the program objectives of reducing debt and improving competitiveness, in that the internal devaluation needed to restore Greece competitiveness will inevitably lead to a higher debt to GDP ratio in the near term. In this context, a scenario of particular concern involves internal devaluation through deeper recession (due to continued delays with structural reforms and with fiscal policy and privatization implementation). This would result in a much higher debt trajectory, leaving debt as high as 160 percent of GDP in 2020.

Mer detaljer: Peter Spiegel i FT går grundig gjennom notatet.

Den politiske situasjonen i Hellas er også en kilde til stadig større usikkerhet. De tradisjonelle statsbærende partiene, som tvinges til å garantere at betingelsene for kriselånene oppfylles, taper oppslutning. Hva skjer hvis valget i april ender med at partier som er mot alle kutt-tiltakene får makt?

Det er derfor bare å vente at argumentene for å la Hellas forlate eurosonen ikke vil forstumme. Det er verdt å merke seg at enkelte tyske kommentatorer i det siste har gått inn for eller i hvert fall luftet en slik løsning, kombinert med utstrakt økonomisk hjelp for å få landet på fote igjen.

Tags: eurokrisen, Hellas, IMF

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.