Europabloggen.no

Über-Euro über alles? Siden grekerne ikke vil ut av euroen og ikke følger reglene for medlemskap bør de europeiske landene med sterk valuta lage sin egen "gyldenmark", mener finansprofessor Markus C. Kerber og Europa-parlamentariker Derk Jan Eppink. Foto: Dag Yngland

80 prosent av grekerne vil gjerne fortsette med euroen. Men 70 prosent av de greske velgerne stemmer på partier som ikke vil følge reglene for fortsatt deltakelse. Hellas har tatt de solide euro-landene som gisler for å fortsette sin ansvarsløse politikk med å bruke penger landet ikke har. Det mener den tyske finanseksperten Markus C. Kerber og den nederlandske Europa-parlamentarikeren Derk Jan Eppink.

De to frykter at euro-krisen vil bringe ekstreme partier partier på fremmarsj i Europa — ikke bare i Hellas der rasistiske fascister og revolusjonsromantiske kommunister ble valgt inn i det nye parlamentet.

— Disse dunkle demoniske kreftene som forsøker å ødelegge Europa — dem må vi stoppe. Vil vi redde Europa-tanken må vi også være villige til å gå uvanlige veier, sier Kerber, som er professor i økonomi på Technische Universität i Berlin og gjesteprofessor ved IEP (Institut for politiske studier) i Paris. Han er også jurist, bedriftsrådgiver og grunnlegger av den politiske tenketanken Europolis i Berlin.

Euro+
Veien han foreslår er å lage en ny klubb for euroland +. Der skal EU-landene med solide finanser — anført av Tyskland og Nederland — være medlemmer. Deres nye skyggevaluta kaller han “Gyldenmark” etter de gamle nederlandske og tyske valutaene som ble erstattet av euroen i 1999.

Den nye valutaen skal ikke være fysisk i mynt og sedler, men et finansielt anker de svakere euro-landene kan orientere seg mot. Euroen skal fortsette som betalingsmiddel i euro-sonen, men skyggevalutaen gjør det mulig å endre euroens interne verdi i de ulike landene.

— “Gyldenmarken” skal også være åpen for alle de landene som ønsker og klarer kravene. I dag ser vi Tyskland, Nederland, Finland, Østerrike og Luxembourg som mulige medlemmer. Vi er åpen også for de landene som ikke er med i euroen — som Sverige eller Danmark i nord og Polen i øst. Italia er det sørlige euro-landet som er best kvalifisert for å være med i den nye euro+-klubben, mener Kerber.

Paven i ESB
Åpningen til vest, sier Kerber ingenting om. Storbritannia er ikke interessert og Frankrike en brysom alliert. Men han mer enn antyder at det fransk-dominerte byråkratiet i EUs institusjoner og de to parhestene kansler Angela Merkel og Nicolas Sarkozy har mye av skylden for at krisen har utartet. Den nye franske presidenten, Francois Hollande, tror han ikke vil endre kursen. Frankrike skal holdes like sterkt pengepolitisk som Tyskland selv om landet ikke er det i virkelighetens verden.

Kerber mener tyske og franske politikere har vært mer opptatt av å redde sin egen politiske fremtid enn euroen. De vil for enhver pris vise at euroen er sterk — også i land med store økonomiske problemer. Den avgåtte franske ESB-sjefen Jean-Claude Trichet omtaler han som en “pave med vatikansk selvbevissthet”

EU-topper uten alternativer
Europa-parlamentariker Derk Jan Eppink er en tidligere journalist og liberal politiker med erfaring fra jobber i EU-kommisjonen under EU-kommissærer som nederlandske Fritz Bolkestein og estiske Siim Kallas. Han mener dagens EU-topper har kjørt seg fast politisk etter to år med stadige krisemøter og nye krisepakker.

— Vi er Europa-patrioter, men vi mener deler av EU-byråkratiet og dessverre en del regjeringer ikke forstår hva som virkelig er den økonomiske situasjonen. EU-kommisjonspresident Jose Manuel Barroso og EUs parlamentspresident Martin Schulz sier det ikke er alternativer til redningsskjermer og gjeldspakker. Men det er ikke euroen som er det viktigste samarbeidet i Europa, men de fire friheter og det indre marked. Det er de som skaper vekst, effektivitet og arbeidsplasser, men ikke i samme tempo over hele kontinentet. Da de gjeldstyngede euro-landene ikke vil gå ut frivillig må de få sjansen til å reformere seg i en friere liga, sier Eppink.

Med i klubben – uten kvalifikasjoner
Euroen lider i dag av at den har medlemmer som ikke er kvalifiserte for å være med i klubben. Når disse gjeldssynderne også er i flertall i Den europeiske sentralbanken ESB og blant euro-finansministrene, kan de presse de sterkere landene som egentlig skal borge for euroens stabilitet.

— Det er galt når lille Maltas stemme offisielt teller like mye som Tyskland ved forhandlingsbordet. Jeg mener Tyskland må gjøre bruk av sin vetorett hvis dette ikke endres. I økonomiske spørsmål må den økonomiske tyngden spille sterkere med, mener Eppink.

— Det store problemet i euro-krisen er at euro-taperne har mistet sin konkurranseevne med den sterke euroen. Fortsetter det slik synker ikke bare passasjerene, men hele euro-båten og EU med.

Euroliga 1 og 2
Modellen Eppink og Kerber ser for seg er en slags euro-liga på to nivåer De skadeskutte euro-landene kan få devaluere og bedre sin konkurranseevne i sin euro minus-liga. Når de har kommet seg til hektene kan de forsøke å kvalifisere seg for euro pluss. Men denne gangen uten juks og politiske triks som under første euro-innføring.

De stabile landene kan også lettere la sin ankervaluta stige og dermed øke kjøpekraften hos sine innbyggere. Slik støtter de også indirekte konjunkturen i gjeldslandene. Men hvorfor ikke like godt lage en euroliga 1 og 2?

— De landene som er i euroen i dag vil ikke ut av klubben. Det er politisk vanskeligere å gjenopprette drakme-, escudo- eller pesetasligaer enn å la de stabile landene gå inn i et nytt og bedre samarbeid. Skulle de få økonomiske problemer kan de stige ned i den vanlige euro-sonen igjen. Det viktigste for å redde euroen og EU er å gjøre et historisk kompromiss som endrer euroens barnesykdommer før det er for sent. Ellers er det begynnelsen på slutten for euroen og EU, sier Kerber.

Tags: Angela Merkel, Danmark, Derk Jan Eppink, EU, EU-kommisjonen, euro, eurokrisen, Europolis, Eurosonen, finanskrise, Frankrike, Hellas, Markus C. Kerber, Nicolas Sarkozy, Sverige, Tyskland

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.