Europabloggen.no

Francois Hollande overtar en fransk økonomi i store vanskeligheter. Det gir ham begrenset handlingsrom både innenrikspolitisk og på den europeiske scenen. I en ny analyse går Ronja Kempin og Daniela Schwarzer ved tankesmien SWP i Berlin gjennom problempunktene:

• Mindre konkurransedyktig: Lønningene har steget mer enn de tyske etter etableringen av eurosonen. Sosiale kostnader er også høye.
• Underskudd: I fjor hadde landet et underskudd på handelsbalansen på 84 milliarder euro. Tyskland hadde et overskudd på 157 milliarder.
• Lukket: Eksport utgjør i Frankrike 22 prosent av BNP, i Tyskland er det 41.
• Industridød: Industrien utgjør 13 prosent av BNP, i Tyskland 26.
• Gjeldsvekst: Frankrikes statsgjeld kan i 2012 nå 90 prosent av BNP. Nye nedgraderinger fra kredittbyråene truer.

Hvordan i all verden skal Hollande med dette utgangspunktet innfri sine dyre valgløfter? Kempin og Schwarzer spår at presidenten raskt vil gå gjennom statsfinanser og økonomi og muligens finne at situasjonen er verre enn hans forgjenger hevdet. Det vil gi Hollande et påskudd til å gå vekk fra løfter som å ansette 12.000 nye lærere per år framover.

Ellers har Hollande sagt at han ikke vil løse Frankrikes problemer med kutt og sparing. Derimot skal små og mellomstore bedrifter og regionene få mer støtte. En ny bank opprettes for formålet.

På EU-nivå vil Hollande, som mange har pekt på, insistere på at “Tysklands” fiskalpakt suppleres med en “vekstpakt” (her har han nå også fått støtte fra de tyske sosialdemokratene i SPD, som værer nye muligheter etter valgseieren i Nordrhein-Westfalen på søndag). En reforhandling av betingelsene i fiskalpakten kan han etter alt å dømme glemme; isteden vil han få gjennomslag for veksttiltak. Hollande vil gi Den europeiske investeringsbanken (EIB) mer midler, og han vil virkeliggjøre EU-kommisjonens ide om prosjektobligasjoner for å finansiere ny infrastruktur. Tyskerne og nordlige EU-land er i utgangspunktet ganske skeptiske, men det ser ut som tiden arbeider for dette forslaget nå. Enighet ville la seg selge som en forhandlingsseier for Hollande, skriver Kempin og Schwarzer, og dermed åpne veien for ratifisering av fiskalpakten i Frankrike.

Hollande har interessante ambisjoner på energiområdet. Han vil redusere andelen atomkraft i fransk energiproduksjon fra 75 til 50 prosent og gi økt støtte til fornybar energi. Han ser energisektoren som et framtidsprosjekt for EU, et “L’Europe de l’énergie”. På hans prioriteringsliste står dette foran institusjonelle reformer og andre framtidsvyer i EU.

Tirsdag kveld møter Hollande Angela Merkel i Berlin, samtaler som imøteses med spenning nå som eurokrisen har flammet opp igjen og ser verre ut enn noen gang. Charles Grant ved Centre for European Reform mener Hollande bør fremme to initiativer for Merkel:

• Mer tid til innsparinger: Kriselandene i EU må få mer tid til å gjennomføre de avtalte budsjettkuttene. Nå går kuttene for hardt utover økonomien.
• Rebalansering av tysk økonomi: Ulikhetene mellom økonomiene i eurosonen er for store. Det ville hjelpe hvis Tyskland investerte og konsumerte mer. Tradisjonelt er tyskerne allergiske overfor slike krav, men nå ser de ut til å bidra litt allerede med høyere lønnsøkninger og -krav enn på mange år og økt konsum. (Grant nevner en artig detalj om at importen av vin fra Spania til Tyskland har gjort et hopp).

Uansett er det ikke i Tysklands interesse å svekke den franske presidenten og skyve ham inn i en rolle som talsmann for kriserammede søreuropeere, skriver Kempin og Schwarzer. Her trengs Fingerspitzgefühl fra tysk side — det må unngås at forholdet mellom Tyskland og Frankrike framstår som altfor asymmetrisk.

Med andre ord: Se opp for kjappe triumfer for Hollande — ekte eller oversolgte.

Tags: eurokrisen, Francois Hollande, Frankrike, Presidentvalg i Frankrike 2012, Tyskland

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.