Europabloggen.no

Rikdom er ikke alltid en velsignelse. Det fører til overmot, gjeld, krig og bankerott. Statskonkursenes historie er strekker seg tilbake til middelalderen og europeiske land er godt representert. Så når de europeiske lederne møtes til gjeldsdebatt under toppmøtet i Brussel i kveld er i godt, gammel terreng. De er vant til å konkurs og har gjort det i snart tusen år.

Spørsmålet er det samme.  Hvem skal egentlig får regningen? Kongen (idag staten(, kapitalistene eller folket?

Gjeld er makt

Gjeld og konkurser har skylden for det meste av historiens kriser, kriger og revolusjoner. Det hevder den engelske antropologen David Graeber. I sin nye bok “Gjeld – de første 5000 årene” tar han til orde for å stoppe gjeldsbetaling om det ruinerer økonomien og truer folkets vel.

Noen ganger kan sågar kreditor og debitor begge parter være tjent med å gi blaffen og restarte økonomien med en konkurs. Graeber, professor ved universitetet i London, er blitt guru for den gryende Occupy-bevegelsen med sitt slagord “Vi er de 99 prosent”. Hans tanker vinner nå terreng også blant økonomer og politikere.  Nylig var han i Berlin på et møte i regi av de tyske sosialdemokratene.

_ Gjeld skaper alltid et maktforhold. De gamle imperiebyggere brukte det til å underlegge seg andre sivilisasjoner. Mafiabosser bruker det til å få kontroll over nabolaget. Du skylder meg noe, sier de, og gir deg et tilbud de ikke kan si nei til. De fremstiller det som offeret har gjort noe galt – noe ondt. Slik har det vært i hele menneskehetens historie, sier David Graeber.

La de rike betale

Gjeldskrisen i Europa er ifølge Graeber en typisk “gjeldskrise skaper økonomisk krise”-konflikt.

_ Gjeld er et løfte om å betale. Men overalt blir løfter brutt. Fotballklubber og finansinstitusjoner får lov å avskrive gjelden sin når de har investert feil, men et folk får det ikke. Når deres regjeringer har tatt feil beslutninger får folket ansvaret. Selv om de ikke en gang har stemt for disse politikere, sier Graeber.

Politisk blir det virkelig farlig når kreditorene bruker moral som våpen for å fortelle de forgjeldede hvordan de skal leve og hva de skal gi avkall på. For når et helt samfunn rammes av gjeldskrise er det noe annet enn når det rammer en enkelt bank eller investor, mener han.

_ Idag er vi i en situasjon som på slutten av det romerske riket. Det gamle systemet i Europa rystes i sine grunnvoller, men det skjer ikke store endringer. Nettopp slike situasjoner er de farlige, fordi alle tror samfunnssystemet fungerer, men det blir uthult innenfra og kan så bryte sammen i panikk. Det kan skape et ekstremt farlig kaos som skader oss mer enn det å gi avkall på gjelden, advarte Graeber i sitt foredrag i Berlin.

(se gjeldstoppen på neste side)

Konkurstoppen

Ja, Europa har en stygg historie når det gjelder betalingsunnlatelser og er på ny i krise. Et land kan ikke gå konkurs, heter det blant økonomer. Men gjennom historien har stater stadig erklært seg betalingsudyktige og latt investorene eller folket ta støyten når de har levd over evne.

De to økonomene, Carmen Reinhardt og Kenneth Rogoff, har sett nærmere på hvilke land som er de verste konkursrytterne. Europa har den lengste historien for statsdannelser utenfor Kina så det er ikke rart at kontinentet er godt representert på konkurstoppen. Men likevel er Europas økonomiske historie blodrøf som et børskræsj.

Her er Reinhardt og Rogoffs konkursliste:

Spania

Spania er både Europa- og Verdensmester i å nulle gjeld. 13 ganger har landet latt kreditorene i stikken siden det ble samlet i 1492. Gull og grønne skoger i koloniene i Latin-Amerika gjorde ikke landets økonomi sunnere. I storhetstiden frem til år 1800 slettet Spanias sin gjeld seks ganger. Kong Filip 2 rakk hele 3 konkurser i sin strålende regjeringstid – i 1557, 1575 og 1596. Under nedgangstiden på 1800-tallet sviktet landet sine kreditorer syv ganger.

Naboen Portugal har det heller ikke lett, men nøyer seg med fem gjeldskrakk. De spanske eks-koloniene i Amerika må også ha lært noe av hjemlandet. Mexico hadde lenge den største gjeldskollapsen med 80 milliarder dollar (i 1982). De ble slått av Argentina som i 2001 sluttet å betale på sin 100 milliarder dollar gjeld. Denne rekorden kan bli slått av Hellas om gjeldssaneringen der går sin gang.

Frankrike

Har skjerpet seg etter uhemmet gjeldsbruk der konger og keisere i århundrer kastet penger etter kriger og kolonidrømmer. Var sist gang betalingsudyktig etter Napoleons første nederlag i 1812. Støtten til USA under frigjøringskrigen på 1780-tallet konkursen bidro til den franske revolusjonen som avskaffet monarkiet.

Russland

Revolusjoner har også skylden for de fleste av russernes økonomiske nedturer (1839, 1885, 1998, 1991 og 1998). Men landets rike ressurser har vært en rask vei til å fylle penger i kassa igjen.

Tyskland

Myten om det stabile Tyskland er ikke gammel. Først etter den annen verdenskrig, da landet lå i ruiner etter nazistenes herjinger, fikk landet sin stabilitetspolitikk. Siden tredveårskrigen på 1600-tallet har de tyske stater som idag utgjør Tyskland vært konkurs åtte ganger. Bank- og valutakrisen i mellomkrigstiden var viktig for misnøyen som førte diktatoren Adolf Hitler til makten.

Storbritannia

Finanshovedstaden London har overlevd alle krakk og kriser. Staten Storbritannia har ikke vært betalingsudyktig siden hundreårskrigen mot Frankrike i 1340. I finanskriser lønner det seg å sitte nær pengemakten.

Italia

Uttrykket bankerott stammer fra Banca Rotta – et italiensk uttrykk fra middelalderens bankvesen. Dersom pengevekslerne ikke kunne gjøre opp for seg slo myndighetenes representanter en symbolsk øks i deres arbeidsbord (banca) så bordflaten gikk i stykker (rotta). Den relativt unge italienske staten (1861) har klart seg gjennom de fleste kriser, men landets mafia og mammakult får kritikere til å hevde at landet er moralsk bankerott.

Hellas

Offisielt har Hellas bare fem statsbankerott bak seg. Men landet har vært på randen av konkurs det meste av sin moderne historie siden uavhengigheten i 1829. På grunn av sin strategiske beliggenhet og politiske har grekerne som regel lyktes å finne en stormakt som kan ta regningen.

Danmark-Norge

Den dansk-norske statens økonomiske krise i 1813 var en bankerott i alt annet enn navnet. Krisen ga landet svake kort på hånden under fredsforhandlingene etter Napoleonskrigen i 1814 og bidro til at Norge fikk sin selvstendighet det året.

Tags: bevegelse, Danmark, David, David Graeber, euro, Europa, Frankrike, Gull, Hellas, Mexico, Norge, Occupy, Russland, sosialdemokrater, Spania, Storbritannia, Tyskland

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.