Europabloggen.no

Europeiske fagbevegelse undersøker nå muligheten for å gå rettens vei for å utfordre stadige angrep på faglige rettigheter i flere EU-stater. I en rekke EU-land utfordres faglige og sosiale rettigheter gjennom en rekke tiltak i ly av finanskrisen.

Dette dreier seg om forbud mot sentrale avtaler, unntaksklausuler lokalt og mulighet for å forhandle avtaler direkte med de ansatte utenom fagforeningen. I tillegg kommer et svekket oppsigelsesvern.

Disse er delvis introdusert av konservative regjeringer, mens andre er presset på av det som kalles “troikaen”. Den består av Europakommisjonen, KOM, den europeiske sentralbanken, ECB, og det internasjonale pengefondet, IMF. Denne merkelige konstellasjonen finnes ikke i noen organisasjonsoversikt. Den har nærmet oppstått av seg selv for å kunne gi kriselån til land med store problemer. Hittil er det Irland, Portugal og Hellas som har fått merke troikaens politikk på kroppen. Spania har så langt sluppet unna klørne til troikaen, men har stort sett innført de samme tiltak på egen kjøl.

Det troikaen gjør er å innlede forhandlinger om en avtale om felles forståelse, et “Memorandum of understanding” (MoU), som skal signeres av det landet som får lån eller garantier. Hele prosessen er stort sett unntatt både demokratisk kontroll og innsyn, men ender opp som et enten eller. Beslutningen som troikaen fatter, kan kun ankes til Det europeiske råd (statssjefene) som med totredjedels flertall kan gjøre om beslutningene.

Det er denne praksisen og ikke minst resultatene som DEFS, Den europeiske faglige samorganisasjon, nå vil bruke rettsapparatet mot.

I et manifest som er underskrevet av snart 600 juridiske arbeidsrettseksperter i hele Europa, uttrykkes det dyp bekymring over utviklingen i Europa. Ikke siden 2. verdenskrig har situasjonen sett verre ut for faglige rettigheter og internasjonale regler som skal beskytte nettopp disse.

Konkret om troikaen sier disse juristene:

En rekke strukturelle reformer har vært krevet eller er blitt presset på medlemsstatene av troikaen. Troikaen pålegger enkelte medlemsland en omfattende og av og til en dramatisk avregulering av deres arbeidsmarkeder og trygdesystemer, noe som fører til en svekkelse av fagforeningene, en økning i a-typiske ansettelsesforhold, usikker og høy arbeidsledighet samt økt fattigdom og sosial uro. Disse drastiske sparetiltakene i arbeidslivet kan føre til en avvisning av Europa og europeiske verdier, så vel fremmedfrykt særlig mot minoriteter og kan sette freden i Europa i fare. Europakommisjonen sammen med troikaen respekterer ikke lenger de grunnleggende elementer i den sosiale modellen i Europe eller ånden bak Philadelphia-deklarasjonen. (ILO 1944).

Det er på denne bakgrunnen at DEFS nå undersøker muligheten av å bringe disse bruddene inn for ulike domstoler. En mulighet kan være EU-domstolen i Luxembourg. EU har bestemmelser både i selve traktaten og et eget charter om grunnleggende sosiale rettigheter, som det kan ha vært brutt mot. En annen mulighet er den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD i Strasbourg, som har en egen sosial pakt som sikrer faglige rettigheter slik som organisasjonsfrihet og forhandlingsrett. Det samme gjelder for den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, i Geneve, som allerede har kritisert Hellas. I Portugal har grunnlovsdomstolen dømt deler av krisepakken til å være i strid med grunnloven. Det finnes med andre ord flere veger for fagbevegelsen å gå, med varierende grad av prosedyrer og behandlingstid.

Etter at EU-domstolen i fire dommer har satt spørsmålstegn ved forholdet mellom faglige rettigheter og reglene for det indre marked, har man søkt etter en ny sak som kunne endre domspraksis. Samtidig kreves det en egen sosial protokoll til EU-traktaten som setter faglige og sosiale rettigheter foran de fire friheter.

Nå skal EU, som sådan, bli medlem av Europarådet i Strasbourg. Det kan innebære at deres domstol, EMD, kan komme til en annen vurdering av hvordan faglige rettigheter skal sikres enn hva EU-domstolen i Luxembourg for tiden mener. Det er et par dommer som kan gi grunnlag for en slik optimisme i europeisk fagbevegelse.

Troikaen eller “Troillkaillen” vil ikke dukke opp på Karl Johan siden EØS-avtalen ikke oppfatter EUs økonomiske styringspolitikk.

(Først publisert på LO-kontoret i Brussels nettsider).

Tags: eurokrisen, fagbevegelse, Hellas, Irland, Portugal

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.