Norge billigere med Billy?
Av Dag Yngland - 18.9.2009 10:15Finanskrisen er avblåst og verdens ledende politikere skal neste uke forsøke å hindre at noe lignende kan skje igjen. Men når de såkalte G20-landene møtes i Pittsburgh i USA bruker de kanskje feil verktøy? Burde de heller bruke Ikeas Billy-bokhylle?
Finansjournalisten Kristian Siedenburg i nyhetsbyrået Bloomberg foreslår å bruke Billy som nytt mål på verdensomspennende konsumpriser. Hyllen er standard størrelse, selges over hele verden og vil avspeile prisnivået i et land bedre enn den tradisjonelle Big Mac-indeksen som i sin tid ble lansert av tidsskriftet The Economist. Problemet med å måle prisnivået via hamburgere er at den virker prisvridende for land med dyre matvarer. Norge er ifølge Big Mac-indeksen et av verdens dyreste land, men ifølge Billy-modellen er Norge midt på treet. Den gjør plutselig Norge billig og sender Israel på pristoppen.
Det vil kanskje glede SVer og finansminister Kristin Halvorsen, men det gir også grunn til ettertanke for økonomer. Hva er det vi måler og hvorfor?
G20-landene omfatter industrinasjoner som USA, Japan, Kina og EU-landene — og råvareleverandører som Russland og Saudi-Arabia. De står for over 80 prosent av verdenshandelen og verdensøkonomien. Men kanskje disse tallene for vekst og velstand er villedende. Flere økonomer og politikere ønsker nå at økonomisk aktivitet kanskje må vurderes med nye øyne.
Kina har for eksempel høy økonomisk vekst, men prisen er miljøskader og sosial lidelse. Amerikanerne har tradisjonelt jobbet mer og vært rikere enn europeerne, men finanskrisen har snudd opp ned på disse forholdene, ifølge en rapport fra Boston Consulting. Europeerne har kanskje likevel det bedre liv — målt i hvor mange av verdens turister som trekkes til land som Spania, Italia, Frankrike og Hellas for å leve det gode livet.
Igår møttes EU-landenes ledere i Brussel for å bli enige om en felles posisjon før G20-møtet. EU vil kontrollere finansmarkedene bedre, begrense bonuser i finansbransjen, fjerne skatteparadiser og hindre at nye bobler oppstår.
— Bonusboblen sprakk i kveld, sa Fredrik Reinfeldt etter møtet.
Sveriges statsminister og leder av EU-formannskapet dette halvåret har vært en pådriver for en ny måte å tenke økonomisk velstand på. Den konservative og markedsliberale politikeren vil ha faktorer som miljø, velstand og trivsel inn i økonomiske indikatorer. Han får støtte av andre konservative ledere som presidenten for EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso. Den gamle maoisten har siden studentdagene utviklet seg til å bli konservativ markedsliberaler med miljøprofil. Etter møtet igår etterlyste nyvalgte Barroso en ny økonomisk verdensorden for bærekraftig vekst.
Den franske presidenten Nicolas Sarkozy er en tredje konservativ markedsliberaler som ønsker en annen vei til markedsøkonomi enn grådighetskulturen og globaliseringen i den anglo-amerikanske kapitalismen. Han har bedt en gruppe økonomer rundt Nobelprisvinneren Joseph Stiglitz å vurdere nye måter å måle velstand på. Noen land som Thailand og Bhutan eksperimenterer allerede med slike “god følelse-indekser”.
Tenke globalt, handle lokalt er en annen tanketrend. I bydelen Brixton i London lanseres i disse dager en egen lokal valuta, the Brixton pound, som gjør produktene billigere om du handler i ditt eget nabolag. Slike valutaer for å støtte lokalt næringsliv finnes også i USA, Tyskland og Frankrike. I Skandinavia er vi ikke lenger så rebelske og mange tror tradisjonelt at staten tenker best for oss. Kanskje på tide å tenke nytt om økonomi også på høyresiden i Norge?
Da vi var barn og hadde fri fantasi brukte vi kongler som penger. De har jo en viss inflasjonsfare i det skandinaviske granskogbeltet, men i dagliglivet er de i alle fall lettere i bruk enn en Billy bokhylle. Noen som har andre og bedre forslag?
Tags: EU, finanskrise, Frankrike, ikea, Italia, Nicolas Sarkozy, Norge og EU, Sverige
Det er vel ingen av disse politikerne som kan tenke såpass alternativt at FOLK SELV kan få bestemme hvordan de definerer velstand. Dvs. at de får beholde sine egne penger (på maktsosialistisk heter dette “gi skattelette”) og velger selv hvor høyt de vil prioritere materiell velstand kontra fritid f.eks. Men slike tanker er farlige for maktpolitikere fordi det vil frata dem deres viktigste fortrinn: makt over folk.