Gamle regninger på Balkan
Av Olav Anders Øvrebø - 26.10.2009 23:19Samme dag som Radovan Karadzic forskanset seg alene på cella i Haag, var det stinn brakke i EU-kommisjonens delegasjon ved Brandenburger Tor i Berlin — til alminnelig forbauselse, for temaet for kveldens debattmøte var utvidelse av EU til Vest-Balkan (det tidligere Jugoslavia). Muligens en indikasjon på at flere enn politiske eliter og EU-nerder lar seg engasjere av dette likevel? Panelet, kanskje inspirert av den overraskende publikumsinteressen, leverte en inspirert debatt; her er noen nedskriblede hovedpunkter:
- Vetovåpenet: Det er en kinkig sak at eks-jugoslaviske stater entrer EU på ulike tidspunkter. Grensetvisten mellom Slovenia og Kroatia lammet forhandlingene med kroatene i månedsvis. Man kan med god grunn frykte tilsvarende taktikk fra f.eks. kroatene. Det er nok av gamle regninger å gjøre opp. Hvordan vil de benytte seg av innenfor-status ved evt. forhandlinger med Serbia eller Bosnia-Hercegovina? “Det er en fare for at de som kommer inn får en veldig god forhandlingssituasjon,” sa Gerhard Almer fra tysk UD. Han luftet en teoretisk løsning — et “Big bang”, der alle landene blir medlem samtidig, som med øst-europeerne i 2004. Men dette liker de ikke i Brussel, skyndte han seg å legge til. Generaldirektør for utvidelse i Kommisjonen Michael Leigh sa at man må stå på prinsippet om at uenighet mellom to land må løses mellom de to landene — til syvende og sist er de suverene stater. Men Kommisjonen vil bidra med rådgivning, slik de gjorde på intensivt vis i striden mellom Slovenia og Kroatia.
- Ingen jubel: EU har troverdighetsunderskudd i regionen, sa forsker Solveig Richter. Da Kommisjonen kom med sin rapport med gode nyheter nylig, var det bare avmålte reaksjoner i landene. Man vinner ikke valg på EU-begeistring, samtidig er medlemskapsperspektivet det eneste virkemidlet man har for å dempe nasjonalismen i regionen. Utvidelsesprosessen har langt fra noe solid fundament: Mye vil avhenge av Kommisjonens styrke i spillet i Brussel, og hvor sterke de utvidelsesskeptiske landene vil være.
- Palestina midt i Europa: Den tyske EU-parlamentarikeren Doris Pack, som etter eget utsagn bruker mesteparten av tiden sin på Balkan-spørsmål, advarte inntrengende mot faren for sammenbrudd i Bosnia. “Vi vil ikke ha et Palestina midt i Europa,” sa hun. Bryter Bosnia sammen, går én del til Serbia og en til Kroatia, og en liten del blir igjen til de muslimske bosnjakene. Hun mener EU har vært altfor lite aktive med å presse fram forfatningsreform i Bosnia, der institusjonsvirvaret fra Dayton-avtalen lammer det politiske systemet (den siste tidens handlekraft i visumspørsmålet er et sjeldent lyspunkt).
Det er nok å gjøre i forhandlingene framover, minte Leigh forsamlingen nøkternt på. Ved siden av de gamle regningene og de spesielle utfordringene i Bosnia og Kosovo, er det reelle problemer med fundamentale rettsstatsspørsmål (uavhengige og effektive domstoler), organisert kriminalitet og korrupsjon og regional forsoning. Leigh trakk også fram at det gjenstår et betydelig arbeid med å forklare offentligheten i de eksisterende medlemslandene hvorfor ytterligere utvidelse er ønskelig.
Tags: Balkan, Bosnia-Hercegovina, Doris Pack, EU-kommisjonen, Gerhard Almer, Kroatia, medlemskapsforhandlinger, Michael Leigh, Serbia, Slovenia, Solveig Richter