På skattejakt i Alpene
Av Dag Yngland - 2.2.2010 07:00Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.
Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.
Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.
Europa kan havne i samme felle som Japan på 1980-tallet, advarte økonomer som Kenneth Rogoff og Robert Shiller under World Economic Forum i Davos. Et overopphetet boligmarked, en aldrende befolkning og en stivnet industri som ikke er rask nok til å ta globaliseringens utfordringer. Det kan gi en langvarig krise. Den japanske stat har i to årtier forsøkt å få liv i økonomien med skatteletter og stimulanspakker, men lite nytter. Det en gang så kraftige økonomiske lokomotivet blir sakte, men sikkert forbikjørt av den nye asiatiske kjempen, Kina.
Europa har også en aldrende befolkning. Flere land med en nysprukket boligboble. Og en industri som ikke har tilpasset seg konkurransen fra nye vekstøkonomier i de gode 00-årene. Nå betales prisen. Irland og Spania sliter med følgene av kollaps i eiendomsmarkedet. Italia, Portugal og Hellas har ikke reformert sine økonomier og må nå stramme inn på sine offentlige budsjetter. De har skjult sine gamle synder bak en trygg euro. Men denne krisen hadde vært langt verre for disse landene med irske pund, greske drakmer, spanske pesetas og portugisiske escudos som valuta.
Europeiske skatteparadis som Sveits, Liechtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er også under press. De har i 100 år levet godt på å gjemme unna formuer på hemmelige konti og vegret seg i det lengste for å samarbeide med landene der skatteflyktningene bor. Etter finanskrisen har selv Sveits gått med på å utveksle data om det er grunnlag for mistanke om skattejuks. Stemningen i landet er mer isolert enn noen gang og raseriet mot naboene er stort. Sveitsiske banker lever nettopp av dette hemmeligholdet.
Men de europeiske regjeringssjefene går enda lenger. Ved å spre usikkerhet om pengene virkelig er sikre i hemmelige konti skremmer de sine skattebetalere tilbake i folden. Slik trenger de kanskje ikke en gang å bruke svartelistene.
Hva er verst av svarte penger eller mørke metoder? For EU-landene er svaret klart. De trenger de skjulte skattemilliardene for å komme ut av finanskrisen. Skattesyndere venter ikke lenger noen nåde. De er blitt like avlegse som bankbonuser.
Tags: Angela Merkel, finanskrise, skatteparadiser, Sveits, Tyskland, varsling
Åpenheten i denne saken er overraskende og i hvert fall veldig uvanlig. Jeg mener, at man går ut og liksom diskuterer i offentligheten for og imot om man skal kjøpe dataene eller ikke. Det er ellers ikke spesielt tysk med ekstrem transparens.