Europabloggen.no

Språklig søppel. I Berlin bruker byens renovasjonsvesen et latinsk ordspill på søppelbøttene for å nå byens flerkulturelle befolkning. (foto: Dag Yngland)

Valg er vanskelige nok når du ikke forstår politikernes budskap. Men umulige når du ikke en gang forstår deres språk. Derfor er denne ukens Europa-valg en nasjonal affære. 375 millioner velgere i de 27 EU-landene skal velge 736 representanter til det nye Europa-parlamentet. Men valgkampene handler om hjemlige forhold.

For EU har 23 offisielle språk. Europas største morsmål — russisk — er ikke en gang med på listen. Det mest forståtte språk i EU er engelsk. Men i antall morsmålstalende ligger engelsk etter både tysk og fransk (12 prosent og 11 prosent av EUs 500 millioner innbyggere), ifølge Eurostat. Men to tredeler av alle EU-papirer offentliggjøres først på engelsk. Det irriterer både franskmenn og tyskere. Og spanjoler og italienere. Men engelsk har tyngde i antall land som har det som annetspråk — fra Nederland og Skandinavia til Baltikum og Tsjekkia.

Valget burde vært en historisk begivenhet, men møtes med et gjesp. Eller et klask. Velgerne i Storbritannia og Frankrike vil trolig benytte sjansen til å straffe sine ledere — statsminister Gordon Brown og president Nicolas Sarkozy — for hjemlige problemer. På nasjonalistiske Kypros er det striden mellom grekere og tyrkere som dominerer. I eks-kommunistiske Ungarn en krangel mellom venstre og høyre som går tilbake til sovjettiden. I nyrike Irland diskuteres hvordan det nå nyfattige landet skal komme ut av finanskrisens klør.
 
Men her i Spania og Portugal er det noe som ligner en europeisk debatt. Der står striden om partiene på venstresiden skal støtte den sittende EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso for fem nye år som leder av “EUs regjering”.

Et av portugiseren Barrosos fortrinn er at han også behersker spansk, fransk og engelsk. Det veier sterkere enn at den tidligere maoisten — nå konservative — provoserte europeisk venstreside kraftig i 2003 ved å være vert på et møte på Azorene der USAs eks-president George W. Bush, britenes Tony Blair og Spanias Jose Maria Aznar lanserte angrepet på Irak. Språktalentet Barroso kan småsnakke med mange lands representanter og har dermed en fordel overfor sine konkurrenter.

Noen ganger kan det også være greit med språkforvirring. Under det tsjekkiske formannskapet i dette halvåret gjorde den tsjekkiske statsministeren Mirek Topolanek et utfall mot president Barack Obama og kalte hans økonomiske politikk for “veien til helvete”. Det skjedde bare dager før Obama skulle besøke Europa, og andre EU-politikere unnskyldte utspillet med en feil fra tolken. Hadde hun ikke også blandet sammen Topolaneks kommentar om frykten for amerikanske bomber — eller “bomby” på tsjekkisk med ordet “bondy” (som betyr bonds eller obligasjoner, Topolanek fryktet altså ikke et amerikansk angrep, men landets økonomiske tyngde).

Det verste du kan gjøre i en EU-debatt er å bruke humor. Tolkene i Brussel har for lengst gitt opp å oversette britisk understatement eller polsk undergrunnshumor til seriøse tyskere eller arrogante spanjoler.

De sier heller: Vær vennlig å le. Taleren fortalte nettopp en spøk!

Tags: EU-valg 2009, Gordon Brown, Jose Manuel Barroso, Nicolas Sarkozy, Portugal, Spania, språk

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.