Europabloggen.no

Hørt om ACTA – Anti-Counterfeiting Trade Agreement? Hvis ikke, på tide å følge litt nøyere med disse akronymene! Særlig dersom du er interessert i informasjonsteknologi, personvern, kopibeskyttelse, EU, etc. Jeg burde ha hørt om ACTA før, men det var først i forrige uke at jeg fikk øynene opp for disse hemmelige forhandlingene mellom USA, EU, Sveits, Japan, Australia, Sør-Korea, New Zealand, Mexico, Jordan, Marokko, Singapore, Forente Arabiske Emirater og Canada.

ACTA er altså  internasjonal forhandlinger som pågår i respons til den økte handelen med piratprodukter. Hensikten er å utvikle et regelverk for hvordan håndtere brudd på opphavsretten. Noen lekkasjer i fjor gjorde forhandlingene enda hemmeligere. Wikileaks har mye mer.

Svenske Jonas Morian skriver at ACTA kan gjør det lovlig for tollvesenet å gjennomsøke mp3-spilleren eller datamaskinen din når du er ute på tur, på jakt etter materiale som er lastet ned ulovlig.

ABCNyheter har mer om saken her.

Vil dette føre til en ny tollkontroll på flyplassen: Gå på grønt dersom du ikke har for mye alkohol og bare lovlig nedlastet musikk og filmer?

Morian etterlyser debatt om saken i Sverige, som frem til nå nærmest har vært fraværende. Men ting begynner å skje i Sverige. Nå vil den svenske Europaparlamentarikeren Eva-Britt Svensson (V) vite mer om de hemmelige forhandlingene i ACTA.

Hva så med Norge? Er Norge involvert i ACTA? Hvem er Norges representerer, i så fall? Vil det fremtidige forhandlingsresultat være relevant for norsk lov? Dersom Norge ikke er involvert, men likevel må forholde oss til det eventuelle lovforslaget, hvordan kan vi påvirke lovteksten?

Noen som vet mer?

Foto: Incurable_hippie, Flickr (Creative Commons)

Selv om “geek“-ordet har fått en voldsom oppsving de siste årene, er mange unge jenter skeptiske til å gi seg selv den merkelappen. Mange 16 år gamle jenter sliter med å skulle identifisere seg med den gamle stereotypen av geeken: De store brillene, livet foran dataskjermen, det litt tomme blikket, den klønete adferden. EU vil gi geek-stereotypen et kulere image, og hevder at “Cyberella is IT”.

Anledning er 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, dagen da tallene skal telles opp og ulikhetene måles. Kvinner er dårligere betalt enn menn,  siste tall fra EU i dag er 17, 4 prosent i menns favær. Vi vet også at det er færre kvinnelige ledere og andelen hjemmeværende kvinner med ansvar for barneomsorg er mye større enn for menn. Dessverre tar det lang tid å endre på disse tallene, både i Norge og i EU.

Men når Europakommisjonen og kommissær for informasjonssamfunn og media, Viviane Reding, etterlyser flere Cyberellaer (i motsetning til Cinderella), så handler det først og fremst om holdninger, dernest om tall. EU (og Norge) har for få Cyberellaer eller IT-jenter, slik denne rapporten viser, og det er færre jenter som studere IT-relaterte studier i dag enn for noen år siden. Teknisk Ukeblad hadde nylig en sak om samme tema. Ikke bra!

Europabloggen snakket med kommissær Viviane Reding i dag, og hun mente at dette var et holdningsproblem, både blant unge jenter og blant arbeidsgivere som vegrer seg for å ansette IT-jenter.

Kommisjonær Viviane Reding (Foto: DG Informasjonssamfunn og media)

– Dette handler om holdninger. En del unge jenter er redd for at maskinene skal bite dem.  De tror at teknologi bare handler om maskiner, men egentlig dreier dette seg om mennesker og samfunnsrelaterte problemstillinger, slik som helse, innovasjon og kommunikasjon. Og industrien må bli flinkere til å jobbe med jenter, både fordi de trenger mer arbeidskraft og for å skape en bedre balanse i arbeidsstyrken sin, sa Reding til Europabloggen.

Hun selv kaller seg ikke en geek, hun kommer fra en guthenbergs bakgrunn med bøker og skriving. Men hennes tre gutter fikk henne interessert i dingser.

– For meg er ikke maskinene interessante i seg selv, men som utstyr eller verktøy, de kan utføre noe, for meg som politiske interessert enkeltindivid eller for samfunnet.

EU gjør blant annet to ting for å få flere jenter interesserert i teknologi og for få flere teknologibedrifter til å ansette jenter:

• De har en skyggedag, dvs at 500 unge jenter “skygger” eller følger kvinnelige ingenører eller programmerer, og ser hva de jobber med.
• EU har i dag lagt frem en “Code of Best Practise”, en samling av anbefalinger for hva teknologibedrifter kan gjøre for å rekruttere flere kvinnelige arbeidstakere og ledere, og for å holde på dem lengre.

Det er mulig EU klarer å oppnå mye med tiltakene de setter i gang, men på grasrotplan har jeg mye større tro på prosjekt som det nå globale nettverket Girl Geek Dinner, som synliggjør og bygger nettverk mellom kvinnelige geeker i en morsom setting. Hvem ønsker å starte det i Norge?

EU er et utrolig komplekst system, det vet de fleste som har vært i nærkontakt med noen av EUs institusjoner. Og det blir ikke enklere å orientere seg når Europakommisjonen har en av de mest håpløse nettsidene jeg har kommet over. Tyngre informasjonsstruktur skal man lete lenge etter, og fordi søkemotoren sjelden evner å finne det jeg leter etter, ender jeg ofte med å klikke 5-6 ganger nedover i informasjonshierarkiet. Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union (Rådet) er noen få hakk bedre, men ikke stort mer enn det.

Men det finnes noen verktøy og tips som kan gjøre EU-hverdagen enklere:

• EU-kalender (god skjult i informasjonsstrukturen finner vi en liten skatt. Kalender for alle EUs institusjoner).
• Bloggingportal (portal for EU-blogger. For øyeblikket vil det si 314 blogger, på mange forskjellige språk. Disclaimer, jeg er en av redaktørene som plukker ut blogger til forsiden). Blogactive (del av nettstedet EurActive) og  CafeBabel er bloggportaler der folk kan etablere EU-blogger. EuObserver har nettopp startet en egen bloggside, med noen få inviterte bloggere.
• Norske EU-bloggere er det ikke så mange av, men de finnes, og Den norske EU-delegasjonen har skrevet om noen av dem her, jeg har laget en enda mer utfyllende liste her.
• Lær EU på 5 minutt (nyttig guide fra Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island)
• Hvem mottar EUs landbrukssubsidier? Bruk kartet til å finne ut hvem får hva hvor.
• Hvem prøver å påvirke EUs institusjoner? Ta en kikk i EUs lobbyregister (som fremdeles mangler mange av de store aktørene).
• Følg pengene i EUs budsjetter ved hjelp av FollowTheMoney. Denne nettsiden er laget av det samme folkene som står bak FarmSubsidy.org.
• VoteWatch.eu: Database og oversikt over stemmegivning i Europaparlamentet og Rådet.

Kjenner du til andre nyttige EU-verktøy, så tips oss om dem!