Europabloggen.no

Splittet Europa. Mat, sex, tro og støynivå kan være like gode indikatorer som politikk for å forstår resultatet av helgens valg på nytt Europa-parlament. Grafikk: Yanko Tsvetkov, Atlas of Prejudice

De første valgmålingene i Europa-valget tyder på at det er vanskelig å få  EU-velgerne opp av hagestolene og inn i valglokalene. Målinger publisert i magasinet Der Spiegel  tyder på at oppslutningen i flere land kan bli lavere enn i 2009 (43 %). Slovakia og Latvia kan oppslutningen ha ligget så lavt som under 20 %. Går oppslutningen under 40 % av velgerne er vel det et  nederlag for EUs institusjoner. Parlamentet har de siste årene fått styrket sin makt nettopp for å aktivisere velgerne.I

De nasjonale og regionale kritikerne av EU mener at de virkelige skillelinjene går andre steder enn høyre-venstre. De går på kryss og tvers etter kultur, språk, seksuelle vaner, mat og drikke og temparament og samfunnsform. Med sitt “Fordommenes atlas” har Yanko Tsvetkov laget en lett satire over hva europeerne mener om hverandre og hvor skillene virkelig går (se over).

Andre mener det er en felles europeisk identitet under utvikling – spesielt blant yngre europeere som er vokt opp med det blå-gule stjernebanneret. Er f.eks. skjeggedivaen fra Meldodi Grand Prix – “Conchita Wurst” selve symbolet på Europa? Kunne en transe ha vunnet en slik felles konkurranse i Russland, Kina eller Amerika?

Selv den eldre garde som har bygget opp Europa er deprimert. En av Tysklands mest populære eks-presidenter, Roman Herzog, maner til mer skepsis overfor EUs nye makt for å hindre at den blir en felle fremfor en fordel for alle europeere. Hva slags verdier er det velgerne vil ha når de som i Italia velger en klovn fremfor sine etablerte politikere?

Valgresultatet vil neppe være klart før sent søndag kveld, men da kan du følge det her. I mellomtiden får du nyte den europeiske luksus med å gå ut å hygge deg på valgkvelden. Europa er tross all politisk ignoranse et av de fredeligste, rikeste og hyggeligste kontinenter på denne planeten.

President Barack Obama ringer gjerne kansler Angela Merkel når han vil vite noe om EU…

Verdens to mektigste politikere kommer på besøk i Brussel. Presidentene Obama og Xi tar endelig unionen på alvor og avlegger byråkratiet i Brussel et besøk. Det er ellers sjelden at EU-institusjonene blir tatt så på alvor av stormaktene USA og Kina. Deres ledere ringer  heller direkte til kansler Angela Merkel, den franske presidenten Francois Hollande eller den britiske statsministeren David Cameron når noe er på gang. De gamle stormaktene er enklere å forholde seg til enn det uoversiktlige EU-maskineriet.

Det er første gang Barack Obama besøker EU. Normalt er det bare NATO-møter som opptar amerikanske presidenter på besøk i Brussel. Men den planlagte frihandelsavtalen mellom EU og USA er blitt enda viktigere for Obama sett i lys av Russlands nye posisjon etter Krim-krisen og utviklingen av Kinas nye markedsmakt i Asia.

(more…)

Påsken er tiden for grublerier. Om Jesu oppstandelse, krim-mysterier eller påskeharens opprinnelse – eller Europa. (Grafikk: The Economist)

Det britiske tidsskriftet The Economist har grublet på hvordan Europa ville ha sett ut om det hadde vært logisk bygget opp. Til å være en EU-skeptisk avis (ukemagasinet kaller seg fortsatt avis) er det særdeles interessert i Europas geografi og historie – ofte med et britisk skråblikk.

Denne gangen foreslår de anonyme journalistene å gruppere land med lik kultur, religion, rikdom og historie i nærheten av hverandre. En skikkelig påskenøtt.

Det betyr f.eks. at Sveits flyttes opp i Skagerak og blir liggende mellom rike og rolige Norge, Sverige og Danmark. At Norge og Sveits er utenfor EU, men flittige ikke-medlemmer passer jo bra. Danmark og Sverige heller jo ikke blant de mest EU-integrerte. Uten euro som de er.

Baltikum og Polen får flytte ut i Atlanteren for å få fredeligere naboer etter århundrer med krig og undertrykking. Polakkene ville nok vært fornøyd med sine katolske irske trosfeller som naboer.. Det forente kongedømme Storbritannia flyttes sørover mot Spania og Portugal p.g.a. den økonomiske krisen de har felles. Mer sol og varme er også noe britene drømmer om.

Belgia med sin uforsonlige og uforståelige språkstrid, passer nærmere Balkan, mener Economist. De liberale tsjekkerne med sin tunge historie får flytte vestover til de liberale nederlenderne. Ukraina og Hvite-Russlnd skyves nærmere Norden for å få mer positiv politisk påvirkning fra det moderne Europa, mens Russland skyves østover og unna Øst-Europa.

Et par ikke-eksisterende land er det også blitt plass til. Ruritania, Syldavia, Borduria og Vulgaria er alle land fra litteraturhistorien.

Du kan lese hvor de finner sin plass i det nye Europa her:

Et nytt smil i euro-krisen. Den nederlanske finansministeren Jeroen Dijsselbloem ligger best an til å bli ny leder for euro-gruppen. Kan sosialdemokraten bli symbolet på et vendepunkt i euro-krisen?
Foto: Partij van de Arbeid

Det er lenge siden det kom gode nyheter i euro-krisen, men de siste dagene har det vært et lite skifte til mer optimisme. Det begynte med den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi som før helgen mente offentlig at euro-landene har det verste i krisen bak seg. Han fikk følge av ratingbyrået Standard & Poor´s og den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble som også mente å se et vendepunkt i euro-krisen i løpet av 2013.

Finansminister Schäuble, som av mange i Sør-Europa blir sett på som arkitekten bak den strenge sparepolitikken i EU, tok i går imot en av de sterkeste kritikerne av den beske medisinen. Den greske venstrerebellen, Alexis Tsipras, møtte Schäuble i Berlin etter å ha vært på en kommuniskongress i Berlin for å minnes drapene på de to kommunistikonene Rosa Luxembourg og Karl Liebknecht i den 15.januar 1919.

_ Det er en god sjanse for meg og Hr. Schäuble til å utveksle synspunkter, skriver Tsipras i en kommentar på sin hjemmeside. Tsipras mener EU-landenes kursendring og beslutningen om å gi Hellas mer tid til reformene bekrefter at han hadde rett med sine synspunkter i valgkampen i Hellas i mai i fjor. Tsipras venstreparti, Syriza, ble det største opposisjonspartiet etter det valget foran sosialdemokratene i Pasok.

Finansminister Schäuble på sin side sa under møtet at Hellas ikke har noe alternativ til reformer og sparepolitikken. Møtet mellom de to, som skulle ha vart i en halv time, drøyde en hel time. Schäuble sa seg fornøyd med at de to politiske motstanderne kunne ha en dialog og diskusjon.

I Hellas er frykten for vold og terror som følge av sparekursen økt etter at det mandag ble skutt mot den greske statsministerens kontor. Terror fra venstreorienterte grupper har tidligere vært et problem i Hellas. Tsipras ringte statsminister Antonio Samaras fra Berlin og ga uttrykk for sin medfølelse.

Ny euro-sjef

De 17 euro-landene ser også ut til å ha blitt enige om en ny leder for de månedlige euro-gruppe-møtene. Den nederlandske finansministeren, Jeroen Dijsselbloum, vil etterfølge avtroppende sjefen, den luxembourgske statsministeren Jean-Claude Juncker, skriver det tyske magasinet Der Spiegel. Avgjørelsen vli bli tatt på euro-finansministrenes neste møte på mandag den 21.januar.

Men selv om EU-landene er blitt mer enige om hvordan krisen skal løses har det ikke hindret islendingene fra å ta en pause i sin EU-debatt. Island har søkt om medlemskap og kan bli medlem fra neste år, men har valgt å utsette forhandlingene med EU til etter valget i april.

Den tsjekkiske utenriksministeren Karel Schwarzenberg ligger an til å nå annen runde i det tsjekkiske presidentvalget. Borgerrettsforkjemperen med adelige røtter, har gode internasjonale kontakter – her med den amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton. Foto: US Gov.

Den tsjekkiske utenriksministeren Karel Schwarzenberg ligger an til å nå mot andre runde i det tsjekkiske presidentvalget. Hans utfordrer blir trolig Milos Zeman – statsminister i perioden 1998-2002. Det viser tall etter at 90 prosent av stemmene er talt opp, melder nyhetsbyrået CTK.

Schwarzenberg er dermed overraskelsesmannen i den tsjekkiske valgkampen. Han slår dermed ut både den konservative favoritten Jan Fischer – en tidligere statsminister og visepresident i den europeiske utviklingsbanken EBRD. Heller ikke den eksentriske kunstprofesoren Vladimir Franz, som har profilert seg på sine liberale holdninger og tatoverte kropp, ser ut til å ha fått gjennomslag hos velgerne.

Karel Schwarzenberg  er av gammel habsburgsk adelsslekt og levde i Østerrike under kommunisttiden. Han er en borgerlig liberaler i tradisjonen av kjente borgerrettighetsaktivister fra presidenter som Vaclav Havel og Jan Masaryk. Han representerer sitt eget parti TOP 09 som blant kjemper mot korrupsjon og for konservative verdier.

Mens den tidligere sosialdemokraten Zeman regnes som en folkelig populist som ikke alltid er like vellykket på den internasjonale parkett, er Schwarzenberg en av landets mest respekterte politikere. Hans adelige overklassebakgrunn står likevel sterkere i byene enn på landet. Med Schwarzenberg som president ville Tsjekkia trolig vende tilbake til en mer EU-vennlig kurs. Den avtroppende presidenten, Vaclac Klaus, har vært en av de viktigste støttespillerne for de EU-skeptiske konservative i Storbritannia og en skeptiker til mer europeisk integrasjon. Han har signalisert sin EU-skepsis ved å la være å flagge med EU-flagget over presidentpalasset. En interessant gjennomgang av den tsjekkiske presidentrollen fra tidsskriftet Respekt finner du her.

Fargeklatt. Den tsjekkiske kunstprofessoren, Vladimir Franz, skaper spenning i det tsjekkiske presidentvalget. Hans to viktigste motkandidater er gamle kommunister.       Foto: Jakub Hussar

Tsjekkia avholder i dag sitt første direkte presidentvalg i landets 20 år lange historie. Kandidatene i første runde minner mye om konfliktlinjene fra det gamle kommunistiske Tsjekkoslovia som ble delt i 1992. En reformert kommunist og en omvendt kommunist er de to favorittene. Kunstnere, TV-stjerner, menneskerettighetsforkjempere og fin gammel adel hører også til utfordrerne. Du kan følge valget idag på den engelskspråklige hjemmesiden til nettstedet Ceske Noviny.

Milos Zeman er en tidligere sosialdemokrat og statsminister fra 1998-2002. Han var en kort tid medlem av kommunistpartiet under den liberale Praha-våren i 1968, men ble senere utestengt fra partiet. I valgkampen spiller på han likevel på sin rolle under 68-våren. Blant mange eldre tsjekkere sees den fortsatt på som en gyllen periode. Selv om eksperimentet “sosialisme med et menneskelig ansikt” fikk en brutal slutt med den sovjetiske invasjonen i august det året. Zeman er kjent som en folkelig politiker med øl i glasset som gjerne snakker rett fra leveren.

Han viktigste utfordrer er Jan Fischer, en tidligere statsminister (2009-2010) og byråkrat i det tsjekkiske statistiske sentralbyrået. Han var medlem av kommunistpartiet fra 1980 til fløyelsrevolusjonen som kastet kommunistyret i 1989. Idag er han regnet som en konservativ kandidat og han har beklaget sin fortid i kommunistpartiet. Zeman og Fischer ligger i meningsmålinger begge på rundt 25 prosent av stemmene og er favoritter til å gå videre til annen valgrunde.

(more…)

EU-sentrisk medaljetelling (ill. medaltracker.eu)

Kina og USA dominerer medaljekampen i sommer-OL – tilsynelatende uten rivaler. Men i kampen mellom kontinenter  ligger Europa langt bedre an ifølge denne listen. Selv Kina med 1.3 miliarder mennesker blir da liggende langt etter de 500 millioner europeerne i EU.

De drøye 200 millionene i Sveits, Norge, Island, europeisk Russland, Tyrkia og landene på Balkan er ikke regnet med. USA med sine drøye 300 millioner havner på tredje plass. Den offisielle medaljekampen kan du følge her.

Den uoffisielle EU-listen er heller ikke populær i alle medlemsland. De EU-skeptiske britene ligger allerede på tredje plass i de nasjonale listene og er lite interessert i å delta på en europeisk variant uten eget flagg. Før OL i Kina for fire år siden reagerte tabloidavisen The Sun rasende på et forslag om å la EU-landenes atleter marsjere inn på Fugleredet-stadion i Beijing med både nasjonale flagg og EU-flagget.

Forslaget fra den tidligere presidenten for EU-kommisjonen, Romano Prodi (1999-2004) ble heller ikke virkelighet ved årets leker i London. Finans- og eurokrisen har fått EUs medlemsland til å konkurrere i budsjettdisiplin, gjeldskutt og arbeisløshet i stedet.

***
Vi iler til med en OPPDATERING etter at lekene er over. EU “vant” medaljekampen med hele 92 gull, nøyaktig dobbelt så mange som USA. Mer sportsfaglig seriøst: Ungarns innsats er vel så oppsiktsvekkende som vertslandets. 8 gull og 17 medaljer totalt er virkelig imponerende for et land med 10 millioner innbyggere.

Euro-fotball-krise. Var Euro-2012 viktigere enn å ha en euro i 2013? Den nederlandske tegneren Arend van Dam sammenligner Euro-2012-interessen med Titanics undergang. Tegning: Arend van Dam.

Spania feirer etter gårsdagens seier i Euro 2012 og mange spanjoler håper at landet dermed skal få seg et løft til å komme ut av gjelds- og eurokrisen. Men hjelper egentlig fotball mot økonomisk krise? Da burde det vel egentlig gå bedre med Spania som har satt en utrolig rekord med å vinne EM i 2008, VM i 2010 og nå altså EM i 2012. Kanskje burde Spania heller diskutere om landet bruker for mye tid på fotball og for lite tid på innovativ nyskapning som kan gi arbeidsplasser og økonomisk vekst?

Europas gode økonomier hadde ingen nytte av sin økonomiske styrke under EM. Bare Tyskland til semifinalen, mens de tre andre landene alle er dypt i euro-krise. Tyskerne var skuffet over å ikke komme videre og risikerer vel nå en kollektiv økonomisk depresjon frem til VM i Brasil i 2014. Gründernasjonen Nederland var også en flopp og selv de økonomisk effektive Sverige og Danmark kom vel så langt de kunne.

Skuffelsen var størst i boom-landet Polen som verken kom videre i turneringen eller spilte bra. Men landet har i alle fall fått nye veier, flyplasser og togforbindelser  og fått pusset opp sentrum av EM-byene. Arrangementet skal ha gitt Polen og Ukrainia økonomiske investeringer til en verdi av 38 milliarder euro (285 milliarder kroner). Vi får håpe at de ikke sitter igjen med samme gjeldsbyrde som ble Portugal til del etter EM i 2004. Vinneren fra det året, Hellas, ble heller ingen økonomisk vinner. Seieren i Lisboa og OL-arrangementet samme år ga vel grekerne for alvor følelsen av at de gikk på skyer og ikke trengte å bekymre seg for den økonomiske fremtiden.

Fotballfeberen under et EM sprer seg fra det grønne gresset til de underigste steder. Det blir til finansanalyser på TV til fotballseminarer i akademia og i spillegale Storbritannia er det selvfølgelig egne nettsteder for det økonomiske spillet (overganger, tipping etc.). I Tyskland brukes fotballinteressen til å lokke ungdom til å studere realfag. For bare en fysiker kan virkelig forstå hvorfor et skrudd banan virker i teorien.

Egentlig burde Europa etter et vellykket og spennende EM nå være klar for å samle kreftene, starte reformarbeidet, få orden på euroen og sving på økonomien. Men først er det to måneder sommerferie – en måned i Nord-Europa og så en måned i Sør-Europa. Deretter starter kvailifiseringen til VM 2014. Vi er bare i pausen.

Tett spill. Den franske presidenten Francois Hollande (i midten med briller) fosser frem på toppmøtet i Brussel igår, men den italienske statsministeren Mario Mont (i bakgrunnen til høyre) lyktes bedre med sitt taktiske opplegg. Foto: EU-kommisjonen

Fotball-EM og euro-krisen har lite til felles bortsett fra deltagerlandene. Men under nattens EU-krisemøte ble det seier for samme to landene som møtes i EM-finalen i Kiev på søndag – Italia og Spania. Hardt spill i kulissene og dreven taktikk ga de to landene det de mest av alt ønsket seg – lettelser i ordningen for redningslån fra EU (her er teksten som beskriver tiltakene eurolandene ble enige om natt til fredag).

Spania og Italia må heretter ikke la redningslån fra EU få prioritet over all annen gjeld. Lån fra EU-fondet får nå prioritet på lik linje med lån fra private investorer. Spania og Italia håper at denne regelendringen skal løse landenes største problem akkurat nå – finansmarkedenes krav om høyere risikopremie for å låne dem penger.

Investorene har fryktet at de vil komme bakerst i køen i fall et av kriselandene skulle gå bankerott. De har krevd opptil syv prosent rente for å kjøpe spanske og italienske statsobligasjoner. Det er et rentenivå de to landene ikke kan holde ut over tid. Begge trenger å hente inn friske penger for å komme seg gjennom krisen. Løsningen gjør at Spania og Italia derfor utnevnes til “vinnerne” etter første dag på toppmøtet.

Italias drevne statsminister Mario Monti truet før toppmøtet med at euroen ville gå til helvete om det ikke ble en løsning. Og mens Italias fotballandslag plukket fra hverandre Tysklands unge lag på fotballstadion i Warszawa skjedde det samme i Brussel.

(more…)

Rikdom er ikke alltid en velsignelse. Det fører til overmot, gjeld, krig og bankerott. Statskonkursenes historie er strekker seg tilbake til middelalderen og europeiske land er godt representert. Så når de europeiske lederne møtes til gjeldsdebatt under toppmøtet i Brussel i kveld er i godt, gammel terreng. De er vant til å konkurs og har gjort det i snart tusen år.

Spørsmålet er det samme.  Hvem skal egentlig får regningen? Kongen (idag staten(, kapitalistene eller folket?

Gjeld er makt

Gjeld og konkurser har skylden for det meste av historiens kriser, kriger og revolusjoner. Det hevder den engelske antropologen David Graeber. I sin nye bok “Gjeld – de første 5000 årene” tar han til orde for å stoppe gjeldsbetaling om det ruinerer økonomien og truer folkets vel.

Noen ganger kan sågar kreditor og debitor begge parter være tjent med å gi blaffen og restarte økonomien med en konkurs. Graeber, professor ved universitetet i London, er blitt guru for den gryende Occupy-bevegelsen med sitt slagord “Vi er de 99 prosent”. Hans tanker vinner nå terreng også blant økonomer og politikere.  Nylig var han i Berlin på et møte i regi av de tyske sosialdemokratene.

_ Gjeld skaper alltid et maktforhold. De gamle imperiebyggere brukte det til å underlegge seg andre sivilisasjoner. Mafiabosser bruker det til å få kontroll over nabolaget. Du skylder meg noe, sier de, og gir deg et tilbud de ikke kan si nei til. De fremstiller det som offeret har gjort noe galt – noe ondt. Slik har det vært i hele menneskehetens historie, sier David Graeber.

La de rike betale

Gjeldskrisen i Europa er ifølge Graeber en typisk “gjeldskrise skaper økonomisk krise”-konflikt.

_ Gjeld er et løfte om å betale. Men overalt blir løfter brutt. Fotballklubber og finansinstitusjoner får lov å avskrive gjelden sin når de har investert feil, men et folk får det ikke. Når deres regjeringer har tatt feil beslutninger får folket ansvaret. Selv om de ikke en gang har stemt for disse politikere, sier Graeber.

Politisk blir det virkelig farlig når kreditorene bruker moral som våpen for å fortelle de forgjeldede hvordan de skal leve og hva de skal gi avkall på. For når et helt samfunn rammes av gjeldskrise er det noe annet enn når det rammer en enkelt bank eller investor, mener han.

_ Idag er vi i en situasjon som på slutten av det romerske riket. Det gamle systemet i Europa rystes i sine grunnvoller, men det skjer ikke store endringer. Nettopp slike situasjoner er de farlige, fordi alle tror samfunnssystemet fungerer, men det blir uthult innenfra og kan så bryte sammen i panikk. Det kan skape et ekstremt farlig kaos som skader oss mer enn det å gi avkall på gjelden, advarte Graeber i sitt foredrag i Berlin.

(se gjeldstoppen på neste side)

(more…)