Europabloggen.no

Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?

I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat

I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.

— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.

Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.

I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.

Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.

Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.

Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.

Den polske politikeren Jerzy Buzek er ny president i Europa-parlamentet. Det er første gang de østeuropeiske landene får en slik sentral post i EU-systemet.

Jerzy Buzek, ny president i Europa-parlamentet. Foto: EP

Jerzy Buzek er en konservativ politiker med politisk bakgrunn fra fagbevegelsen Solidaritets kamp mot sovjetsystemet på 1980-tallet. Han ble valgt med hele 555 av de av 644 representantene i det nye parlamentet. Buzek ser seg selv som et symbol på at det delte Europa nå er forent.

Men ikke alle østeuropeere er like begeistret for EU. Nasjonalister og liberalister ser EUs økende overnasjonale makt som en fare for nasjonalt selvstyre og frie markeder. I nabolandet Tsjekkia har motstandere av økt europeisk integrasjon byttet om på symboler og farger. Men om folk lar seg skremme lenger?

– Dette er tegn på hvordan Europa har endret seg, sa Buzek da han ble valgt til president.

Fra og med idag slipper EU løs sine krumme agurker og skjeve gulrøtter. De strenge reglene for hvordan en grønnsak skal se ut blir opphevet for 26 typer frukt og grønt.

Stridens kjerne. Foto: viZZZual.com, Creative commons

Det er den danske EU-kommissæren for mat og landbruk, Mariann Fischer Boel, som har vært pådriver for reformen. Venstre-politikeren Fischer Boel var lei av å høre EU-skeptikernes mas om at EU bare driver med dumme byråkratiske regler som å bestemme krumningen på agurker.

Men de 27 medlemslandene har virkelig brukt mye tid på rare regler.  Rosenkål — også kalt Brussel-kål på engelsk —  kunne for eksempel bare selges i pakker der forskjellen i diameteren på den største og minste kålen ikke overskred 20 millimeter. Men nå er det slutt på millimetermålingen — også for rosenkålen. Den er blant de 26 grønnsakstypene, fra avocado til vannmelon, som slippes helt fri på markedet.

— Den 1.juli markerer et comeback for krumme agurker og skjeve gulrøtter, sa matkommissæren til danske medier igår.

EU vil fortsatt beholde regler om størrelse og form for 10 produkter. De er epler, jordbær, fersken, nektariner, pærer, druer,  sitroner, kiwi, paprika og tomat. Disse står for 75 prosent av EUs fruktsalg. Men produsentene kan selge dem med krum og bøy om de merkes med en lavere kvalitetsklasse. Tidligere ble i gjennomsnitt hver femte frukt eller grønnsak i EU avvist før den nådde butikken, fordi de ikke oppfylte EU-standarden.

— Nå får forbrukerne et så bredt utvalg som mulig. Det gir ingen mening å kassere gode produkter bare fordi de har feil størrelse og fasong, sier Mariann Fischer Boel.

Tro det eller ei — men Fischer Boel har møtt sterk motstand mot prosjektet innad i EU. Særlig fra store matprodusenter. Italia, Frankrike og Ungarn har spesialisert seg på masselandbruk med standard produkter. Men nå får de konkurranse av skrukkefrukt og rufsete grønnsaker fra Nord-Europa.

Klassifisering av grønnsaker er heller ikke noe nytt. Danmark har hatt egne agurkregler i 100 år — vedtatt lenge før EU kom på ideen i 1964.

Den tyske forfatningsdomstolen har gjort det klart at EUs Lisboa-traktat ikke er i strid med den tyske grunnloven. Men dommerne i forfatningsdomstolen etterlyser mer aktiv deltagelse fra det tyske nasjonale parlamentet. Dommen betyr at de tyske politikerne må klargjøre hva som er EUs ansvar og hva som skal avgjøres nasjonalt. Det betyr at Lisboa-traktaten må gjennom nok en avstemningsrunde i det tyske parlamentet og den endelige ratifiseringen av traktaten blir ytterligere utsatt. Se pressemelding fra domstolen (på engelsk).

De tyske partiene var raskt ute med å bestemme at ferien avbrytes slik at det kan kalles sammen til et ekstraordinært møte i Forbundsdagen 26. august. Den endelige avstemningen om den nye loven der forfatningsdommernes krav innarbeides, skal skje 8. september.

Den tyske domstolens avgjørelse er svært viktig for at EU-landene skal få på plass sin nye styringsmekanisme. Polen, Tsjekkia og Irland er de andre EU-landene som ennå ikke har godkjent Lisboa-traktaten. Irland avviste traktaten i en folkeavstemning i fjor, men skal i oktober på ny ta stilling i en ny avstemning. I Polen og Tsjekkia er ratifiseringen ennå ikke godkjent og undertegnet av landenes presidenter.

Den nye EU-traktaten åpner for flertallsbeslutninger i Ministerrådet, der de 27 EU-landenes regjeringer er representert. Den gir også mer makt til Europa-parlamentet og bedre klagemuligheter for de nasjonale parlamentene. EU får også en egen president som skal representere EU-landene utad.

EU-landene underskrev Lisboa-traktaten i 2007. Den regnes som en utvannet versjon av den såkalte EU-grunnloven, som ble avvist i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Kritikerne kaller Lisboa-traktaten en dårlig kopi av EUs grunnlovsforslag, men uten forslag til nasjonalsang. Forslaget om en ny EU-hymne var et av de grunnlovsforslagene som ble fjernet.

Det tsjekkiske EU-formannskapet er over. Det var morsomt for oss journalister, men et mareritt for politikerne. Nå kommer nøkterne svensker.

Tsjekkia over. EU under. Foto: Vlastula, CC-lisens: by-nc-sa

Badesex, kunstsjokk og politisk blokade har dominert medienes dekning av det tsjekkiske EU-formannskapet det siste halvåret. For oss skandaleorienterte journalister har den tsjekkiske ledelsen av EUs ministerråd (der de nasjonale regjeringene er representert) vært en spennende tid.

Det begynte med den tsjekkiske kunstneren David Cerny som provoserte de andre medlemslandene med en installasjon i bygningen til EUs Ministeråd. Kunstneren fremstilte blant annet Bulgaria som en arabisk stådass. Tyskland var et nett motorveier i en form som kunne minne om nazistenes hakekors. Svenskene var en kjedelig IKEA-pakke. De fleste forsto ironien, men bulgarerne klagde og fikk sin del av installasjonen dekket til.

Så ble statsministeren Mirek Topolanek kastet midt i formannskapet etter en strid i eget parlament. Det er valg i Tsjekkia til høsten og den sosialdemokratiske opposisjonen så ikke ut til å like at Topolanek hadde suksess som EU-leder. I tsjekkisk politikk veksler misunnelse lett med lysten på en heltemodig provokasjon.

Topolanek rakk også å fornærme den amerikanske presidenten Barack Obama ved å omtale hans økonomiske politikk som “veien til helvete” rett før Obama kom til toppmøtet i Praha. Etter sin avgang ble han avbildet i europeiske aviser i intime situasjoner med lettkledde damer på hytta til den italienske statsministeren Silvio Berlusconi. Selv hevdet han bildene var manipulert.

Presidenten Vaclav Klaus har under hele formannskapet strittet imot EU-elitens planer om å få på plass den såkalte Lisboa-traktaten. Den åpner blant annet for flertallsbeslutninger i EUs Ministerråd og fjerner den nasjonale vetoretten. Klaus har alliert seg med britiske og irske integrasjonsskeptikere som håper at en konservativ seier i det neste britiske parlamentsvalget skal velte hele Lisboa-traktaten. Men selv om de ikke klarer alt dette har de fått gjennomslag for at alle land fortsatt skal ha en egen kommisær i EUs regjering – EU-kommisjonen. Og de har fått mange til å tenke nok en gang – over hvor mye integrasjon EU egentlig trenger.

Hvor ille eller gode var egentlig tsjekkerne? Debatten raser. Tilhengerne av Lisboa-trakaten ser tsjekkernes rebelske formannskap som et bevis på at små land ikke lenger makter den store byrden det er å ha et slikt verv.

Men samtidig hilses like “lille Sverige” velkommen som et land som kan dra avtalen i land. Når svenskenes statsminister Fredrik Reinfeldt og utenriksminister Carl Bildt overtar den 1.juli er det to pragmatiske EU-tilhengere som overtar.

Men uten de rebelske tsjekkernes intellektuelle og politiske provokasjoner hadde de ikke vært mer enn vanlige svenske tråkmonser. EU trenger debatt og fremdrift – ikke enighet og stillstand.

Neste sommer slipper du å lete etter ladekabler til mobilen. EU-kommisjonen og mobilprodusentene har blitt enige om en felles standard på ladere. I dag har europeerne over 400 millioner mobiler med 30 forskjellige kontakter.

Kan EU rydde opp i dette rotet? Foto: Mallol

– De mange ulike standardene er omstendelige for forbrukerne og skaper hvert år flere tusen tonn med elektronisk søppel, sa EUs industrikommisær Günther Verheugen og viste frem sine egen kabelsalat under presentasjonen av det frivillige samarbeidsprosjektet.

Hvert år kjøper europeerne rundt 180 millioner nye mobiler – alle med nye ladekabler. Hvor mange som glemmer sine strømkontakter og må kjøpe ny i løpet av året er uvisst, men tallet er stort nok til at mobilbransjen lenge strittet imot prosjektet. Det skulle være teknisk vanskelig å gjennomføre. De to europeiske produsentene Nokia og Ericsson har vært ledende på utviklingen av den såkalte mini-USB-kabelen, men også amerikanske Apple og Motorola og asiatiske LG og Samsung er nå med på fellesstandarden.

Det kan også være penger å spare. Foreløpig gjelder EU-standarden bare i Europa, men bransjeforbunet Digital Europe ser nye muligheter.

– Den europeisk standarden har gode utsikter til å bre seg utover verden, sa Bridget Cosgrave fra Digital Europe på pressekonferansen  i Brussel.

Europeiske forbrukerorgansasjoner har tatt til orde for felles ladestandarder for alle elektroniske produkter. Teknologisk går utviklingen i retning av solarladere.

Med mobil med solarlader slipper du ledninger. Foto: James Morrison, Creative Commons

Vannet på Europas badestrender er renere enn på lenge. Men nå truer ungdommer med mobiler strandidyllen med fyllefester.
Europas badestrender er klare for sommersesongen. 96 prosent av alle strender langs kysten oppfylte EUs krav til rene strender, ved inngangen til sommeren. Men det var før en ny trend dukket opp i sanden – flash-mob-parties.

Det begynte forrige helg da den tyske 26-åringen Christoph var så deppa over at kjæresten hadde dumpet han at han inviterte sine venner på solidaritetsparty på den populære badeøya Sylt.

Stranden på Sylt før mobilstormen

Han sendte ut en strøm med mobilmeldinger for å samle en såkalt flash-mob på stranda. Men gikk det over styr. Over 13000 meldte sin interesse. Over 5000 feststemte ungdommer dukket opp på stranda, skriver nettstedet Spiegel Online (på engelsk).

Flasker og skrot ble liggende og kommunen brukte flere dager på å rydde opp for andre badegjester. Sjekk bildene her...

Ordføreren på Sylt – som selv bare har 20 000 innbyggere å holde styr på, vil nå ha erstatning for forsøplingen. Hun er ikke alene.

I flere europeiske storbyer, også Oslo, har den nye generasjonen av urbangriser blitt et problem. Ungdom, fyll og grillfest er ikke noe nytt. Det er mengdene og teknologien som samler dem i skarer som skaper nye helt nye utfordringer. Ikke minst for små badebyer som forsøker å profilere seg som Kardemomme By. Mot en flash-mob på 5000 hjelper ikke politimester Bastian og et par hjelpere. Da blir det fort flere røvere enn de har plass til  i fengselet.

Soltermisk anlegg (foto: Solar Millennium AG)

Morgendagens europeiske strømforsyning kan komme fra Afrika. 20 europeiske storkonsern vil bruke over 3500 milliarder kroner (400 milliarder euro) på å produsere solstrøm i Sahara-ørkenen. Den fornybare energien som kommer fra soltermiske anlegg skal dekke 15 prosent av Europas strømforbruk.

Det er tyske storkonsern som Siemens, RWE, Deutsche Bank og Munich Re som nå har kunngjort sin deltagelse i det såkalte Desertec-prosjektet. Flere andre selskap vil offentliggjøre sin deltagelse innen 13. juli da selskapet skal ha sitt offisielle grunnleggelsesmøte i München.

— Vi vil starte et initiativ for å få konkrete byggeplaner på bordet innen to-tre år, sier Munich Re-sjefen, Torsten Jeworrek til avisen Süddeutsche Zeitung.

Prinser og professorer
Milliardprosjektet ble startet som en drøm i 2006, men har de siste årene fått stadig mer oppslutning fra sentrale politikere og ledende forskere i EU. Planen er å lage et nettverk av solstrømanlegg fra Mauretania i vest til Jordan i øst. Prosjektet støttes også av 20 Nobelpris-vinnere og den økologiske tenketanken Roma-klubben der den norske BI-professoren Jørgen Randers har vært medlem.

• Nei til statlig sensur.
• Uhindret adgang til offentlig informasjon.
• Journalistenes kilder skal beskyttes mot overvåkning.
• Private bedrifter må ikke bruke økonomisk press for å endre journalistisk innhold.
• Journalister må få uhindret adgang også til informasjon i andre land.

Det er noen av punktene i et EU-charter om pressefrihet som nylig ble undertegnet av redaktører og journalister fra 19 EU-land. De fleste punktene er selvfølgelige og ukontroversielle i majoriteten av medlemsland, men slett ikke i alle. Igår ble charteret presentert i Brussel. Charteret er i alle fall det første europeiske forsøket på å finne en felles standard. Og initiativet kom fra journalistene selv — nesten uten at politikerne blandet seg inn. EUs kommissær for informasjonssamfunnet, Viviane Reding, hilser tiltaket velkomment.

Språklig søppel. I Berlin bruker byens renovasjonsvesen et latinsk ordspill på søppelbøttene for å nå byens flerkulturelle befolkning. (foto: Dag Yngland)

Valg er vanskelige nok når du ikke forstår politikernes budskap. Men umulige når du ikke en gang forstår deres språk. Derfor er denne ukens Europa-valg en nasjonal affære. 375 millioner velgere i de 27 EU-landene skal velge 736 representanter til det nye Europa-parlamentet. Men valgkampene handler om hjemlige forhold.

For EU har 23 offisielle språk. Europas største morsmål — russisk — er ikke en gang med på listen. Det mest forståtte språk i EU er engelsk. Men i antall morsmålstalende ligger engelsk etter både tysk og fransk (12 prosent og 11 prosent av EUs 500 millioner innbyggere), ifølge Eurostat. Men to tredeler av alle EU-papirer offentliggjøres først på engelsk. Det irriterer både franskmenn og tyskere. Og spanjoler og italienere. Men engelsk har tyngde i antall land som har det som annetspråk — fra Nederland og Skandinavia til Baltikum og Tsjekkia.
(more…)