Europabloggen.no

Graven der alle trodde Rosa L. lå (foto: oaø)

Hadde du en en bestefar som var kommunist? En mor som fortsatt er 68er? Eller kanskje en ung polsk kjæreste født da fagforeningen Solidaritet streiket ihjel sovjetimperiet? Da er dette uken for en omskrivning av europeisk historie.

Det har vært tøffe dager for de rettroende på venstresiden i europeisk politikk. I helgen hevdet tyske leger at de kan ha funnet liket av sosialistlederen Rosa Luxemburg. Ikke der de troende kommunistene trodde hun var — i en æresgrav  i Øst-Berlin, men  i kjelleren på universitetssykehuset Charite. Millioner av kommunister og sosialister har avlagt den offisielle graven i Øst-Berlin et pliktbesøk, men de kan altså ha valfartet til feil dame.
(more…)

Alle snakker om finanskrisen. Men kjenner du noen som er virkelig hardt rammet? Arbeidsløs, husløs, venneløs? Ute på gata? Ikke ennå, kanskje, men det kan snart bli verre. Før det blir bedre.

Kjenner du ingen som er rammet av finanskrisen? Nå kan du bli husløs, arbeidsløs og venneløs på nettspillet "Uteligger" (Foto: "Pennergame")

I USA bringer mediene allerede reportasjer om suppekjøkken for de fattige og tidligere middelklasseborgere som nå bor i telt. I Europa er situasjonen så langt mindre dramatisk. Rundt 15 prosent av den amerikanske befolkningen er uten sykeforsikring eller sosialt nettverk når de mister jobben. De fleste europeiske land er organisert etter velferdsstatsmodellen der alle landets borgere har krav på et minstemål av hjelp.

Men også den europeiske modellen er under press. For arbeidsløsheten stiger og antallet som trenger støtte stiger. Denne uken kom Det internasjonale pengefondet IMF med en uvanlig dyster økonomisk prognose for Europa. USA – landet der finanskrisen startet – vil oppleve en nedgang i den økonomiske aktiviteten på -2,8 prosent i 2009 før det stabiliserer seg i 2010.

Men Europa vil få det enda verre. Verst rammet er EUs økonomiske motor – Tyskland. Der venter IMF en nedgang i den økonomiske aktiviteten på 5,6 prosent i år. Andre store EU-land rammes mindre hardt – Frankrike med minus tre prosent, Storbritannia med minus 4,1 prosent og Italia med minus 4,4 prosent. For den såkalte eurosonen – de 16 landene som har euro som valuta – venter IMF en nedgang på 4,1 prosent. Dette er den verste nedturen i de europeiske økonomiene siden den annen verdenskrig, men på overflaten er det lite som tyder på “amerikanske tilstander” med en flom av husløse på gatene.

Men det kan fort endre seg. Tysklands viktigste prognoseinstitutter kom i går med enda dystrere utsikter. De tror  den økonomiske aktiviteten vil falle med seks prosent i inneværende år. Det vil gi over en million nye arbeidsløse innen utgangen av 2010, tror instituttene IW, Ifo, RWI, og IWH.

Tysk fagbevegelse advarer mot sosial uro av typen man har i Frankrike. Der har oppsagte arbeidere tatt  toppsjefer som gisler for å forhandle frem nye løsninger for bevaring av arbeidsplassene. I uken som var toget streikende franske arbeidere fra dekkfabrikken Continental bokstavelig talt til Hannover for å støtte sine tyske arbeidskolleger. I begge land truer Continental med å legge ned fabrikker på grunn av krisen. 

Det er denne bølgen av nedleggelser og oppsigelser som vil rulle over EU de neste månedene. Om ikke politikerne får grep på krisen. Den neste uken vil trolig gi oss mange negative nyheter. Da legger de store europeiske bankene og industriselskapene frem tall for første kvartal. Bilfabrikker som Renault og Daimler, banker som skandalebanken Hypo Real Estate vil sette tall på elendigheten som rammet industri og finanssektoren i vinter.

Den gode nyheten er ifølge økonomene at det verste er bak oss. I alle fall for bedriftene. En av grunnene til at næringslivet i Tyskland, Italia og Øst-Europa er særlig hardt rammet av krisen er at disse landene er særlig eksportavhengige. Og den internasjonale handelen er hardt rammet av krisen. Rike amerikanere, kinesere og arabere kjøper ikke lenger like mange lekre vesker og sko fra italienske familiebedrifter eller tyske sportsbiler fra Porsche og Mercedes. Østeuropeiske land som leverer deler til denne produksjonen lider også. Land som Polen, Romania og Bulgaria merker også at etterspørselen etter deres tallrike arbeidskraft er blitt mindre i byggebransjen i land som Irland, Storbritannia, Spania og Hellas.

Det er også tegn på at politikerne har grep og faktisk har lyktes med noen av sine gode ideer. I Tyskland har den såkalte vrakpanten for biler vært en stor suksess. Du får over 20 000 kroner for å vrake din gamle bil og kjøpe en ny og over en million bileiere har benyttet seg av tilbudet. Det har gitt bilindustrien et løft, trolig reddet produsenten Opel fra konkurs og økt antallet nyregistreringer med en tredel, mens det i andre land uten slike ordninger (Spania og Storbritannia) er falt med en tilsvarende andel.

Vrakpant-ideen er overtatt av næringslivet. Mange tyske varehus og butikker tilbyr nå sin egen private “vrakpant”. Om du leverer inn din gamle sykkel, sofa eller sitronpresse og kjøper en ny – får du en pengesum utbetalt som symbolsk bonus. Nød lærer naken kvinne å spinne – het det en gang – trolig i forrige depresjon på 1930-tallet. Nå lærer nøden næringslivet å vrake og vinne.

Her i Berlin er det foreløpig ikke flere arbeidsløse og husløse enn vanlig, men de kreative klasser har funnet sin måte å takle krisen på. Noen lyse datahoder har laget computerspiller “Uteligger” (på tysk “Pennergame”). Det starter der vi er nå. Du er arbeidsløs, husløs og dama har dratt sin vei. Nå gjelder det å jobbe seg opp fra gatenivå ved å plukke flasker, samle sneiper og spille trekkspill på T-banen. Eneste trøst er et kjæledyr. Du starter med en fisk. Flere hundretusen spillere er allerede hektet på nettspillet om husløse. Og målet? Du kan bli rik og berømt og få tilbake jobb, hus og dame. Og når du helt til topps blir du invitert til en gratis øl på terrassen hos forbundskansler Angela Merkel!

AUDIO: Lytt til/last ned Dag Ynglands radioinnslag om dataspillet Pennergame, sendt på Radio Norge i dag (mp3-format, 2 MB).

Israel-talen til Irans president Mahmoud Ahmadinejad under FNs rasismekonferanse i Genève mandag ettermiddag avslørte EU-landenes store svakhet. Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre måtte redde Europas ære.

Jonas Gahr Støre forsvarte det frie ord for Europa.

I talen omtalte den iranske presidenten Israels regjering som et grusomt, undertrykkende og totalt rasiskt regime. Han anklaget også Israel for folkemord på grunn av behandlingen av palestinerne. Men i stedet for å komme med motargumenter, latterliggjøre eller demonisere slik det er vanlig i demokratisk debatt, valgte Vestens representanter å gi avkall på det frie ord og forlate salen. Feigt!

USA og Israel dukket ikke opp på konferansen i det hele tatt.

I stedet for å slå til med retorisk kraft, beskrive konflikten mellom Israel og palestinerne fra et mer differensiert ståsted og heller fortelle verden om det iranske regimets overgrep mot eget folk, valgte EUs representanter å demonstrativt forlate salen. President Ahmadinejad fikk akkurat den forestillingen han ønsket seg. Hans vestlige kritikere paraderte ut foran TV-kameraene i salen. For et hjemlig iransk publikum så de ut som dansende marionetter foran Ahmadinejad på talerstolen.
EU-landene klarte heller ikke å holde en felles linje. Av de 27 medlemslandene var det bare fem som på forhånd boikottet konferansen – Tyskland, Italia, Polen, Nederland og Luxembourg. De høstet kritikk i ettertid.

– Bare den som deltar kan ha noe å si, mente Østerrikes utenriksminister Michael Spindelegger.
Blant de EU-landene som var representert i salen, forlot de fleste representanter salen under Ahmadinejad s tale . EUs evige utenrikspolitiske problem -mangfoldet – ble åpent demonstrert. Dette mangfoldet som ofte er en styrke, ble denne gang en svakhet.
Den europeiske ytringsfrihetens ære ble reddet av den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre. Den avslepne og i Europa nokså anonyme norske utenriksministeren fikk endelig en plattform. Som første taler etter Ahmadinejad tok mannen fra “Utenforlandet” et oppgjør med iranerens talen og omtalte den som en del av den iranske valgkampen før valget i sommer. Støre beklaget at Ahmadinejad fikk sin opptreden.

Støre var hakket bedre enn denne klovnen som forsøkte å forstyrre seansen, men langt bedre enn sine tause EU-kolleger.

Obama på talerstolen i Berlin 24/7-08 (foto: jonasclemens. CC-lisens: by)

Obama skapte en magisk stemning da han besøkte Berlin under valgkampen i fjor sommer. Nå er han president og på sin første tur til Europa. Men har han EUs telefonnummer?

Det var en varm og vakker sommerkveld i Berlin i fjor da Barack Obama tok en sjanse. Han holdt valgmøte i “Old Europe”. Og se — europeerne elsket ham og møtte frem i hundretusener i den lune sommerkvelden. Enda valget sto på den andre siden av Atlanteren (her kan du høre et kort utdrag av talen (mp3).
(more…)

Stadig flere er sinte på grådige sjefer.

Finanskrisen har fått bedriftsledere til å fortvile over kredittørken og ansatte til å rase over arbeidsplassene som forsvinner. Nå er det tegn på at krisen har nådd mobben i gata. Banksjefer og finansakrobater lever ikke lenger sikkert. I USA og Europa trues de med vold, kidnapping, rasering av eiendom og reiseforbud.

I USA har debatten om gigantbonusene i det havarerte forsikringsselskapet AIG vært en gjenganger i TV-shows. Programledere som Stephen Colbert og Jon Stewart svinger høygafler og lar en rasende mobb løpe gjennom studio. Senator Chuck Grassley har oppfordret AIG-sjefene til å ta sitt eget liv i stedet for bonusene på drøye 218 millioner dollar etter at aksjekursen er falt med 99 prosent og selskapet måtte reddes av staten. Ingen har klaget på forslaget.
(more…)

Mirek Topolanek, statsminister uten tillit (foto: oaø, CC-lisens: by-nc)

EU er igjen i “krise”. Denne ukens regjeringskrise i lille Tsjekkia ryster EUs elite. Og bringer ut det beste og det verste i Prahas politiske kultur. Tvilen. Og småligheten.

Denne uken tapte den tsjekkiske regjeringen til statsminister Mirek Topolanek en tillitsavstemning i det tsjekkiske parlamentet. Landet som dette halvåret styrer EUs formannskap, har dermed formelt sett ingen regjering. EU-formannskapet har dermed ingen leder. Selv om Topolanek trolig vil fortsette å regjere i et forretningsministerium inntil en ny regjering er på plass. Det er ikke så dramatisk. EU har hatt flere regjeringsskifter i land med løpende formannskap — senest i Italia i 1996 og i Danmark i 1993.

Men det er dramatisk — sett fra Brussel. Fordi det skjer i Tsjekkia. Landet er sammen med Irland kjernen i motstanden mot den såkalte Lisboa-avtalen. De to EU-rebellene er de to eneste EU-land som ennå ikke har ratifisert denne reformpakken. Lisboa-traktaten er en lettversjon av den såkalte EU-grunnloven som ble nedstemt i Frankrike og Nederland i 2005. Avtalen skal gi mer demokrati og bedre styring i et utvidet EU med 27 medlemmer. De folkevalgte i Europa-parlamentet skal få mer makt. Men irene sa nei i en folkeavstemning ifjor. Nå skal de få en “ny sjanse” i en folkeavstemning i sommer.
(more…)

Geländewagen i vinterskrud. Kunne Mercedes vært norsk?

Det burde vært et sjokk for tysk næringsliv. Arabiske oljesjeiker blir største eier i bilfabrikken Mercedes. Men nei, investorene fra Abu Dhabi som denne uken sikret seg 9,1 prosent av aksjene i industrigiganten Daimler ble hilst som venner. Kapital er mangelvare i finanskrisen og en stor og langsiktig eier i moderselskapet til Mercedes ble hilst velkommen.

Oppkjøpet kan hindre fiendtlige overtakelser av andre “nye rikinger”. Kinesiske og russiske statsfond er nemlig også på jakt etter vestlige industriteknologi om dagen. Ved å kjøpe seg inn i Vestens selskaper kan de skaffe seg innpass i EUs og USAs indre markeder. Men det europeerne frykter mest er at rivaliserende industriland med autoritære styresett som Russland og Kina kan tappe europeiske selskap for teknologi.
(more…)

EU-toppmøtet i Brussel besluttet i går å lansere den omstridte konjunkturpakken på 5 milliarder euro. Den omfatter tiltak innen landbruk, energi og datalinjer.

Den viktigste delen for Norge er på energisiden, der EU vil støtte byggingen av gassrør og strømledningsprosjekter som skal binde medlemslandene tettere sammen. Målet er bedre forsyningssikkerhet, energi fra flere kilder og mer konkurranse i energimarkedet.

De viktigste skandinaviske prosjektene som får støtte er:

• Skandled-gassledningen fra Nordsjøen til Sverige-Danmark-(Tyskland-Polen)
• Krügers Flak — vindpark og kabler i havområdet mellom Danmark, Sverige og Tyskland.
• Strømkabler mellom Sverige og de baltiske landene.

EU Observer har flere detaljer.

Etter press fra tyskerne ble prosjekttiden begrenset til to år. Det betyr at prosjekter som ikke er godkjent og igangsatt innen denne tidsrammen, ikke får penger etter 2010. Tyskland, som er den største bidragsyteren i EU-systemet, ville ha den såkalte “solnedgangsregelen” for å hindre at bevilgede penger ble liggende i EU-systemet utover 2010.

Hitler-kortet er slutten på alle seriøse debatter

Det er lett å trekke Hitler-kortet i en debatt, men det er ikke ufarlig. For slemmingen Hitler kan slå alle veier. Det har Høyres Per Kristian Foss fått erfare denne uken etter at han i en debatt med Fremskrittspartiets Siv Jensen om den angivelige islamiseringen av Norge – sammenlignet fremskritternes frykt for islam med nazistenes angrep på den jødiske minoriteten i Europa mellomkrigstiden.

I alle fall var det slik  Siv Jensen tolket Foss.

Men Hitler-logikk er ikke noe nytt. Den har faktisk sin egen lov. Den amerikanske internetteksperten Mike Godwin laget den allerede i 1990 – i nettets barndom. Godwins lov går ut på at jo lenger en debatt på nettet varer jo større er sannsynligheten for at noen trekker Hitler-kortet.

Hitler-argumentet går som følger. Du gjør noe som Hitler og hans nazister gjorde – altså er du like slem som Hitler. Og alle vet at han var verdenshistoriens slemmeste. Han startet en verdenskrig og forsøkte blant annet å utrydde jøder, sigøynere, psykisk syke og homoseksuelle. Nærmere 50 millioner mennesker mistet livet på grunn av følgene.

Hitler-argumentet kan brukes til det meste. Du kan for eksempel vise til at Hitler hatet sigarettrøyk – og vise til at ikke-røykere også har slike hitlerske trekk, fordi de vil forby folk å røyke på offentlig sted. Hitler var også vegetarianer så om du liker kjøtt kan du hevde at de som bare spiser grønt, har like ekstremistiske trekk som Hitler.

Slik Hitler-logikk har sitt eget latinske navn – Reductio ad Hitlerum.

På norsk burde det kanskje kalles “Hitling”? Det er i alle fall et farlig våpen. For om man retter det mot noen kan det like godt skyte tilbake. Ifølge Aftenposten er det nå Siv Jensen som bykser frem i meningsmålingene etter å ha brukt Hitler-kortet mot Per-Kristian Foss. Eller var det Foss som brukte det mot henne?

Hitler og Holocaust er et hett tema – ikke bare i Norge.

Selv 70 år etter den annen verdenskrig kan Hitler-kortet  true noen av verdens mektigste. For eksempel  Pave Benedikt XVI . Han forsøkte i all stillhet å forene noen sære avspaltede biskoper med moderkirken. Det han glemte å sjekke var Hitler-kortet. For den britiske biskopen Richard Williamson som oppholdt seg i Argentina var en av dem som fornekter at seks millioner jøder ble myrdet av nazistene i Holocaust. Er han nazist? Vet ikke, men i det mediene tok tak i Hitler-kortet var både han og paven i en håpløs omdømme-situasjon. Paven beklaget og Williamson måtte forlate Argentina med en truende knyttneve mot TV-fotografene.

En annen beryktet brukere av Hitler-kortet  er den tyske advokaten Horst Mahler. Denne uken ble han dømt til seks års fengsel for å ha utbredt materiale som fornekter Holocaust. Han ble fraktet rett fra rettsalen til fengselet p.g.a fluktfaren.

Han startet som 68-er og revolusjonær som ville ta et oppgjør med foreldregenerasjonens rolle under Hitler. Han var grunnlegger av den venstreorienterte terror-organisasjonen Rote Arme Fraktion og forsvarte flere av medlemmene der i rettsaker. De siste ti årene har Mahler beveget seg over til den andre politiske ytterlighet og markert seg med høyreekstremistiske standpunkter. Nå bruker han Hitler-kortet for å få oppmerksomhet om sine anti-jødiske synspunkter.

Men hvorfor har Hitler-kortet en slik makt? Ville det ikke være bedre å ignorere folk som sier noe så dumt som at Holocaust ikke fant sted? Gir man dem ikke uønsket oppmerksomhet? Det er vanskelig å si. Men når man ser på hva Hitler og høyreekstreme over hele Europa klarte å stelle i stand etter bare 12 år ved makten (1933-45) er det grunn til å ta dem alvorlig. Men ikke spille Hitler-kortet i utide.

Det går mot tøffere tider for dem som lever av å gjemme bort andres penger. I Sveits for eksempel..

EU-landene vil nå ha strengere regler for hedgefond, rating-agenturer og banksjefer. I helgen møttes lederne for de største EU-økonomiene i Berlin.  

Gordon og Angela i Berlin (foto: oaø. CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Finansmarkedene skal bli mer åpne for innsyn. De skal kontrolleres bedre av stater og internasjonale organisasjoner. Banksjefer skal ta ansvar for egne feil. De skal heller ikke kunne  forsyne seg av opsjoner, bonuser og andre godsaker før de har skapt varige verdier. Men hvordan?

Regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ser skatteparadisene som roten til  mye av det onde ved finanskrisen. Sveits, Lichtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er de europeiske utskuddene. Problemet med skatteparadisene er at de er blitt pirathavner  for fluktkapital og næringsliv med noe å skjule. Med slike piratreir midt i blant oss er det stadig vanskeligere å kontrollere økonomien i en globalisert økonomi. 

- Blir Sveits korrumpert av å være skatteparadis, spør forfatterne Werner Vontobel (t.v.) og Viktor Parma (t.h.)

De to sveitsiske forfatterne Werner Vobotel og Victor Parma kjenner sitt hjemland som økonomi- og politikkjournalister. De har fulgt skatteparadisets historie fra 1.verdenskrig da Sveits ble en nødhavn for kapitalflukt fra de krigførende naboene Tyskland, Frankrike og Italia — til våre dager da Alperepublikken er blitt alle skatteparadisers mor. Sveits er fortsatt første og største mål for kapital på flukt. Jeg møtte Vobotel og Pama da de presenterte boken sin i Berlin (før den kommer i hjemlandet — der de to ikke er så velkomne blant maktpersoner). 

— Sveits som land blir intellektuelt korrumpert av at politikere og næringslivsledere bruker så mye tid og krefter på å lokke utenlandsk kapital til landets banker, mener Vontobel.

— Sveits får stadig større problemer med å forsvare diktatorer og skatteflyktninger som putter pengene sine i sveitsiske banker. USA og EU øker presset mot landet for å utlevere informasjon som egentlig skal være beskyttet av bankenes hemmelighold, mener Parma.

I forrige uke fikk amerikanerne presset sveitsiske myndigheter til å gi informasjon om amerikanske kunder som “kan ha unndratt skatt” til en verdi av over 100 millarder kroner. Aksjonen sees som et gjennombrudd i kampen for å tørke ut skatteoasene. Det markedsliberale USA er ikke redd for å blåse til angrep. Nå kommer de engstelige markedsskeptiske europeerne etter. 

Finanskrisen har mange utslag.