Europabloggen.no

No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

(more…)

Klar for valg. EU-parlamentets president Jerzy Buzek vil gjerne ha nasjonale valg av EU-kommisærer. Foto: Marian Siedlaczek/CC

Bør EU bli mer show? Bør kandidater til EU-poster grilles og velges som politikere til nasjonale verv? Presidenten i EU-parlamentet, polske Jerzy Buzek, er i alle fall ikke fremmed for ideen. Under et foredrag på universitetet i Berlin denne uken lanserte han tanken om nasjonale valgkamper for å fremme sitt lands EU-kommisær.

Det er i så fall et brudd med tidligere praksis om å la medlemmene av EU-kommisjonen (EUs “regjering” på vegne av medlemslandene) bli utnevnt av egen nasjonal regjering, ha minst mulig nasjonalt særpreg og helst representere den heller grå og diffuse “euro-eliten”.

Foredraget i Berlin faller inn i en rekke av kjente personer som med sine såkalte Humboldt-taler har lansert nye politiske ideer. Og i en tid der unge mennesker med spenning følger syngedamer i talentkonkurranser  for Europas Melodi Grand Prix og fotballguttas kvalik for Europa-cupen, men knapt vet et navn på de som styrer verdensdelen, er kanskje ideen ikke så dum…

Norske journalister følger EU på toppmøte i Brussel i 2009. Fra høyre Ketil Wiedswang, Dagens Næringsliv, Jarle Håkonsen, NRK, Trygve Mellvang-Berg, NTB, Einar Hagvaag, Dagbladet og Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen og Einar Hagvaag, Dagbladet. Nå er det snart bare Skjøtskift igjen. Foto: Dag Yngland

Stortinget åpner kontor i Brusssel, fortalte NTB og  TV2 i helgen. Begrunnelsen er behovet for å følge med på hva som skjer i EU-hovedstaden. Der blir allerede de fleste norske lover til – i form av EU-direktiver vi innfører via EØS-avtalen.

Morsomt at norske parlamentarikere også finner arbeidet i Brussel interessant. De vil finne mange gamle og nye venner der. Se listen over hvem som gjør hva her. Dessverre for journalistene blir et stadig færre av dem. De fleste er pendlere (inklusive undertegnede – fra Berlin). Dagbladet og Dagens Næringsliv er blant dem som nylig har lagt ned sine kontorer i byen.

De er heller ikke de eneste. Pressekorpset i Brussel er blitt dramatisk mindre under nedskjæringene som har rammet mediene etter finanskrisen. Utenriksministrene i de 27 EU-landene har også fått mindre å gjøre etter at Lisboa-traktaten ga mer makt til EUs parlament og Ministerråd. Når regjeringssjefene møtes til toppmøte denne uken har de ikke lenger automatisk rett til å være med på møtene. Regjeringssjefene kan velge den ministeren som er mest aktuell. Den nye situasjonen fikk nylig utenriksministrene til å samles på seminar i Finlands utmark for å tenke over sin nye rolle. For når selv Stortinget i et utenforland rykker inn er vel EU blitt innenriks?

Kamp. Kvinner i EU tjener fortsatt mindre enn menn etter 100 års kamp for like rettigheter. Tegning: CC/Elfwood

Kvinner i EU lever lenger, jobber mindre og tjener fortsatt mindre i samme jobb enn europeiske menn. Men finanskrisen har ført til en endring i 2009. For første gang er menn hardere rammet av arbeidsledighet enn kvinner, viser en fersk statistikk fra Eurostat i anledning kvinnedagen.

Les mer om jobbing, levealder, internettbruk og annet fra kvinnefronten her;

Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs

Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.

Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener  de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.

Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.

Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

(more…)

Frynsete rykte. Den økonomikse krisen i Hellas truer euro-valutaen og EU-samarbeidet, men grekere flest sliter med korrupsjon i dagliglivet. Foto: CC-Android.

Det er deilig å være norsk i Hellas. Sol, sjø og deilig mat. Sommerferie!

Men bak feriefasaden er dagliglivet dystrere. Mange grekere sliter med å få gjort selv de enkleste ting i et håpløst byråkrati.

Nytt førerkort? Ikke i dag. Prøv neste uke.

Tillatelse til å drive hotell? Bare kjør i vei. Ingen vil spørre deg likevel.

Bestemor på sykehus? Gi legen en skjerv så hun ikke havner bakerst i køen.

Skrekk-eksemplene er mange fra venner og bekjente i Hellas. Men nå er de også dokumentert. Anti-korrupsjons-organisasjonen Transparency International har regnet ut hvor mye gjennomsnittsgrekeren betaler i korrupsjon per år.

Prisen i offentlig sektor (førerkort, byggetillatelse, hjelp i sykehuskø) var i 2009 1355 euro (10 934 kroner) – en liten nedgang fra året før (1374 euro eller 11 088 kroner. Ferielandet er dermed et av de mest korrupte i EU.

Ifølge avisen Die Welt, som offentliggjorde rapporten, er “fakelaki” trolig mer utbredt i landet enn målingen viser. Begrepet “fakelaki” betyr egentlig “liten konvolutt” og betegner den vanligste formen for bestikkelse i Hellas.

(more…)

Det lysner på Island. EU vil ha landet som medlem, men islendingene ligger på været til finanskrisen er løst. Kanskje kan bytte av gjeld mot tilgang til naturressurser bli løsningen. Foto: Extreme Island

EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.

Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.

Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP – verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.

(more…)

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

(more…)