Norsk reporter i Berlin og Brussel. Dekker europeisk økonomi, politikk og showbiz. Jobber for TV2 Nyhetskanalen, Radio Norge, og skandinavisk fagpresse.
EUs nye "utenriksminister" Catherine Ashton får ta den første støyten for den nye kommisjonen under høringen i EU-parlamentet i dag. Foto: European Parliament
Idag starter Europa-parlamentet høringen av de foreslåtte medlemmene til den nye EU-kommisjonen. Førstekvinne ut er Baronesse Cahterine Ashton. Lady Ashton er foreslått som EUs nye høyrepresentant – jobben som i praksis skal være EUs nye utenriksminister. Valget av Ashton er blitt kritisert, fordi hun har relativt lite erfaring både med EU og med utenrikssaker.
Det er i alt 26 kommisærer som skal godkjennes for jobben i den nye “EU-regjeringen” – eller kommisjonen som den heter siden regjerer på vegne av de 27 medlemslandene. 13 av kommisærene var med i den forrige som også ble ledet av kommisjonspresident Jose Manuel Barroso.
Han er allerede godkjent av medlemslandene som ny kommisjonsleder. Europa-parlamentet kan formelt sett ikke nekte enkeltkommisærer jobben – bare si nei til hele kommisjonen. Men ved forrige valg i 2004 la parlamentet press på kommisjonen og hindret ansettelsen av en italiensk kommisær på grunn av hans negative syn på homofile. En ungarsk kandidat ble trukket tilbake etter at han i utspørringen viste lite kunnskap om det som skulle bli hans fagfelt som energikommisær.
Høringene av kommisærene vil foregå frem til den 26.januar da kommisjonen skal være utnevnt.
Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland
Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.
Spanias utenriksminister, Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….! EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.
Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.
Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.
EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.
– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.
De to erfarne politikerne er ikke verdens beste venner etter harde politiske basketak om EUs budsjett de siste årene. Blair vil som briter flest ha rabatt på medlemsavgiften og minst mulig innblanding fra byråkratene i Brussel.
Truer EU sandslottene? Foto: Coir/Creative Ireland
Da skal du ta turen til Irland om dagen. Fredag er det folkeavstemning om den såkalte Lisboa-traktaten — en slags EU-grunnlov som vil fjerne de enkelte landenes vetorett, åpne for flertallsbeslutninger og skape den politiske posten EU-president. Avtalen er godkjent av parlamentene i alle de andre EU-landene, men Irland er det eneste landet som må ha folkeavstemning i tillegg.
Du skal ikke gå langt inn på en irsk pub før du møter tvil og skepsis. I går fikk jeg en lang leksjon av en mann langt nede i sin brune Guinness nummer fire eller fem. Ølet skummet og han frådet. Over rumenere og russere som han mente herjer og plyndrer landet og voldtar irske damer.
— Slikt har aldri skjedd i Irland før, sa han.
— Men de norske vikingene var heller ikke så høflige da de kom røvende og ranende for 1000 år siden, sa jeg.
— Nei, de hadde ikke på langt nær oppførst seg så ille, mente mannen som helst ville gjenforene Nord-Irland med den irske republikken og kaste ut alle andre.
— Vi er en øy!
— Og vi har slåss for vår frihet!!
_ Og vi gir ikke fra oss det til noen dumme, dresskledde duster i Dublin eller Brussel!!!
Før han viste meg veien til nabolagets beste pub og takket høflig for samtalen.
Speak english? Nein Danke! Vinneren av det tyske valget, den høyreliberale tyske politikeren Guido Westerwelle vil ikke snakke engelsk på tyske pressekonferanser. Dagen etter valget ble han spurt av en britisk journalist om han ikke kunne svare på et spørsmål på engelsk.
_ Nei, sa Westerwelle, dette er Tyskland!
Det var et brudd på internasjonal presseetikette. Av en eller annen grunn får britiske og amerikanske journalister de fleste politikere med på denne øvelsen i internasjonalisering. Å snakke et slags engelsk er blitt beviset på at du er utdannet, global og åpen for verden – selv om ganske mange stotrer ubehjelpelig. De sliter med lange ord og trykk på stavelse i dette vanskelige verdensspråket. Og de gjør seg dummere enn de er. Språk er også makt.
Solnedgang over sosialdemokratene - midt i finanskrisen. Foto: Dag Yngland
Angela Merkel fortsetter som kansler etter helgens parlamentsvalg i Tyskland. Den nye regjeringen består av Merkels konservative kristeligdemokrater og markedsvennlige liberale. Merkels regjeringspartner gjennom de fire siste år, sosialdemokratene, fikk sitt verste resultat noensinne. Resultatet føyer seg inn i rekken av nederlag. Snart er det bare Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet igjen.
Midt i finanskrisen sliter sosialdemokratene over hele Europa. Da den siste økonomiske oppgangen startet i 2000/01 hadde venstresiden regjeringsmakt i to av tre EU-land. Et tiår senere styrer de bare i Storbritannia, Spania og Portugal. (se kart). Britene går til valg neste år med gode sjanser for en konservativ maktovertakelse. Den spanske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero sitter trygt frem til valget i 2012. Hans portugisiske kollega, Jose Socrates, ble sterkt svekket og mstet flertallet i helgens valg, men vil trolig fortsette i regjering.
Men hvorfor får sosialdemokratene skylden for finanskrisen? Så enkelt er det ikke. Men venstreorienterte velgere er mange steder så rasende over finanskrisens virkninger at ansvarlig sosialemokrati blir for vassent. Venstresiden går mot venstre. Slik sett er de tyske velgere et godt eksempel. De strømmer til miljøpartiet De grønne og det populistiske venstrepartiet Die Linke som inkluderer restene av det østtyske kommunistpartiet som bygget Berlin-Muren. De tidligere undertrykkerne av frihet lover nå kamp mot kapitalen – av mange på venstresiden sett på som de nye undertrykkerne. (more…)
Den tyske valgkampen avsluttes denne helgen. Kansler Angela Merkel ser ut til å kunne fortsette som tysk regjeringssjef etter det mange betegner som en av de kjedeligste valgkamper i manns minne. Men så kom det en kvinne til…
For kjedsomhet gjør kreativ. Særlig unge velgere har brukt nett, video og Twitter på en nyskapende måte i valget.
Eksempel 1. Fordi det ikke er lov å offentligjøre offisielle meningsmålinger den siste uken før valget — har nettfolket laget sin egen uoffisielle side . På twittip.de kan du tvitre ditt eget stalltips. Når mange nok andre gjør det har du en nyskapende — og kanskje — nøyaktigere måling.
Eksempel 2. De to hovedmotstanderne i valget — Angela Merkels kristeligdemokrater og de sosialdemokratiske utfordrerne — har sittet i samme regjering i fire år. Derfor er kritikken av felles innsats minimal og valgdebatten blir kjeeeeeedelig!
Reaksjonen ytrer seg gjennom yeah-yeah-folket! Grupper med mest unge velgere som bruker Twitter, sms og nett til å samles på valgmøter. De improviserte treffene — såkalte flash-mobs — hyller for eksempel kandidaten Merkel så til de grader med sine Yeah! Yeah!-rop at selv politikerne føler det er pinlig med så mye enighet. Utroperne sier de ikke har noen mening med sin begeistring utover å skape interesse for valget og debatt, men flere av dem skal ha tilknytninger til Piratpartiet, atommotstandere og studentbevegelse.
Eksempel 3. Videovisning. Obama-dama som svermet for den nye amerikanske presidenten i valgkampen ifjor har fått en tysk arvtager. Den 22 år gamle navnløse studenten som vrir og vrikker på seg for å uttrykke sin feminine støtte til den fargeløse sosialdemokratiske kandidaten Frank-Walter Steinmeier har blitt sett av over 100.000 på noen få dager.
— Angela Merkel er for maskulin, synger studinen og ….dessverre feminin… mens hun peker på den homofile lederen for de liberale, Guido Westerwelle. Men gråhårede Steinmeier — han er akkurat helt passe mandig.
Videoen er laget etter mønster av Obama-dama som vakte stor oppsikt i den amerikanske valgkampen i 2007-08.
Om det hjelper? Sosialdemokratiske partier sliter over hele Europa og det må være deilig for dem å være elsket igjen. Så får vi etter valget om det ikke var en ganske plaget kampanje likevel..
I alle fall har det gjort valgkampen mer levende enn i Norge. Men selv der var en oversstadig sjarmerende Jens en nettslager….
Finansmarkedet skal få nytt hus. Taket blåste av det gamle under finanskrisen. Foto.CC/
Finansmarkedet skal få et nytt tak, vegger og grunnmur etter at finanskrisen blåste vekk det gamle. En gruppe økonomiske eksperter har lagt frem fire punkter som skal redde banksjefene fra seg selv.
Når de politiske lederne for verdens 20 største økonomier (G20) denne uken møtes i amerikanske Pittsburgh er de færreste av dem eksperter på økonomi. De styrer land som kontrollerer over 80 prosent av internasjonal handel og verdens økonomiske aktivitet, men de er først og fremst politikere skal skal sikre sitt lands interesser.
Derfor ble det etter det første G20-møtet i London i april nedsatt en ekspertgruppe ledet av “Dr. Euro” – den tyske økonomen Otmar Issing. Han har en fortid som sjeføkonom i tyske Bundesbank og den europeiske sentralbanken ( ESB). Issing var også sjefsarkitekten for innføringen av euro-valutaen for 10 år siden.
Denne uken la han frem fire punkter for å redde finansmarkedene fra seg selv. Finansekspertenes råd vil danne grunnlaget for den politiske debatten på toppmøtet. Men det er politikerne som til syvende og sist må ta beslutningene.
Bokhyllen Billy bør bli det nye målet på internasjonal økonomisk velstand, mener finansjournalisten Kristian Siedenburg. Det ville gjøre Norge til et mer normalt land. Foto: CC/Magnus Bäck
Finanskrisen er avblåst og verdens ledende politikere skal neste uke forsøke å hindre at noe lignende kan skje igjen. Men når de såkalte G20-landene møtes i Pittsburgh i USA bruker de kanskje feil verktøy? Burde de heller bruke Ikeas Billy-bokhylle?
Finansjournalisten Kristian Siedenburg i nyhetsbyrået Bloomberg foreslår å bruke Billy som nytt mål på verdensomspennende konsumpriser. Hyllen er standard størrelse, selges over hele verden og vil avspeile prisnivået i et land bedre enn den tradisjonelle Big Mac-indeksen som i sin tid ble lansert av tidsskriftet The Economist. Problemet med å måle prisnivået via hamburgere er at den virker prisvridende for land med dyre matvarer. Norge er ifølge Big Mac-indeksen et av verdens dyreste land, men ifølge Billy-modellen er Norge midt på treet. Den gjør plutselig Norge billig og sender Israel på pristoppen.
Det vil kanskje glede SVer og finansminister Kristin Halvorsen, men det gir også grunn til ettertanke for økonomer. Hva er det vi måler og hvorfor?
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
