Europabloggen.no

Ny statsminister? Iveta Radicova leder opposisjonspartiet som fikk flest stemmer i det slovakiske parlamentsvalget. Foto: www.radicova.sk

Partiet til statsminister Robert Fico gjorde et godt valg og fikk 12 nye mandater, men koalisjonspartnerne SNS og ĽS-HZDS gikk kraftig tilbake, sistnevnte havnet sågar under sperregrensen.

Fico holder fast på at han ønsker å danne en ny koalisjonsregjering med andre partier, men fire sentrums-høyre partier som tilsammen har 79 av 150 mandater sier de ikke ønsker å samarbeide med ham; det slovakiske folk har gitt de et mandat til å forme ny regjering.

(more…)

13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.

Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.

Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.

Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).

Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.)
(more…)

Etter utvidelsene i 2004 og 2007 har EU 27 medlemsland. Illustrasjon: eu2007.pt

EU-utvidelsene i 2004 og 2007 som ga medlemskap til 12 østeuropeiske land har ikke helt fått de organisatoriske konsekvensene man kunne trodd på forhånd, i følge en ny studie utført ved Comenius University i Bratislava.

Til tross for spesielle interesser i noen policyområder (som energisikkerhet) har ikke de østeuropeiske landene i særlig stor grad klart å bli agendasettere i EU. Heller ikke regionale konstellasjoner som Visegrad-landene har klart å ta initiativ til noen større saker.

Beslutningstakingsprosessen i EU har ikke lidd av utvidelsene, noe mange fryktet på forhånd. I de saker hvor Ministerrådet benytter seg av kvalifisert flertall, stemmer i gjennomsnitt 93,7 prosent av EU-landene for.

I 2009 var det 150 tilfeller hvor kvalifisert flertall ble benyttet. Mens en rekke østeuropeiske land som f.eks. Tsjekkia, Ungarn, Polen og Bulgaria ikke motsatte seg en eneste sak, støttet Storbritannia 88,6 prosent, Østerrike 86 prosent og Danmark kun 74 prosent av sakene.

Forestillingen om at de nye østeuropeiske medlemmene skulle hindre økt integrasjon av EU ser altså ikke helt ut til å holde stand.

Faksimile: Süddeutsche Zeitung Magazin

Tyske Süddeutsche Zeitung hadde i uken som var en reportasje om Norge som hovedartikkel i sitt ukentlige fredagsmagasin.  ”Kein schøner Land” er ført i pennen av Torgrim Eggen, og noen vil kanskje hevde at den er i overkant positiv til Norge som land:

”Norge er bedre, mer moderne, mer verdt å leve i enn ethvert annet land i verden, sier statistikkene. Altså et paradis?” Slik lyder ingressen, som underbygges med henvisninger til oljefond, topping av FNs Human Development Index, tilnærmet likestilling mellom kjønn, sosial ro og tillit, lav arbeidsledighet m.m. Noe som jo er riktig, men å konkludere med at de eneste som lider i Norge er forfattere – hva skal de fylle sine sider med, når alt er storartet? – høres noe pompøst ut, skjønt det er kanskje halvveis ment som en spøk.

Et interessant poeng Eggen bringer frem, er hvor mye vi flyr i Norge. På et tidspunkt var det flere flygninger mellom Oslo og Trondheim enn det var mellom London og Paris. Og i 2008 var tre norske innenriksflygninger blant de 20 travleste rutene i Europa.  Et tegn på sviktende togtilbud?

Jonas Gahr Støre blir brukt som eksempel på at ”likhetsideologien” i Norge står sterkt. Som snobb med utdanning fra fransk eliteuniversitet var han for lite folkelig. Men etter å ha innrømmet hvor godt han synes Pizza Grandiosa smaker, ble han godtatt: ”Slik fikk snobben muligheten til å demonstrere at også han satte til livs søppel, slik som alle andre”. Hvorvidt det er hele årsaken til at folk liker Støre tviler jeg på, men i det minste en artig anekdote.

Illustrasjon: NRK / EBU.

… i hvert fall den delen av Europa som er interessert i Melodi Grand Prix – Eurovision. Nå som årets Champions League-finale er vel overstått og Inter Milan for første gang på 45 år har vunnet Europas gjeveste fotballturnering for klubblag, er det neste store europeiske arrangementet denne ukens musikkfestivitas i Norge.

Norge er antatt å komme blant topp 10, mens Aserbajdsjan og Tyskland står frem som to av de største favorittene. Noe NRK antageligvis er glad for, tatt i betraktning hvor mye det koster å arrangere Eurovision.

Naturlig nok får favorittene en god del spalteplass. Omtalen av aserbajdsjanske Safura i norsk presse har riktignok i stor grad vært redusert til spørsmålet om hvorvidt hun egentlig bare er 17 år.

19 år gamle Lena har i følge Spiegel på få måneder gått fra kun å synge i dusjen til og ha tre topp 5-singler i Tyskland. Retten til å representere hjemlandet fikk hun gjennom å vinne TV-konkurransen ”Unser Star für Oslo”, skjønt alle er ikke imponerte. En tysk kommentator mener engelsken hennes høres ut som om en svensk logoped skulle ha imitert Ali G., og frykter at tusener – om ikke millioner – unge tyskere skal ta etter henne og ende opp med å være like dårlig i engelsk som utenriksminister Westerwelle. Det er med andre ord ikke bare norske Didrik som får kommentarer for engelskuttalen.

Den britiske programlederen Ian Wright har forøvrig laget tre ”count down-program” til årets Eurovision som er å se online.

Felipe González presenterte i helgen rapporten ”Project Europe 2030 – Challenges and Opportunities” i Brussel. González er tidligere spansk statsminister, og har ledet komiteen ”Reflection Group on the Future of Europe”.

I tillegg til å stå over for akutte kriser på kort sikt, vil det kreves stor innsats og reformer på lang sikt for å unngå at Europa blir marginalisert som aktør i et globalt perspektiv, hevdes det:

After 50 years of consolidation, through both deepening and widening, the EU faces a fundamental choice. 2010 could mark the beginning of a new phase for the EU and the next 50 years could be about Europe’s role as an assertive global actor or, alternatively, the Union and its Member States could slide into marginalisation, becoming an increasingly irrelevant western peninsula of the Asian continent.

Den økonomiske styringen må styrkes og finansielle institusjoner reformeres, en bør utarbeide en felles energipolitikk, forbedre arbeidsmarkedspolitikken, løse den demografiske utfordringen, samt ta tak i en rekke andre områder. Og viktigst av alt, det politiske lederskapet må styrkes, ifølge rapporten.

Hele rapporten kan lastes ned fra nettsidene til Det europeiske råd.

Schuman-planen førte frem til Paris-traktaten, som ble underskrevet i 1951 (Schuman nr 5 fra venstre) og opprettet Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Foto: Kommisjonen, referanse P-001321/00-04.

Søndag 9. mai er det 60-årsjubileum for Schuman-planen, som ledet frem til Det europeiske kull- og stålfellesskapet. En gruppe medarbeidere ved European Policy Centre har i anledning jubileet utarbeidet en Schuman-erklæring for det 21. århundre. Europeisk integrasjon har i deres syn vært en lang suksesshistorie frem til nå, med fred, solidaritet og velstand. Men nye utfordringer krever nye tiltak:

“In global terms, the EU and all its members are in relative decline – politically and economically. (…) Without change, the old continent is doomed to gradual marginalisation and irrelevance. Economically, the members of the EU have promoted and profited from market integration and globalisation. But Europe’s economic and social model is threatened. The effects of the global crisis, growing competition from developed and developing countries, resource scarcity, the increasing complexity of national and transnational security risks, demographic trends, public finance imbalances and climate change can only be effectively addressed at the EU level.”

(more…)

Illustrasjon: BBC.

BBC har på sine nettsider lagt ut en “Election Party Pack” som kan være med på å gjøre valgnatten til en lystig affære.

Første forslag er en lettere modifisert versjon av velkjente Hangman, nemlig “Hung Parliament”. Du får i tillegg bingobrett – ikke med tall, men med fraser du kan regne med at TV-reportere vil komme med ganske hyppig. “The Name Game” tester deg i hvor godt du egentlig kjenner britiske politikere. Med er også utklippbare masker av partilederne Gordon Brown, David Cameron, Nick Clegg, Alex Salmond og Ieuan Wyn Jones.

Her er også en liste med trivia som nok ikke alle er klar over, som f.eks. at hele 149 parlamentsmedlemmer ikke stiller til gjenvalg, det høyeste tallet siden 1945. Det er med andre ord ikke bare programledere og kommentatorer som kan imponere med faktakunnskap under kveldens og nattens sendinger.

Spørsmålet om tyrkisk EU-medlemskap har lange røtter. Det var i fjor 50 år siden Tyrkia for første gang meldte at de ønsket medlemskap, i det som den gang het EEC.

Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason og økonomen Per Magnus Wijkman foreslår nå at Tyrkia burde bli tilbudt EØS-medlemskap for å få fortgang i prosessen. En dypere økonomisk integrasjon kan føre til positive ‘spillover-effekter’, og gjøre videre forhandlinger om EU-medlemskap enklere. En vil da slippe å måtte si ja eller nei til EU-søknaden med det første, og unngår den ustabiliteten det måtte medføre å la Tyrkia bli EU-medlem før landet egentlig er klar for det.

Argumentet om at EØS-medlemskap kan være en holdeplass på veien mot EU-medlemskap har vist seg å være riktig i mange tidligere tilfeller. Tettere økonomisk samarbeid og felles institusjoner for overvåking av og kjennelser i disputter kan føre til at de større og vanskeligere politiske spørsmålene blir enklere å hanskes med senere.

En kronologisk oversikt over nyere hendelser i forholdet mellom EU og Tyrkia, samt aktuelle saksområder og holdninger, er å finne hos EurActiv.

EØS-området - er medlemskap for Tyrkia en god ide? (ill: Wikimedia Commons, CC-lisens: by-sa)

Østerrikerne gjenvalgte søndag sosialdemokraten Heinz Fischer som president for seks nye år. Fischer stilte til gjenvalg som uavhengig, og fikk nesten 79 prosent av stemmene. Den nærmeste utfordreren, Barbara Rosenkranz fra det høyreradikale Frihetspartiet, fikk litt over 15 prosent.

Valgdeltakelsen var på kun 49 prosent, en klar nedgang fra forrige valg. En av årsakene var at representanter for Folkepartiet, et sentrum-høyre-parti som sitter i koalisjonsregjering med sosialdemokratene, oppfordret folk til å stemme blankt. Valgresultatet var langt fra overraskende.

Mest oppstyr var det rundt Barbara Rosenkranz, som hevder å ha blitt utsatt for en heksejakt under valgkampen. Rosenkranz er tibarnsmor, gift med et tidligere medlem av et nå forbudt høyreekstremt parti og har kritisert østerrikske anti-nazi-lover. I parlamentsvalget 2008 fikk Frihetspartiet sammen med avdøde Jörg Haiders parti Alliansen for Østerrikes framtid en oppslutning på 30 prosent, men klarte denne gangen ikke å mobilisere de samme protestvelgerne.

Presidenten er Østerrikes statsoverhode, men rollen er i stor grad seremoniell. Det er snakk om å reformere stillingen, som f.eks. å bli valgt for 8 år uten mulighet til gjenvalg. Andre mener derimot at den bør slås sammen med stillingen som forbundskansler.