Europabloggen.no

Europeiske fagbevegelse undersøker nå muligheten for å gå rettens vei for å utfordre stadige angrep på faglige rettigheter i flere EU-stater. I en rekke EU-land utfordres faglige og sosiale rettigheter gjennom en rekke tiltak i ly av finanskrisen.

Dette dreier seg om forbud mot sentrale avtaler, unntaksklausuler lokalt og mulighet for å forhandle avtaler direkte med de ansatte utenom fagforeningen. I tillegg kommer et svekket oppsigelsesvern.

Disse er delvis introdusert av konservative regjeringer, mens andre er presset på av det som kalles “troikaen”. Den består av Europakommisjonen, KOM, den europeiske sentralbanken, ECB, og det internasjonale pengefondet, IMF. Denne merkelige konstellasjonen finnes ikke i noen organisasjonsoversikt. Den har nærmet oppstått av seg selv for å kunne gi kriselån til land med store problemer. Hittil er det Irland, Portugal og Hellas som har fått merke troikaens politikk på kroppen. Spania har så langt sluppet unna klørne til troikaen, men har stort sett innført de samme tiltak på egen kjøl.

Det troikaen gjør er å innlede forhandlinger om en avtale om felles forståelse, et “Memorandum of understanding” (MoU), som skal signeres av det landet som får lån eller garantier. Hele prosessen er stort sett unntatt både demokratisk kontroll og innsyn, men ender opp som et enten eller. Beslutningen som troikaen fatter, kan kun ankes til Det europeiske råd (statssjefene) som med totredjedels flertall kan gjøre om beslutningene.

Det er denne praksisen og ikke minst resultatene som DEFS, Den europeiske faglige samorganisasjon, nå vil bruke rettsapparatet mot.

I et manifest som er underskrevet av snart 600 juridiske arbeidsrettseksperter i hele Europa, uttrykkes det dyp bekymring over utviklingen i Europa. Ikke siden 2. verdenskrig har situasjonen sett verre ut for faglige rettigheter og internasjonale regler som skal beskytte nettopp disse.

(more…)

Det er ikke bare i VM at det norske flagget blafrer i vinden. Sist uke kunne man også konstatere et enslig norsk flagg blant 27 EU-flagg utenfor Berlaymont-bygningen i Brussel hvor Europakommisjonen holder hus.

Flagget ble heist i anledning av statsminister Jens Stoltenbergs besøk, hvor han traff kommisjonspresidenten Barroso og den økonomiansvarlige, Olli Rehn. Tallene Rehn la fram, viser at hele eurosonen er inne i en resesjon med nedgang i BNP. Samtidig fortsetter ledigheten å øke fra dagens nivå på 26 millioner personer.

Flaggstengene har sin egen historie. I 1994 holdt Kommisjonen midlertidig til i en annen bygning mens Berlaymont-bygningen ble renset for asbest. EU skulle utvides med fire nye land til 16. Derfor ble det satt opp 16 flaggstenger utenfor bygget, ett for hver av de 12 gamle landene og ett for de fire nye, Østerrike, Finland, Sverige og Norge. Men da Norge sa nei, ble det en flaggstang for mye. Løsningen ble at der skulle EU-flagget henge, men ved statsbesøk fra ikke-EU-land benyttes den til dette landets flagg. Og slik ble det også i fortsettelsen, med den forskjell at de 27 medlemslandenes flagg erstattes med EU-flagg.

Folk forbinder mye forskjellig med ordet Europa. Jeg underviser på LO-skolen om europeisk politikk og for å få en vinkling på stoffet starter jeg alltid med å be hver enkelt deltager umiddelbart si hva de tenker når de hører ordet Europa. Svarene er alt fra fotball, ferie, reiser, til bilkontroll. Mange sier selvsagt euro og EU og noen nevner også EØS.

Det gledelige er at ingen nevner ordet krig. Europa forbindes ikke med krig. Hadde jeg stilt samme spørsmål for 60 år siden, er jeg sikker på at flere ville svart det. Ikke bare i lys av første og andre verdenskrig som hadde sitt utgangspunkt i Europa, men også en rekke andre kriger på det europeiske krigsteater. Fransk-tyske kriger var noe som nesten hørte hver eneste generasjon til.

Nobelkomiteen tildelte i år sin pris til EU, noe som ikke skapte politisk fred i Norge, men en fordobling av antall fakkeltog i Oslo.

Imens «brenner Europa» og jo lenger sør, jo varmere blir det. Da kommisjonspresident Jacques Delors lanserte sin kongstanke om det indre marked, var det etter en oppskrift om en nordisk modell i hele Europa. Én dose konkurransebasert kapitalisme, men innrammet av klare og gode regler for å beskytte arbeidstagerne. Der skulle balansen ligge og lenge ble denne balansen holdt.

Det ramlet ut det ene direktiv etter det andre fra Kommisjonens hånd som etter hvert også fikk sin godkjenning av EU-landenes ministre. I perioden med 15 medlemsland var det på et tidspunkt 10—11 land styrt av sosialdemokrater som alle utpekte sine egen folk til kommissærer i Brussel. Dermed ble det et sosialdemokratisk flertall i Kommisjonen som fremmet forslag til svangerskapspermisjon, oppsigelsesvern, rettigheter ved virksomhetsovertagelser, en rekke arbeidsmiljødirektiver og regler for å likebehandle deltidsansatte og midlertidig ansatte samt rett for ansatte å møte i europeiske samarbeidsutvalg.

(more…)

Velgere treffer sjelden direkte sine folkevalgte og vet knapt hvem de er. Enda mer sjelden oppsøker de dem på jobben. De færreste har satt sine ben på Stortinget, eller “The Big thing” som noen omtaler det som på engelsk. De som har vært der på galleribesøk eller kanskje hatt en “sak” å fremme får et anfall av høytidelighet og en viss ærefrykt idet de setter sine ben innenfor. “All makt i denne sal”, heter det fortsatt, selv om ikke alle tror det. “Lavinia, Lavinia — der er det godt at sidde”, het det om Stortinget i et av Nils Kjærs stykker. Det er kanskje også noe å fortelle “hæmatt” – at jeg så han der Støre i restauranten. Han så helt normal ut!

Europaparlamentet er noe annerledes. For det første har det bosatt seg i to ganske like stygge monstrøse bygninger, en i Brussel i Belgia og en i Strasbourg i Frankrike. Rasjonelt er det ikke, den ekstra prislappen er på minst 1500 millioner kroner i året. Men det står slik i traktaten og slik vil det evig forbli så lenge ett land, Frankrike, skal bruke dette krigskortet. Parlamentet er selve symbolet på at Europas eneste folkevalgte organ skal ha sete på de blodige markene i Alsace/Elsass, nabo til Lorraine/Lothringen som så ofte har skiftet side. Nå står det som et arkitektonisk skrekkeksempel på “fred i vår tid” mellom erkefiendene Tyskland og Frankrike. R.I.P. – Rest in Peace.

Innenfor er det ikke så fredelig, men det skytes nå mest med papirkuler. Landminene og sennepsgassen er erstattet med snublesnorer og politiske bakholdsangrep.
(more…)

Mens nordmenn stort sett bare har hatt været å jamre seg over i det som knapt ble en sommer, har vanlige folk i en rekke europeiske land har langt større bekymringer, både økonomisk og sosialt. Nå starter en lang og travel høstsesong hvor EUs ledere fortsetter søket på å komme ut av den omfattende økonomiske krisen.

I forrige uke fyrte den europeiske sentralbanken, ESB, av en ny slags bazooka som tar sikte på å berolige finanskreftene og gjenoppbygge tillit til den felles valutaen. Tilsynelatende skal banken nå, med tvilende aksept fra tyske myndigheter, kjøpe statsobligasjoner i ubegrensede mengder i land som har fått en altfor høy rente for sine innlån. Med en sentralbankrente på 0,75 prosent synes det noe merkelig at land som Spania og Italia skal måtte betale en rente opp mot ti ganger høyere for å få finansiert sine statlige innlån.

Også denne gangen reagerte finansmarkedene og børsene positivt, men det gjenstår å se hvor lenge effekten vil vare. Noen mener at man nå har passert vendebøyen og at det heretter skal være mulig å komme seg økonomisk opp i knestående.

MEN det skjer uansett på bekostning av vanlige lønnsmottakere. Portugal, Irland og Hellas har fått krisehjelp fra troikaen, EU-kommisjonen, Sentralbanken og IMF, men det er en hjelp på meget stramme vilkår.

Det europeiske faglige forskningsinstituttet, ETUI, har satt seg inn i en del av disse vilkårene og de kortslutter tidligere internasjonalt anerkjente regler for organisasjonsfrihet og forhandlingsfrihet som dekkes av konvensjoner utarbeidet av trepartsorganisasjonen ILO. Vilkårene dikteres på en slik måte at det finnes lite rom igjen for en demokratisk behandling, langt mindre at arbeidslivets parter involveres. Rapporten fra ETUI finnes her.
(more…)

Tyskland er i disse €urokrisetider blitt framhevet av mange som et forbilde for resten av Europa. Bundeskansler Angela Merkel har fått trumfet viljen sin gjennom i resten av Europa. “Ordnung muss sein” i økonomien, er slagordet. Budsjettbalanse, budsjettbalanse og budsjettbalanse er blitt gjentatt og euroland som ikke har hatt det, har blitt påtvunget det gjennom ulike krisepakker fra EU og gjennom EUs nylig vedtatte fiskal/finanspakt. Også hennes politiske allierte, den snart forhenværende franske president Nicolas Sarkozy har fulgt formaningen. Men nå kommer det en ny president i Frankrike, Francois Hollande, med en annen politisk farge og som har sagt at han ønsker å se fiskalpakten reforhandlet. Det kan bli spennende i tiden som kommer.

Allerede i dag, rett etter den formelle innsettelsen, reiser president Hollande til Berlin for å møte Merkel.

Også fra Europakommisjonen kommer det ny røk opp fra skorsteinen. Den økonomiansvarlige Olli Rehn (finsk) skjønte vel tegningen da han rett før andre valgrunde sa at man må ha en balanse mellom innstramming og vekst. Fagbevegelsen har sagt det ganske lenge, at man vil spare seg til fant, dersom man ikke får til vekst i sysselsettingen. Men det gjenstår å se om det kommer konkrete midler og penger som kan gi ny vekst samtidig som det skal spares hos de fleste på de meste.
(more…)

2. mai var det 20 år siden at daværende utenriks- og handelsminister Bjørn Tore Godal skrev under EØS-avtalen i byen Porto, en by mest kjent for sin portvin.

Avtalen ble i liten grad feiret i de nå tre gjenværende EØS-landene Norge, Island eller Liechtenstein. I Norge var det en liten mimreseremoni i regi av NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt. Der innledet Godal som i forhandlingsprosessen ble tilhenger av EU-medlemskap, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og leder av den omfattende Europautredningen professor Fredrik Sejersted. Bondevik hadde ikke endret standpunkt og kunne med en viss fryd konstatere at hans parti hadde tidlig pekt på EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. Sejersted mente at Norge hadde tre alternativer, enten mer integrasjon, det vil si EU-medlemskap; mindre integrasjon, en slags redusert EØS-avtale; eller status quo, med andre ord at avtalen bare fortsetter. Han anså det siste som det mest realistiske.
(more…)

EU har i hele 2011 vært preget av krise eller ”la crise” på fransk. Det smaker slettes ikke så godt som det høres ut, snarere tvert om. Dessuten er det flere kriser. De man hører mest om er gjeldskrisen og €urokrisen. Mer alvorlige er konsekvensene dette får for det politiske og sosiale systemet, som også er i dyp krise i de fleste europeiske land sør for Tyskland. Ulike bevegelser som ”de forbanna” eller ”99 prosent” viser at man beveger seg mot en grense for hva som er akseptabelt i land som liker å kalle seg demokratier. Europa og dets politikere er tatt som gisler av Markedet, dets lynraske børsroboter og de amerikanske kredittvurderingsbyråene.

2011 kan se ut som et “annus horribilis”, men det vil vise seg å ha vært et “annus mirabilis”, sa presidenten for Det europeiske råd (statssjefene) Herman Van Rompuy i Europaparlamentet i desember, da han skulle oppsummere EUs 16. krisemøte på to år. 2011, et mirakuløst år? Siden Van Rompuy er troende katolikk har han kanskje mer nærkontakt med mirakler enn den mer pragmatisk pregete protestant og prestedatter Angela Merkel. Men for folk flest i Europa har året som nettopp er tilbakelagt vært mirakelløst. Anført av duoen Merkozy har EUs ledere med tryllestaven manet fram den ene “omfattende løsning” etter den andre. Men etter noen dager er trylleeffekten vekk og Markedssjakalene er igjen på jakt etter det svakeste dyret i €uroflokken.
(more…)

Det var i de dager at det utgikk et bud fra presidenten i Kommisjonen, Jacques Delors, om at alle medlemmer av EF skulle innskrives i det indre marked og la seg svøpe i det samme kledebon. Det skulle være slutt på de nasjonale folkedraktene, som ikke kunne brukes om hverandre. Folkedraktene skulle nå brukes til fest på høytidsdager for nasjonale markeringer. Til hverdags skulle alle ha noe som var ledig og lett og som alle kunne bruke uten å kle seg om.

Da budskapet om denne store omveltning nådde de seks vise EFTA-handelsmennene, sa de alle etter litt tids funderinger: — Dette var fine og varme stoffer som også vi gjerne vil la oss ikle, for vi vil ikke stå utenfor Brussels murer i kulden og skrike og fryse.
(more…)

Mens EU-toget skrangler videre mot noe som kalles en budsjettunion, står Storbritannia tilbake alene på perrongen eller på et selvvalgt sidespor. Landet motsatte seg en ny endring av EU-traktaten i bytte mot at finansbyen City of London skulle unntas for nye finansregler. Det kunne de andre ikke gå med på og det 17. krisemøtet i EU på to år resulterte i et nytt prinsippvedtak hvor detaljene ikke er klare før utpå våren. Det beroliget i hvert fall ikke ”Markedet” som har tatt over styringen av det meste.

Det EUs statsledere ble enige om litt ut på morgenkvisten var at de 17 landene som utgjør €urosonen skal enes om en egen ”budsjettpakt” som kanskje kan bli en traktat. De land som ikke er med i €urosonen kan slutte seg til den. Fire land har tatt betenkningstid for å konsultere sine nasjonale parlamenter. Disse er Sverige, Danmark, Ungarn og Tsjekkia. Slike budsjettregler eller minitraktater kan eventuelt tas inn i de nasjonale grunnlover slik bl.a. Tyskland og Spania allerede har gjort. Forbundskansler Merkels problem er at bakenfor synger forfatningsdomstolen i Karlsruhe som kan si at en budsjettpakt strider mot den tyske grunnloven. Hovedproblemet for alle land er at slike endringer ikke må sendes ut til folkeavstemning slik Irland som regel må. En belgisk avis skriver at forelegges befolkningen i et av EU-landene et spørsmål som inneholder ordet Europa, vil det automatisk bli nei uansett hva spørsmålet er.
(more…)