Europabloggen.no

Lederne for eurolandene ble sittende til kl. 04 før de ble enige. Sluttdokumentet er på 15 sider (pdf). Det inneholder en “frivillig” avtale med bankene om ettergivelse av gresk gjeld samt andre tiltak som skal bringe Hellas’ statsgjeld ned til 120 prosent av BNP innen 2020. Videre er det enighet om hvordan EFSF skal gis større finansielle muskler (leveraging) uten at landene øker sine garantier. Det viser seg at det ble ja takk, begge deler til de to alternativene som hadde sirkulert på forhånd:

We agree on two basic options to leverage the resources of the EFSF:
• providing credit enhancement to new debt issued by Member States, thus reducing the funding cost. Purchasing this risk insurance would be offered to private investors as an
option when buying bonds in the primary market;
• maximising the funding arrangements of the EFSF with a combination of resources from private and public financial institutions and investors, which can be arranged through Special Purpose Vehicles. This will enlarge the amount of resources available to extend loans, for bank recapitalization and for buying bonds in the primary and secondary markets.
The EFSF will have the flexibility to use these two options simultaneously, deploying them depending on the specific objective pursued and on market circumstances. The leverage effect of each option will vary, depending on their specific features and market conditions, but could be up to four or five.

Avtalen inneholder mer, blant annet om nok en runde med styrking av koordinering og gjensidig kontroll eurolandene i mellom. Det synes klart at det gjenstår opptil flere djevelske detaljer å utarbeide.

Det aller viktigste spørsmålet vil fortsatt beskjeftige analytikere, politikere og borgere: Er dette de riktige tiltakene? Vil de fungere, eller vil de i verste fall forsterke problemene? Den nagende tvilen er ikke fjernet.

(Se også: En kortere pressemelding med resultatene).

EU-toppmøtet er i gang i Brussel. Angela Merkel har med seg i veska et stort flertall fra dagens Bundestag-avstemning. Regjeringssjefene skal greie ut mange uavklarte spørsmål, og ikke minst: De må endelig formulere detaljene i avtalene om hvordan krisefondet EFSF skal gis større muskler, hvordan bankene skal tilføres mer kapital, og hvordan Hellas skal få delvis ettergitt statsgjeld.

Hvorfor detaljene er så djevelsk viktige, forklarer Stephen Fidler godt i en analyse av hvordan EFSF skal få mer slagkraft. Videre redegjør han for hvilke to løsninger som diskuteres:

There are two options to boost the EFSF. One would provide investors with first-loss insurance certificates that could be traded separately from the bonds they insure. The second would create a special-purpose investment vehicle (SPIV) into which the EFSF would put the first-loss capital, and others would put in money with higher seniority in case of default. The two are economically equivalent. However, option 2 is being structured to encourage investment from sovereign wealth funds, which may have other interests in play rather than a pure risk-reward calculation.

Det er i alternativ 2 det norske “pensjonsfond utland” kan komme inn, eller på annen måte norske midler. EU håper nok enda mer på kinesisk interesse. EFSF-sjefen Klaus Regling reiser fredag til Beijing for å få Kina med på å redde de kriserammede eurolandene.

Den beste minutt-for-minutt-dekningen utover kvelden har nok FTs The World-blogg.

Differanse (spread) mellom renten på franske og tyske statsobligasjoner med ti års løpetid, snapshot 21. oktober 2011 (kilde: Bloomberg)

Differansen mellom renten på franske og tyske statsobligasjoner har økt til sitt høyeste nivå siden 1992 denne uken. Aktørene i finansmarkedene er blitt mer usikre på Frankrikes økonomiske utsikter:

The yield gap between French and German bonds rose to a euro-zone-era high Thursday, as investors worried about the ability of France to shoulder additional costs of shoring up its banks while still supporting Greece and other fiscally stressed countries. Some investors are concerned striking a deal over the next week could even make some things worse. One goal of the talks is creating some form of insurance to help countries such as Italy and Spain lower borrowing costs. But only new debt would be insured, causing some investors to worry a two-tiered bond market would emerge, with new bonds being favored over existing, uninsured, bonds.

Rentedifferansen mellom tyske og italienske obligasjoner har også økt, til et nivå som på sikt ikke er forenlig med at Italia kan fortsette å være euromedlem, ifølge Eurointelligence.

Ingen tvil, Monty Python tok EU-ledernes beslutningsvegring på kornet i Life of Brian! (ideen har vi rappet fra en tweet av spignal. John Cleese er Sarko, Eric Idle er Merkel og euroen spilles av… Jesus/Brian).

EU-toppmøtene formerer seg, snart kan vel regjeringssjefene flytte til Brussel permanent? Søndagens planlagte møte i Det europeiske råd skal nemlig følges av enda et møte i neste uke, antakelig onsdag.

Søndagens EU-toppmøte nærmer seg og vi slår til med en ekstrautgave av kriserunden (FT har i dag en “live” kriseblogg, hvis du vil ha det fra minutt til minutt).

EFSF-muskler: Fortsatt mye usikkerhet om hvordan det midlertidige krisefondet kan få pumpet opp musklene utover de 440 milliardene euro det nå rår over etter at alle 17 eurolandene har godkjent den siste utvidelsen. Nå skrives det mye om et forsikringskonsept der EFSF gir delkasko-garanti til långivere, f.eks. på 20 prosent. Slik skal fondet kunne pumpes opp til 1 eller sågar 2 billioner euro. Det er (forståelig nok) mange som er urolig over dette. Spekulerer politikerne mot markedet? WSJs Brussel-blogg går gjennom tallene.

Sarkozys gatecrashing: Frankrikes president lot fødsel være fødsel og dukket uanmeldt opp på sentralbanksjef Trichets avskjedsmiddag i Frankfurt i går kveld. Det utviklet seg til et spontant minitoppmøte Tyskland-Frankrike-ESB-EU-kommisjonen-Rådet; en dramatisk natt, ifølge Spiegel. Frankrike og Tyskland skal ennå ikke være enige om EFSF-løsningen.

Det dreies og spinnes: Å vri og vende på toppmøteforventninger er et eget fag.

Tysk lønnsbonus: Et hovedproblem med eurosonen er spriket i konkurransedyktighet mellom landene. Det siste tiåret før finanskrisen steg tyske reallønninger bare så vidt, mens de greske og spanske økte kraftig. Å snu dette ville hjulpet en hel del (siden Hellas & co ikke kan devaluere). Derfor er dagens prognose fra den tyske regjeringen positiv: Tyskernes lønninger vil stige med 3 prosent neste år, og arbeidsledigheten vil fortsette å falle. Dårligere tider på verdensmarkedet vil ramme eksporten, men mer av økonomien vil bæres av innenlandsk forbruk. Hvis bare grekerne kunne slutte å streike…

Greske tanter i Sveits: Velhavende grekere har angivelig saltet ned 200 milliarder euro i sveitsiske banker, og mye av det skal være unndratt beskatning. De to landene har innledet samtaler om en skatteavtale, bekreftes det.

EU ved vippepunktet: EU gjennomlever en trippel krise, skriver Andre Wilkens i Open Democracy — en økonomisk, en politisk og en identitetskrise. EU er ikke “too big to fail”. Mangelen på folkelig deltakelse og legitimitet for europeisk integrasjon er blitt en systemisk risiko.

Utvalgte saker fra dagens krisedekning (oppdatert):

Slovakia: Koalisjonsregjeringen sprakk på holdningen til utvidelsen av krisefondet EFSF. Men Slovakias parlament sa ja likevel, etter at de tre ja-partiene i regjeringen gjorde en avtale med opposisjonspartiet Smer (sosialdemokratisk). Smer sørget for flertall mot at det holdes nyvalg til neste år (foreløpig dato 10. mars). Den nye avstemningen om EFSF holdes i dag eller i morgen ble holdt torsdag ettermiddag.

Gjeldskrisen: Fire “tjenestemenn fra eurosonen” sier til Reuters at man nå diskuterer å be investorene ta en “hårklipp” på 30-50 prosent på Hellas-gjelden. Grafikk i Zeit Online viser hvilke banker som er mest eksponert.

Barrosos plan: EU-kommisjonens president får viktig støtte for sin kriseløsningsplan.

Kronologi: European Voice har en gjennomgang av de neste viktige datoene i arbeidet med å redde euro-stumpene.

***
Velkommen, solidaritet: Forresten, hvem sier at eurolandene ikke stiller opp for hverandre? Med seier over Serbia på tirsdag sendte Slovenia eurokollegene i Estland til EM-playoff!

Polsk valgkamp. Foto: hr.icio (CC-lisens: by)

Det liberalkonservative regjeringspartiet (PO) til statsminister Donald Tusk ble gjenvalgt i gårsdagens parlamentsvalg — den første regjeringen som har klart dette etter Polens overgang til demokrati.

Valgseieren må ses som en solid tillitserklæring til POs kompetente styring av økonomien og pro-europeiske linje.

Det nye partiet Palikots bevegelse fikk sensasjonelt over 10 prosent av stemmene. Partiets hjertesak er å kjempe mot den katolske kirkens makt i Polen. Palikot-partiet tok mange stemmer fra sosialdemokratene.

PO vil søke å fortsette regjeringssamarbeidet med Polsk folkeparti, et konservativt agrarparti.

[table id=17 /]

Et utvalg saker fra helgens krisedekning i mediene:

Skal fikse biffen, men hvordan? Angela Merkel og Nicolas Sarkozy hadde i dag et av sine mange møter, denne gang i Berlin. De lover å løse krisen og rekapitalisere Europas banker, og løsningen skal være klar før slutten av oktober. De fleste følte seg like kloke; vanskelige spørsmål om detaljer ble avvist på pressekonferansen. Men det er detaljene som teller.

Bruk bazookaen: Briter og amerikanere står på sidelinjen og er misfornøyd med sendrektig kontinental kriseløsning. Britene vil ikke være med i euroen, men mener mye om hvordan den burde reddes. Statsminister David Cameron krever nå at bazookametoden tas i bruk. Det må sendes et signal som markedene endelig tar alvorlig. (Saker fra FT krever registrering/abonnement for å leses. Det finnes en vei rundt – søk etter saken på Google og klikk deg inn derfra).

Dexia skal reddes av Frankrike, Belgia og Luxembourg. Det blir ikke billig, og Belgia kan bli nedgradert som følge av kostnadene.

To ferske meningsmålinger:

Irland: Irene er lite imponert over hvordan EU-lederne takler krisen, men de er stadig sterke tilhengere av medlemskap. Bøndene er mest overbevist om EUs fortreffelighet — 81 prosent av dem sier ja til EU!

Tyskland: Flere tyskere vil ha nasjonale løsninger framfor felleseuropeiske, men merk at det fortsatt er 58 prosent som vil at flere problemer skal løses i fellesskap. Men når det kommer til å avgi mer suverenitet til Brussel, ønsker hele 80 prosent av tyskerne at det først må holdes en folkeavstemning.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske (og amerikanske) medier:

Den europeiske sentralbanken (ESB) arbeider med en plan for rekapitalisering av bankene. Dette blir tatt generelt godt imot, men Eurointelligence er som vanlig de største skeptikerne: Det ligger an til at medlemslandene selv blir hovedansvarlig for rekapitaliseringen, og dette betyr “tilbake til 2008”, skriver tankesmien i sin morgenbriefing (gratis, men krever registrering). Dette var tilnærmingen som ble fulgt da og ledet til finanskrisen, hevder Eurointelligence.

Hvordan blir Jean-Claude Trichets ettermæle som ESB-sjef? En El Pais-artikkel veier for og imot, og kommer fram til at han har handlet modig i gjeldskrisen.

New York Times sammenligner Hellas med Argentina og går gjennom hva som sannsynligvis ville skje hvis grekerne skulle forlate euroen (og hvordan det måtte gjøres). Det ville ikke bli hyggelig for grekerne, men kanskje gi dem en ny start — men for Europa ville det bli riktig ille.

I Frankrike tjener Nasjonal Front på eurokrisen, skriver Reuters.

Og grekerne drømmer om profitabel solenergi.

Et utvalg saker fra dagens krisedekning i europeiske medier:

Forberedelser til en ny runde stresstester for europeiske banker er i gang, melder FT. European Banking Authority undersøker hvor solide bankene er hvis verdien av de kriserammede eurolandenes statsgjeld blir nedskrevet. Kanskje stresstestene endelig blir realistiske?

Det internasjonale pengefondet IMF skapte markedsjubel i går med en uttalelse om at fondet kan bidra til å lette krisen ved å kjøpe spanske og italienske obligasjoner. Senere måtte de beskjemmet trekke dette tilbake: IMF kan bare handle gjennom de nasjonale regjeringene og ikke intervenere i markeder direkte.

Hellas skal holde en folkeavstemning om grunnlovsendringer. Det er uklart om folket også skal stemme over krisehåndteringen.

Bloggen Keep Talking Greece dekket gårsdagens demonstrasjoner og konfrontasjoner i Athen.

I dag er avskjedspressekonferansen for ESB-sjef Jean Claude Trichet. Reuters har en profil av Jürgen Stark, som nylig trakk seg som sentralbankens sjeføkonom.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold mener at EU bør få årets fredspris. Vel, vi får se i morgen. Det ville i hvert fall være i tråd med Nobelkomiteens ønske om å påvirke igangværende politiske prosesser.