Europabloggen.no

Resultatet av gårsdagens valg i Portugal blir etter all sannsynlighet en flertallskoalisjon av liberale og konservative partier. Dermed slutter portugiserne seg til det store flertallet av EU-land. Kun Spania, Hellas og Kypros styres nå av sosialdemokrater eller sentrum-venstre-regjeringer (se oversikt).

Pedro Passos Coelho fra partiet PSD overtar som statsminister etter Jose Socrates fra sosialistpartiet (PSD har “sosialdemokratisk” i partinavnet, men partiet er liberal-konservativt). Coelho vil trolig danne koalisjon med det konservative Partido Popular.

Det klare valgresultatet kan bidra noe til å styrke finansmarkedenes tillit til Portugal:

“This result will be seen as positive by markets and investors,” said Filipe Garcia, head of Informacao de Mercados Financeiros consultants in Porto. “It allows for a stable government that can last the full mandate and that is positive.”

OPPDATERING 21. juni: Passos Coelho har nå som ventet overtatt som statsminister for en koalisjon mellom Sosialdemokratene og Partido Popular.

[table id=15 /]

Den europeiske sentralbankens sjef Jean-Claude Trichet ble i går tildelt Karlsprisen for 2011. I takketalen presenterte han flere ideer om hvordan framtidige økonomiske problemer i euroland kan håndteres (med andre ord, bedre enn dagens kaotiske strev med Hellas, Portugal og Irland). I en første fase kan de øvrige landene yte økonomisk støtte koblet til et reform- og spareprogram. Hvis dette ikke gir resultater, må eurosonens institusjoner kunne gripe inn og til og med kunne legge ned veto mot nasjonale økonomiske beslutninger. Slik ser Trichet for seg at denne inngripen i suvereniteten skal forsvares og fungere:

The rationale for this approach would be to find a balance between the independence of countries and the interdependence of their actions, especially in exceptional circumstances. We can see before our eyes that membership of the EU, and even more so of EMU, introduces a new understanding in the way sovereignty is exerted. Interdependence means that countries de facto do not have complete internal authority. They can experience crises caused entirely by the unsound economic policies of others. With a new concept of a second stage, we would change drastically the present governance based upon the dialectics of surveillance, recommendations and sanctions. In the present concept, all the decisions remain in the hands of the country concerned, even if the recommendations are not applied, and even if this attitude triggers major difficulties for other member countries. In the new concept, it would be not only possible, but in some cases compulsory, in a second stage for the European authorities – namely the Council on the basis of a proposal by the Commission, in liaison with the ECB – to take themselves decisions applicable in the economy concerned. One way this could be imagined is for European authorities to have the right to veto some national economic policy decisions. The remit could include in particular major fiscal spending items and elements essential for the country’s competitiveness.

I et mye lengre perspektiv bør EU få et eget finansdepartement, fortsetter Trichet i talen.

Not necessarily a ministry of finance that administers a large federal budget. But a ministry of finance that would exert direct responsibilities in at least three domains: first, the surveillance of both fiscal policies and competitiveness policies, as well as the direct responsibilities mentioned earlier as regards countries in a “second stage” inside the euro area; second, all the typical responsibilities of the executive branches as regards the union’s integrated financial sector, so as to accompany the full integration of financial services; and third, the representation of the union confederation in international financial institutions.

I anledning pågripelsen av Ratko Mladic, snart 16 år siden massakren i Srebrenica, minner vi om hva FNs krigsforbryterdomstol i Haag har tiltalt den tidligere generalen for de bosniske serberne for:

• the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
• the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
• the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
• the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.

Mladic har vært etterlyst av krigsforbryterdomstolen siden 25. juli 1995.

Grekerne kan være i ferd med å miste tilliten til sitt eget banksystem. I perioden fra januar 2010 til mars 2011 sank de totale private bankinnskuddene med 31 milliarder euro til 165,5 milliarder euro, skriver Spiegel Online med den greske sentralbanken som kilde.

Opplysningen er basert på harde data, mer anekdotisk melder tollvesenet at flere er blitt stoppet på vei ut av landet med for mye euro i kofferten. Det greske finansdepartementet går ut fra at en del av de forsvunne sparepengene går til forbruk, siden grekerne har hatt en kraftig inntektsnedgang siden krisen begynte. En del kontanter befinner seg antakelig også i skap og madrasser. Den greske bankforeningen forsøker å stoppe kapitalflukten, og viser til at innskuddene er garantert — men bare opptil 100.000 euro.

Onsdag kommer eksperter fra EU og IMF til Athen for å vurdere om den greske regjeringen gjør sin del av jobben med reformer og innsparinger. Så skal det besluttes om den neste porsjonen av støtte på 12 milliarder euro skal betales ut.

Regjeringsforhandlingene etter riksdagsvalget i Finland begynner etter påske og kan komme til å ta sin tid, minst fire uker, ifølge YLE. Sannfinländarna (jeg klarer ikke å få meg til å skrive “Sannfinnene”, skal dette virkelig bli den offisielle norske oversettelsen?) regner med å komme med i regjeringen etter sin utrolige valgseier.

Valget er virkelig det finske gjennombruddet for kritikk av overføring av makt fra nasjonalstatene til EU-institusjonene. I EU-parlamentet sitter Sannfinländarna i gruppen Frihet og demokrati i Europa sammen med bl.a. britiske UKIP, italienske Lega Nord og Dansk Folkeparti. Alle befinner seg et sted ganske langt ute på høyresiden, men som også Klassekampen er inne på, det blir for enkelt å plassere Sannfinländarna i høyreekstrem-båsen. Her er detaljene viktige. Finlands utenriksminister er allerede ute og advarer utenlandske medier mot stereotypisering av partileder Timo Soini.

Jeg har ikke registrert at Nei til EU har kommentert utviklingen i Finland. Det ville vært svært interessant å høre hva man der i gården mener om det siste medlemmet i familien av nordiske integrasjonsmotstandere. Ettersom det har gått dårlig for svenske og danske EU-motstandere i det siste, er vel dette gode nyheter?

OPPDATERING: Kapitalismus skriver om europeisk høyrepopulisme etter det finske valget, og lenker til en analyse av finsk politikk og Sannfinländarna skrevet av Anders Ravik Jupskås ved UiO:

Denne holdningsmessige kombinasjonen av en omfattende velferdsstat, fokus på kjernefamilien, skepsis ovenfor utviklingen i EU, mer fokus på nasjonal identitet (i det finske tilfellet: kravet om å fjerne svensk som obligatorisk fag i skolen) og ønsket om en mer restriktiv innvandringspolitikk har stor støtte i befolkningen mange Vesteuropeiske stater – inkludert i Finland. I mange tilfeller bør vi heller stille spørsmålet, slik den nederlandske forskeren Cas Mudde gjør: Hvorfor er ikke disse partiene enda større?

OPPDATERING 22. juni: Det tok to måneder, men nå har Finlands nye regjering overtatt. Statsminister er Jyrki Katainen fra det konservative Samlingspartiet. Hele seks partier er med i regjeringen — de andre er Sosialdemokratene, Svenska folkpartiet, Kristdemokraterna, Vänsterförbundet og de Grønne. Med andre den reneste regnbuekoalisjonen. Det ble først forhandlet med Sannfinnene, men det ble ingen enighet med dem. Det blir spennende å se hvordan Soini & co nå håndterer tilværelsen som stort opposisjonsparti.

[table id=14 /]

EU-kommissær Cecilia Malmström presenterte i dag Kommisjonens evaluering av datalagringsdirektivet. Pressekonferansen ble en kortvarig affære; flere journalister til stede i Brussel var tydeligvis mer opptatt av konfliktene rundt innvandringen fra Tunisia.

Evalueringsrapporten er publisert (pdf) etter at den først hadde lekket ut i scannet versjon. Som ventet og omtalt i vår sak på fredag inneholder den mange kritiske merknader, men slår også fast at datalagring skal fortsette.

Malmström sier hun nå går inn i lyttemodus, og vil i de kommende månedene be om innspill fra høringsinstanser på hvordan direktivet skal endres. Det bærer mot færre valgmuligheter for medlemslandene i den nye versjonen av direktivet. Noe av kritikken som kommer fram i rapporten går på at forskjellene er for store med hensyn til faktorer som lagringstid, hvilke myndighetsorganer som har tilgang til dataene, hvordan kostnadene fordeles.

Fem land har ikke datalagring i dag. Sverige og Østerrike har utsatt implementeringen. I Tyskland, Romania og Tsjekkia har forfatningsdomstolen suspendert datalagringen fordi måten direktivet ble gjort til nasjonal lov på bryter mot grunnloven. Sverige har fått varsel om dagbøter på grunn av sin forsinkelse, og Malmström sa at Kommisjonen nå forbereder lignende prosedyre mot de andre etternølerne — dette er Kommisjonens plikt, sa hun. På spørsmål om det ikke er merkelig å gjøre dette med et direktiv som uansett skal endres betydelig, sa hun at reglene er slik, og at man ikke kan gjøre unntak i enkeltsaker (en tysk journalist påpekte imidlertid at man tidligere har inngått uformelle avtaler om å utsette slike straffeprosedyrer for direktiver som kommer til å bli endret).

Malmström sa også at ting tar tid i EU, og at det kan ta flere år før de kommende endringene er vedtatt både i Rådet og Parlamentet. Uansett hva man mener om direktivet må dette være en uheldig situasjon, når Kommisjonens egen rapport slår fast betydelige problemer med direktivet.

Her er hovedpunktene hvor Kommisjonen ser behov for innstramminger og forbedringer (s. 32 i dokumentet):

• Consistency in limitation of the purpose of data retention and types of crime for which retained data may be accessed and used
• More harmonisation of, and possibly shortening, the periods of mandatory data retention
• Ensuring independent supervision of requests for access and of the overall data retention and access regime applied in all Member States
• Limiting the authorities authorised to access the data
• Reducing the data categories to be retained
• Guidance on technical and organisational security measures for access to data including handover procedures
• Guidance on use of data including the prevention of data mining
• Developing feasible metrics and reporting procedures to facilitate comparisons of application and evaluation of a future instrument

Uavhengig av Kommisjonens oppfølging blir direktivet trolig behandlet ved EU-domstolen. En gruppe i Irland har tidligere klaget inn direktivet for brudd på EUs charter om grunnleggende rettigheter (artikkel 8 skal sikre personvernet). Evalueringsrapporten bekrefter at en prøving ved EU-domstolen er ventet.

Motrapport fra aktivistgruppe
European Digital Rights har laget en motrapport til evalueringen, som konkluderes slik:

European citizens, and Europe’s hard won credibility for defending fundamental rights, have paid dearly for this Directive, both in terms of a reduction in the right to privacy and also in the chaotic and lawless treatment of personal data. The Commission report and our shadow report show that the Directive has failed on every level – it has failed to respect the fundamental rights of European citizens, it has failed to harmonise the European single market and it has failed as a necessary instrument to fight crime.

EU-kommissær Cecilia Malmström presenterer mandag 18. april Kommisjonens lenge varslede og forsinkede evaluering av det omstridte datalagringsdirektivet.

OPPDATERING: Malmström har gitt et intervju til Die Welt i dag hvor hun røper noe av innholdet i rapporten. Se nederst i denne saken.

Evalueringsrapporten skal blant annet ta stilling til om det er behov for endringer i direktivet. Det knytter seg en del spenning til rapportens innhold, selv om Malmström i en tale i desember mer enn antydet at datalagringen uansett skal videreføres. Det har også ansvarlig for evalueringen Søren Schønberg gjort.

I Tyskland er implementeringen av direktivet suspendert av forfatningsdomstolen, mens den svenske Riksdagen nylig besluttet å utsette implementeringen i ett år. Det kan bety millionbøter for Sverige. Mens Stortinget altså valgte å vedta direktivet til tross for den uklare situasjonen i EU.

Den tyske regjeringen er alvorlig splittet i saken. FDP, som med Sabine Leutheusser-Schnarrenberger har justisministeren, er sterk motstander av datalagring. Justisministeren går inn for såkalt “quick freeze” som alternativ, altså at påtalemyndigheten kan kreve “hurtig-innfrysing” av trafikkdata ved mistanke. Da blir data knyttet til konkrete personer holdt tilbake fra sletting mens etterforskningen pågår. Regjeringspartneren CDU/CSU vil imidlertid gjeninnføre datalagring.

Signalene fra Kommisjonen har ikke vært entydige — det viser kommentarer som er kommet til den tyske debatten. I januar uttalte justiskommissær Viviane Reding at “quick freeze” var et lovende skritt på veien mot en løsning på problemet med å finne balansen mellom terrorbekjempelse og personvern. Malmström var på sin side svært skeptisk til ideen i desember:

And we need to address the argument that data retention should be replaced by a system of data freeze, or data preservation. I am not convinced that this would be an effective alternative. Data freeze will never bring back deleted data. Only data retention ensures that data which may one day be decisive – to prosecute or to clear a criminal – are available. I am afraid there are no easy choices or shortcuts here.

Organisasjonen European Digital Rights skrev nylig en kommentar om Malmströms dilemmaer som kan være verdt å få med seg.

Innstramming i omfang og lagringstid kan komme
I et intervju med Die Welt fredag varsler Malmström endringer i datalagringsdirektivet. Hun vil i de neste månedene “arbeide tett sammen med påtalemyndigheter, telekomselskaper, borgere og personvernforkjempere”, ifølge avisen, og forhåpentlig legge fram et nytt forslag før nyttår.

Rapporten har avdekket “tungtveiende mangler” ved direktivet som ble vedtatt i 2006. Dagens direktiv gir medlemslandene for stort spillerom i utformingen av nasjonale regler. Blant annet gjør dette det for lett for påtalemyndigheten å få tilgang til trafikkdata. Også lagringstiden kan bli endret. Både kortere lagringstid (i dag minimum 6 måneder, maks to år) og én felles lagringstid for hele EU er tenkelige alternativer.

EU-toppmøtet før helgen endte med vedtak om europakten, som nå kalles europakt+ fordi ikke-euroland også kan bli med på den. Pakten virker noe løs i fisken:

Though not overtly stated, the package is believed to be linked to the EU’s permanent rescue mechanism for eurozone nations and those aspiring to adopt the single currency. However, some diplomats pour cold water on this linkage and simply say the pact makes economic sense for those countries who want to be seen as good pupils or want to adopt the single currency in the future. The package also recommends rising retirement ages and linking salaries to increasing productivity. It has been left up to individual nations to decide on how and when to achieve these goals.

Her er det offisielle sluttdokumentet fra toppmøtet (pdf).

Rådspresident van Rompuy voksenopplærte seg selv i realtime på Twitter under toppmøtet. Det gikk ikke så bra. I en melding gikk det fram at Malta og Kypros ikke var med i eurosonen. 25 minutter senere kom rettelsen. Også under forrige toppmøte i mars måtte han trekke tilbake en tweet.

Forbeholdet mot euroen til tross, Danmark ønsker å bli med i den kommende konkurranseevnepakten for eurolandene:

Som medlem får Danmark bl.a. adgang til et årligt topmøde kun for eurolandenes stats- og regeringschefer, hvor det er meningen, at de skal lægge politisk pres på hinanden for at nå pagtens mål om at forbedre konkurrenceevnen i Europa. Til gengæld forpligter Danmark sig også til at tage skridt i samme retning

“Europakten” har aktualisert spørsmålet om ny folkeavstemning om EU-forbeholdene — enten alle samtidig eller bare om euroen. Men etter at det ble klart at danskene får være med i pakten uten å erstatte kronen med euroen, virker det rimelig sikkert at en folkeavstemning i hvert fall ikke kommer før etter høstens folketingsvalg.

Videoen viser i all sin pinlighet Ernst Strasser, EU-parlamentariker (MEP) og tidligere østerriksk innenriksminister, tilby sine tjenester som lobbyist i Brussel til to engelske “kunder”. De viste seg altså å være journalister fra Sunday Times, og i dag har Strasser gått av. Det har også Zoran Thaler, MEP fra Slovenia, som slukte det samme agnet. Tredjemann er rumenske Adrian Severin. Både Thaler og Severin er tidligere utenriksministre.

Strasser tok gladelig imot et oppdrag om å lansere et lovforslag på finansområdet. Politikeren så fram til 100.000 euro i året i honorar. Dette får han fra sine øvrige klienter, sier han i videoen. Han skal også faktisk ha engasjert seg og lagt fram det ønskede lovforslaget.

Strasser og Thaler sier begge at de har vært utsatt for en manipulasjon, og Strasser sier han skjønte dette med en gang og hadde tenkt å varsle Østerrikes politidirektør. Han fikk bare ikke tid på grunn av en tettpakket kalender!

OPPDATERING: Adrian Severin er blitt ekskludert fra den sosialdemokratiske gruppen i Parlamentet. Thaler er for øvrig også sosialdemokrat, mens Strasser er kristeligdemokrat. Saken skal granskes av Parlamentet.