Europabloggen.no

Jovan Divjak er den serbiske generalen som forlot den jugoslaviske hæren og stilte seg i spissen for forsvaret av beleirede Sarajevo under krigen i 1992-95 — og altså kjempet mot de bosnisk-serbiske styrkene, ledet av Ratko Mladic. I dag slapp Divjak ut av fengsel i Østerrike mot kausjon, etter at han var blitt arrestert på flyplassen i Wien. En serbisk domstol vil ha ham utlevert for deltakelse i Dobrovoljacka-hendelsen i Sarajevo i 1992 (mange vil huske denne saken, ikke minst fra BBC-dokumentaren “The Death of Yugoslavia”). I fjor ble den bosniske politikeren Ejup Ganic arrestert i London av samme grunn, for senere å bli sluppet fri. Den engelske dommeren mente at utleveringskravet var politisk motivert. I Sarajevo har det vært støttedemonstrasjoner for Divjak.

Balkan-forskeren Florian Bieber skriver om arrestasjonen av Divjak:

The arrest of Divjak is even more ironic. Not only does he come from a Serb family, opting to defend Bosnia and standing for a multiethnic society, he has remained moderate and without bitterness after the war. While he was retired after the war because a Serb general no longer fit into the ethnic categories imposed at Dayton, he once told me that he was grateful to have more time to work on humanitarian projects. Pursuing this case is doing Serbia and the domestic war crimes chamber a great disservice. It undermines the credibility of the Serbian war crimes chamber and other European countries might have to start thinking twice as to whether to executed Serbian arrest warrants.

Det dukker stadig opp krav om at Serbia må få ta nye skritt mot EU-medlemskap, selv om Mladic ennå ikke er arrestert og sendt til Haag. Stadige forsøk på dårlig begrunnede utleveringskrav mot bosniske politikere og eks-militære kan bare skade Serbias sak.

Bakgrunn:

• En profil av Divjak som New York Times publiserte i 1992
• Intervju med Divjak om Dobrovoljacka.

Estland gjør sitt beste for å bli et normalt kjedelig europeisk land. Tross ekstrem belteinnstramming for å komme over finanskrisen, klarte den sittende sentrum-høyre-regjeringen og statsminister Andrus Ansip å bli gjenvalgt i helgens parlamentsvalg. Antakelig fortsetter koalisjonen med det kristeligdemokratiske partiet IRL. Teoretisk kan imidlertid Ansip vende seg til sosialdemokratene, som gjorde et veldig godt valg og for første gang er en kraft å regne med i Estland. Begge koalisjonsalternativer vil gi Ansips liberalistiske Reformparti flertall, mot mindretallet han har regjert med i siste valgperiode. Economist-bloggen Eastern Approaches kommenterer:

This election result gives the Social Democrats, under their 37 year-old leader Sven Mikser (a name to watch) a credible chance to create Estonia’s first mainstream centre-left political party, untainted by any suspicions about its ethnic or geopolitical loyalty. If and when that happens, Estonia’s politics will not just be stable, but outright boring.

[table id=13 /]

Det kristeligdemokratiske Fine Gael og sosialdemokratene i Labour er enige om å danne ny regjering i Irland. Koalisjonen får et solid flertall bak seg i parlamentet.

Ny statsminister blir Enda Kenny. I valgkampen gikk han inn for å reforhandle betingelsene Irland måtte godta for å få EUs økonomiske redningspakke. Dette kravet har han gjentatt etter valget. Dette har ført til reaksjoner i de andre eurolandene, og kan bli tema på de kommende toppmøtene i mars. En av Labours forhandlingsledere sier de nå må snakke med EU-partnerne:

We have to repair broken bridges across our European partner to build up an understanding of our position. It is in everybody’s interest, not only the national interest of Ireland, but in Europe’s interest and in the interests of the maintenance of the euro that we have a path that is sustainable out of the economic hole that we find ourselves now in.

Samtidig er det forståelse i mange europeiske politiske miljøer for at det blir veldig vanskelig for Irland å få økonomien på fote igjen uten lettelser i betingelsene for tilbakebetaling av EU-lånet.

Det foreløpige valgresultatet i Irland er klart (se tabell). Valgets store vinner er det kristeligdemokratiske Fine Gael, som har begynt samtaler om koalisjon med Labour. Den store taperen er Fianna Fail, som nærmest er blitt utradert.

[table id=12 /]

The content previously published here has been withdrawn. We apologise for any inconvenience.

Irene velger nytt parlament i dag. Noen nyttige lenker:

• RTE News valgside
• Irish Times valgside
• Twitter: #ge11. Tweets med dette stikkordet er også tatt inn i vår Twitter-feed i høyre spalte her!
• Vår oversikt over europeiske valg og regjeringer

Avisen La Stampa forteller om en uvirkelig stemning på Lampedusa:

It seems that this small corner of the Mediterranean has become a transport hub for everyone embarked on a fateful journey with no prospect of return. Warships are chugging towards the Strait of Sicily to join the small fleet that has already gathered there. And all the airbases are on high alert. Preparations are underway.

Innbyggerne frykter at det elendige været legger seg, for hvem vet hvor mange tusener som vil legge ut på reise fra Libya da. I de verste scenariene snakkes det om flere hundre tusen flyktninger.

Det vil ikke gjøre inntrykk på noen på Lampedusa, men en annen europeisk avis, spanske El Pais, kritiserer den europeiske reaksjonen på omveltningene på den andre siden av Middelhavet. Mens folket der kaster tyranner, er Europa bare redd for å få for mange flyktninger.

Before a crime as massive as the one being perpetrated by Gaddafi, Europe is committing an unpardonable act of vileness in its musing over the best way to lock up Libyans within their borders, leaving them at the mercy of a ferocious repression. Europe’s real worry, however, should be how best to speed the end of a grotesque and vicious regime and how to save human lives. Communiqués and official statements are failing to shed any light on the matter. Worse yet, while the EU27 still polishes the wooden language of its “common position”, Gaddafi is using mercenaries to crack down on the demonstrators and intensifying the climate of terror by preventing the dead from being taken off from the streets.

EU-kommisjonen skal i hvert fall reformere naboskapspolitikken.

Eurostat har publisert statistikk over boforhold i EU og vært så vennlig å ta med tall for Norge, Island og Sveits. Boforhold må være en av de beste indikatorene på levekår. Du skal ikke se lenge på tallene for å finne ut hvor EUs mindre bemidlede bor — det er i de to sist ankomne EU-medlemmene. Fire av ti rumenere har verken vannklosett inne i boligen eller dusj/bad. Av bulgarerne mangler en fjerdedel vannklosett og 15,6 prosent dusj/bad.

I “new Europe” bor de også mye trangere enn i den gamle “rikmannsklubben”. Latviere, ungarere og igjen rumenerne rapporterer om særlig trangbodde forhold.

(Tips om saken: NHOs nyhetsbrev fra Brussel).

Det er valgkamp i Irland og økonomien er kjørt i grøfta, men det kan ikke bortforklare at landets største avis Irish Independent setter sånt som dette på lederplass:

It should be noted that when it comes to the re-invigoration of Germany’s urge to dominate, that our own damned stupidity has created the appalling scenario where our future is decided by Frau Merkel’s need to retain the support of Hans, who spends every Friday night in the local Bierkeller complaining about the feckless Greeks, Irish, Turks and other lesser races. (…) During their long love affair with fascism, our moral German friends decreed that while the British and the French were part of the superior races, the mere Irish were given the same middle ranking as the unfortunate Poles. As Germany returns to old habits it is starting to look as though we need to build a modern league of small nations to curb the imperial ambitions of Frau Merkel and her devious French collaborationists.

Irritasjon over Tyskland og Frankrikes opptreden har økt blant de andre EU-landenes ledere de siste månedene, det er det neppe tvil om (se tidligere sak). Merkel og Sarkozy har gjort det til en vane å presentere de andre 25 (eller 15 i eurosonen) for mer eller mindre ferdiglagde planer. Men det kan ikke rettferdiggjøre en utblåsning som denne — vi vet alle hva “Tyskland vender tilbake til gamle vaner” og “franske kollaboratører” henspiller på. Hvis dette er noen indikasjon på debattklimaet i Irland og EU-landene i mellom, er det grunn til å bli urolig.

Saken fant jeg på den glimrende bloggen The Irish Economy, hvis skribenter tar avstand fra avisens beskyldninger.

Det er lenge siden vi hadde en EU-debatt å snakke om i Norge. I Tyskland debatteres det derimot nå livlig hvilken retning EU og euro-samarbeidet bør ta for å komme styrket ut av krisen. Dette er tema for en artikkel jeg har skrevet i denne ukens Mandag Morgen. Introen er slik:

Tyskland taler ikke lenger med bare én stemme i europapolitikken. Det er åpen strid om hvilken retning EU bør ta videre og hvordan det store europrosjektet skal bringes på rett spor. Motsetningene er markante også innad i regjeringskoalisjonen. Forbundskansler Angela Merkel tar til orde for det hun kaller «unionsmetoden» hvor regjeringssjefene både tar initiativer og gjennomfører tunge beslutninger, mens opposisjonspartiet SPD vil styrke «fellesskapsmetoden» i EU.