Europabloggen.no

Strømmen av mennesker som prøver å krysse Middelhavet til Italia og Spania i livsfarlige farkoster var nesten stoppet opp etter at de europeiske landene inngikk til dels kontroversielle avtaler med nordafrikanske land, og styrket overvåkningen. Men etter omveltningene i Tunisia har myndighetene der slappet av på vaktholdet i havnene, og nå viser følgene seg. De siste dagene har over tusen mennesker på ny tatt sjansen på å seile over til den italienske øya Lampedusa. Mange flere skal stå klare. Ett dødsfall er allerede registrert etter at en båt kantret.

Uansett hva man mener om Italias håndtering, har landet rett i at dette er et felles europeisk problem. Italias utenriksminister tar til orde for en slags Marshallplan for Nord-Afrika:

He said Europe should start thinking in longer terms about a “Marshall Plan” for affected Mediterranean countries to stimulate their economies and provide opportunities for young people so they don’t feel compelled to leave.

Mange (de fleste?) analytikere mener at Hellas ikke kommer utenom en sanering av sin statsgjeld. Kanskje det samme gjelder andre kriseland i eurosonen. Men Den europeiske sentralbanken (ESB) fortsetter naturligvis å argumentere for plan A, det vil si å få Hellas’ økonomi på fote igjen gjennom budsjettkutt og reformer. Styremedlem i ESB Lorenzo Bini Smaghi holdt i går en presentasjon (pdf) ved London School of Economics der han presenterer argumentene for plan A og mot plan B (gjeldssanering). Presentasjonen inneholder masse data og ESB-argumentene kokt ned til det essensielle. Eksempel:

Plan B implies:
Restructuring –> Wealth effect –> Demand shock
Impact on the banking system –> Investment –> Lower capital stock –> Supply shock

Plan A implies:
Increase in primary surplus –> Demand shock

Anbefales.

Tipset kom fra Hugh Barton-Smith.

Illustrasjonen er hentet fra det helt nye nettstedet Europe’s Energy, en visualisering av nøkkeldata om energi i Europa (data også om Norge). Nettstedet ble lansert på fredag i forbindelse med møtet i Det europeiske råd. Bak står en gruppe tilknyttet Open Knowledge Foundation, som jobber for frigivelse og viderebruk av offentlig sektors datakilder (se nærmere beskrivelse av energiprosjektet).

Toppmøtet fredag skulle egentlig bare ha energi som tema, men som vanlig presset andre hastesaker seg på (som redningsoperasjonen for euroen). Likevel, energipolitikken ble diskutert og er på vei til å bli et av EUs viktigste politikkområder (se toppmøtets konklusjoner (pdf)). I en artikkel i denne ukens Mandag Morgen (krever abonnement) forsøker jeg meg på en oversikt over de viktigste initiativene (de er mange), konfliktlinjene og prosessene. Både energieffektivisering, utbygging av infrastruktur, støtteordninger for fornybar energi og forsyningssikkerhet tilhører saksområdene der Kommisjonen og landene ønsker å få fortgang på samarbeidet framover. Motkreftene er mange og interessene til dels motstridende, i hvert fall på kort sikt.

I en annen artikkel i samme utgave tar Mandag Morgen opp infrastruktur spesielt, nemlig planene om “supernett” for å øke overføringskapasiteten mellom land og regioner. Artiklene inngår i en spesialnummer om energi som gis ut i sammenheng med konferansen “Kystens energi” i Svolvær denne uken.

Den europeiske sentralbanken (ESB) holdt i dag styringsrenten uendret. Siden inflasjonen har økt i eurosonen i det siste, ble Jean-Claude Trichets ordbruk kanskje enda nøyere gransket enn vanlig. FTs blogg Alphaville forklarer hvilke kodeord man særlig var på vakt mot: “strong vigilance” eller “heightened alertness” ville fått markedet til å vente renteøkning i nær framtid. Ingen av disse forekommer i pressemeldingen, der man legger vekt på at inflasjonsøkningen skyldes høyere energi- og råvarepriser og ikke rokker ved bankens oppfatning om at prisutviklingen vil være stabilt i “policy-relevant” tidsperiode.

Men også ordene som falt på dagens pressekonferanse ble fingransket og dekodet. Her fant enkelte analytikere noe å feste seg ved:

Analysts also pointed to the fact that Trichet did not repeat last month’s reminder that the ECB raised rates against the grain in mid-2008 shortly before the financial crisis took a turn for the worse with the collapse of Lehman Brothers. “He was slightly tempering expectations for an earlier-than-expected rate hike,” said Danske Bank analyst Anders Moller Jorgensen. “Prior to the (ECB) meeting the first rate hike was priced for August and just after the meeting it was priced for September.”

Jacques Delors er blitt 85 år, en eldre statsmann — eller “unionsmann”, kanskje –, og stadig etterspurt. I Berlin i går kveld ble han hjertelig mottatt av et publikum der politikere fra De grønne var i flertall. Partiet regnes som det aller mest EU-vennlige i Tyskland, og hadde invitert Delors til å snakke om temaet “Hvor står Europa?”. Delors er utvilsomt en av EU-kommisjonens mest markante presidenter — han sto i spissen for innføringen av det indre marked og de avgjørende skrittene mot valutaunion med Maastricht-traktaten. Som en av euroens fedre må han i dag forsvare den og kanskje berolige dem som begynner å lure på om integrasjonsprosjektet er i ferd med å forvitre.

Delors tok fatt i det han kaller euroens to konstruksjonsfeil: For det første mangelen på likevekt mellom den økonomiske og den monetære delen av euro-prosjektet. Årsaken er den manglende koordineringen av euro-landenes økonomiske politikk. For det andre avgrensingen mellom euro-landene og de øvrige medlemslandene i EU. Det er klart at land som deler valuta må ha mer vidtgående rettigheter og plikter enn land som bare er EU-medlemmer, sa Delors.

Noen unnskyldning for feilkonstruksjonen kom ikke fra institusjonsbyggeren Delors. Flere ganger påpekte han (uten at det ble påtrengende selvrettferdig) at han hadde advart mot akkurat de problemene vi ser nå flere ganger, først allerede i Delors-rapporten i 1989 (den som vil sjekke, kan lese den her). Rapporten redegjorde for suksesskriteriene for en “optimal valutaunion”, og behovet for koordinering av økonomisk politikk sto sentralt. Dersom makroøkonomisk politikk var blitt koordinert alt fra 1999, ville Kommisjonen i tide ha identifisert faren for ustabilitet som følge av eiendomsbobler og overdreven oppbygging av privat gjeld, mener Delors — men dette skjedde altså ikke. Kanskje insisterte jeg ikke nok den gangen, sa Delors, men regjeringssjefene ville ikke høre dette budskapet.
(more…)

Europautredningen* starter sin serie med debattmøter tirsdag 18. januar på Litteraturhuset i Oslo under tittelen “EØS og folkestyret. Klokt kompromiss eller demokratisk katastrofe?“.

Ifølge en meningsmåling publisert i dag ville 51,8 prosent i dag stemt ja til EØS-avtalen i en folkeavstemning. 28,1 prosent ville stemt nei. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2008, og ja-andelen var da 58, mot 23 nei.

Før nyttår brakte Nationen en annen måling, som viste at 22,3 prosent av de spurte ville si opp EØS-avtalen.

* Fullt navn: “Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU”. Også misvisende kalt “EØS-utvalget” (her på bloggen også). Norge har etter hvert mange avtaler med EU som ikke inngår i EØS-avtalen.

OPPDATERING (m/hjertesukk): Her er videoopptak av hele seansen. Greit, men det er beklagelig at ikke offentlige utvalg (og andre offentlige institusjoner) pålegges å publisere video og annet materiale med en åpen lisens (f.eks Creative Commons navngivelse). Det ville sikret spredning av viktig materiale som borgerne allerede har finansiert.

Se også kort referat fra den norske EU-delegasjonens sider.

Eurosonen har 17 medlemmer. Statsfinanskrisen som har rammet flere av landene har det siste året gradvis ledet til en erkjennelse av at hele euro-prosjektet er i krise. Hva har det gjort med den folkelige oppslutningen om euroen? Debatterer noen av landene seriøst å forlate fellesvalutaen — selv med de enorme vanskelighetene dette ville føre med seg? Spiegel Online har kartlagt situasjonen i 12 av landene (de fem ferskeste medlemmene utelatt). Både meningsmålinger og debatter er referert.

Kort om status: Kombinasjonen av fallende oppslutning og offentlig debatt om alternativer til euroen finnes særlig i Portugal, Tyskland og Nederland. Misnøyen med euroen er særlig stor på ytre høyre- og venstre fløy (av ulike grunner). I Frankrike er det anti-euro-stemning i disse gruppene. I enkelte land har man nostalgiske følelser for den gamle valutaen: Italia (!), Tyskland. Støtten til euroen er særlig solid i Finland, Østerrike, Belgia, Luxembourg og Hellas (uttreden av euroen betraktes i Hellas som et “skrekkscenario”, ifølge Spiegel). I Irland er det ennå ingen særlig debatt om å tre ut, men det kan komme i forbindelse med det ventede valget i vår.

Et broket bilde, preget av de nasjonale ulikhetene, altså ingen klar tendens. Men det er betydningsfullt i seg selv at flere av landene debatterer temaet.

På tampen av 2010 kombinerer jeg en anbefaling med et nyttårsforsett: NRK har gjennom året vist alle 35 delene av Geert Maks fabelaktige dokumentarserie “I Europa” (fortsatt tilgjengelig på nett-tv). Jeg har bare fått sett noen få episoder, men de har alle vært strålende eksempler på personlig preget journalistikk og historiefortelling.

Typisk er den aller siste episoden, som er spunnet rundt krigen i Bosnia-Hercegovina. Maks grep er effektivt og originalt: Istedenfor å gi et overblikk over krigens gang, tematiserer han det store spørsmålet “kan vi finne sannheten om – og i – krigen?” ved å følge en enkelt journalist tilbake til Banja Luka. Serberen, som flyktet fra hjembyen etter å ha blitt truet på livet da han skrev kritisk om den bosnisk-serbiske ledelsen, oppsøker gamle kjente. Samtalene fører til ny erkjennelse om journalistens sannhetssøken og enkeltmenneskets moralske dilemmaer. Ved å velge nettopp Bosnia-krigen og Balkan som avslutning på den store serien, får Mak samtidig slått fast hvordan denne krigen har formet, og fortsetter å forme, dagens europeere.

Derfor mitt nyttårsforsett: Se samtlige episoder av “I Europa” i begynnelsen av 2011. Godt nytt år!

OPPDATERING: Geert Mak holder Arena-forelesningen på Litteraturhuset i Oslo 16. februar.

I 2010 har EU-lederne ofte sett ut som overarbeidede brannmenn og -kvinner. Ikke før er flammene tilsynelatende slukket ett sted, så må de ile til neste land i brannbilene sine. På sist ukes toppmøte ble som ventet den permanente krisemekanismen for euroen vedtatt, men ingen tror dette er slutten på stresset for den felles valutaen. Ideer til nye tiltak lanseres hele tiden. Angela Merkel sørget for å holde tanken om en euro-obligasjon (eurobond) unna slutterklæringen, men ideen er langt fra død.

Her på bloggen må vi komme sterkere tilbake med analyser og oppfølging av euro-stresset, men først dokumentasjon av toppmøte-enigheten:

• Oppsummering fra Det europeiske råd
• Fullstendig erklæring fra møtet (pdf)

Tyskland har, motvillig, tatt lederrollen i EU i 2010. Spiegel kaller det siste toppmøtet Merkels ironiske seier. Hun bremser hele tiden de ivrigste forsøkene på å introdusere reell politisk-økonomisk samordning i eurosonen, men ender opp med å stå som en av den permanente krisemekanismens arkitekter — en mekanisme som nå altså skrives inn i selve EU-traktaten.

PS: Hvis EU ikke klarer å redde euroen på egen hånd, får de kanskje hjelp — fra Kina.

Sist helg ble Hildegunn Gjengedal valgt til ny nestleder i Nei til EU. Gjengedal har blant annet vært direktør for Landbrukets Brusselkontor i fire år. Jeg benyttet anledningen til å stille henne noen spørsmål (via e-post):

Europabloggen.no: Nei til EUs ledelse uttaler seg ofte negativt om EØS-avtalen, selv om dere ikke offisielt går inn for avvikling av avtalen. Mener du at EØS-avtalen bør sies opp?
Hildegunn Gjengedal: Eg meiner ikkje vi bør seie opp EØS-avtala utan at vi har eit godt alternativ til avtala. Men vi bør greie ut alternativ til EØS-avtala.

Nei til EU ønsker utredning av en “tredje vei” for Norges forhold til EU. Mener du at det er realistisk med en en slik tredje vei, nå som EU f.eks. stiller seg stadig mer kritisk til de mange avtalene som regulerer samarbeidet med Sveits?
Eg trur det er mogleg å finne ein tredje veg, sjølv om det sjølvsagt ikkje kjem av seg sjølv. Det vil vi jo uansett ikkje vite før vi prøver det ut. Difor er det viktig å greie ut alternativa. Eg trur EU uansett vil ynskje å ha ei form for handelsavtale med Noreg, også i framtida.

Du har arbeidet flere år i Brussel og sikkert fått godt innblikk i EUs beslutningsprosesser. Hva er ditt viktigste ankepunkt mot hvordan EU-systemet fungerer?
Mitt viktigaste ankepunkt er mangelen på folkestyre og avstanden mellom dei som styrer og dei som blir styrt. Dei fleste EU-borgarane bur langt frå Brussel, både fysisk og mentalt, og inntrykket mitt er at dei har lite føling med kva som skjer i EU-hovudstaden.
(more…)