Europabloggen.no

Finnes det et reelt alternativ til EØS-avtalen og fullt EU-medlemskap — en tredje tilknytningsmåte for Norge? Det er tema for et nytt utredningsprosjekt som Bondelaget, Fagforbundet, El og IT-forbundet og Nei til EU står bak, skriver ANB. Prosjektleder Sigbjørn Gjelsvik, som tidligere har vært leder for Nei til EU, utdyper:

Vi er spesielt opptatt av to momenter. Det ene er å skissere hva Norge kan oppnå gjennom en frihandelsavtale med EU. Det andre er å se på om EØS-avtalen er for omfattende.

Det offentlige utvalget som skal utrede EØS-avtalens konsekvenser har ikke som mandat å se på alternative tilknytningsmåter. Det hullet vil den alternative utredningen fylle.

EU-kommissæren for energi Günther Oettinger vil ha et felles europeisk system for støtte til utviklingen av fornybar energi. Den tyske kommissæren vil helst innføre det tyske systemet, der bestemte energiformer som solenergi subsidieres. Men det er langt fram til en felles EU-politikk på feltet, og langt fra sikkert at tyskernes system vinner fram, sier energieksperten Severin Fischer til Euractiv.de.

Dagens EU-direktiver for fornybar energi overlater til medlemslandene å velge hvordan de vil oppmuntre til innovasjon og produksjon av fornybar energi. I EU dominerer varianter av det tyske systemet, der produksjonsstøtte gis som tilskudd av myndighetene. Mindre utbredt er grønne sertifikater, som er innført i Storbritannia og Sverige. Norge er enig med Sverige om å opprette et felles marked for slike grønne elsertifikater innen 2012 (se forklaring av begrepene).

Sertifikatordningen vil være lettere å innføre på europeisk nivå enn den tyske tilskuddsmodellen, mener Severin Fischer. Den store fordelen er nettopp at sertifikatene ikke avhenger av statstilskudd som det må finnes dekning for. Det ville bli svært vanskelig å få igjennom en slik overføring av økonomisk makt til Brussel, ikke minst fra land som Storbritannia.

På den annen side vil ikke tyskerne gi opp sin næringspolitisk motiverte satsing på tilskuddsmodellen. Den har blant annet ført til at tyske selskaper er markedsledende på solenergi.

Fischer tror Oettinger har større sjanse for å lykkes med å styrke den felles europeiske utbyggingen av kraftnettene. Dessuten setter han med utspillet om et felles regime for fornybar energi i gang en debatt om EUs rolle som pådriver. EU har definert ambisiøse mål for å øke andelen fornybar energi, og mange ser energifeltet som et område der EU kan spille en avgjørende rolle framover.

Det er på tide at EU får kreve inn skatter direkte, mener budsjettkommissær Janusz Lewandowski. EU-budsjettet på 123 milliarder euro i 2010 dekkes av overføringer fra medlemslandene i forhold til brutto nasjonalprodukt, tollavgifter og andel av landenes merverdiavgift. Siden alle landene må kutte i offentlige utgifter, er det stemning i flere land for å innvilge EU egne skatteinntekter, mener Lewandowski.

Mulige skattekilder er: En skatt på luftfart, en skatt på finanstransaksjoner og inntekter fra de planlagte auksjonene av CO2-kvoter som skal begynne i 2013.

Tyskland, største bidragsyter til EU-budsjettet med 21 milliarder euro, var raskt ute med å avvise føleren. En talsperson for finansdepartementet i Berlin sier Tyskland er prinsipielt imot at EU skriver ut egne skatter, selv om formålet støttes. Mange medlemsland mener en egen EU-skatt gir unionen et for sterkt statspreg, skriver EU Observer.

Lewandowski vil likevel gå videre med forslagene og presentere dem i september.

OPPDATERING: De Volkskrant om hvorfor forslaget er en god ide som likevel har små sjanser.

Krisen i flere av eurolandene har avslørt noen alvorlige svakheter ved euro-prosjektet. Nå legges hoder i bløt i medlemsland, EU-institusjoner og tankesmier for å komme opp med gode og spiselige forslag til sterkere økonomisk koordinering mellom landene. Dette er ikke lett, for forslagene bør helst ikke innebære traktatendringer (alle husker med gru slitet for å få igjennom Lisboa-traktaten).

I tråd med gammel tradisjon vil Frankrike gjerne kalle den sterkere koordineringen for en “økonomisk regjering”, mens land som er mindre glade i statsdirigering foretrekker andre begreper.

Deutsche Bank Research har satt sammen en nyttig oversikt over forslagene som er kommet til nå (se pdf med grafisk framstilling). Ideene stammer fra Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB), Tyskland og Frankrike. Videre leder Det europeiske råds president Herman van Rompuy en gruppe der finansministrene i alle 27 medlemsland, kommissæren for økonomisk politikk, ESB-presidenten og lederen for gruppen av euroland skal komme med forslag. Disse legges fram i begynnelsen av oktober.

Her er et lite utdrag av forslagene som er offentlige så langt:

• Finanspolitikk: Styrke virkemidlene under stabilitets- og vekstpakten som skal sikre budsjettdisiplin i eurolandene. Pakten har en preventiv og en korrigerende “arm”. Her er det snakk om sanksjoner mot budsjettsyndere, nasjonale budsjettregler (bedre overvåkning, bedre statistiske data) og felles budsjettplanlegging. Tyskland og Frankrike foreslår å ta stemmeretten i Rådet fra land som gjør seg skyldig i alvorlige brudd på pakten.
• Makroøkonomi: Overvåke utviklingen i de enkelte landenes konkurransedyktighet og hurtigere avsløre manglende økonomisk likevekt; oppdage og løse slike problemer tidligere.
• “Europeisk semester:” En fase i første halvår av hvert år hvor eurolandene skal koordinere nasjonal budsjetts- og næringspolitikk i kommende år. Dette er et forslag fra Kommisjonen og Tyskland-Frankrike. Problem: De nasjonale folkevalgte forsamlingene har selvsagt fortsatt råderett over budsjettene.
• Krisemekanisme: Alle vil ha en fast mekanisme for å redde euroland i nød, for å unngå en ny uryddig prosess som den for å redde Hellas tidligere i år. Skal bare brukes i ytterste nødsfall.

Sir Humphrey forklarer britisk utenrikspolitikk for naiv statsråd.

Statsminister David Cameron har vært i Tyrkia og snakket varmt for snarlig tyrkisk inntreden i EU. Jeg kan ikke noe for det. Hver gang britene går inn for ytterligere utvidelse av EU, må jeg tenke på en episode av “Javel, statsråd” der departementsråd sir Humphrey belærer den ferske minister Hacker om britisk EU-strategi (EF het det nok da, men poenget holder ennå — her snakker vi de lange linjer):

Sir Humphrey: Minister, Britain has had the same foreign policy objective for at least the last five hundred years: to create a disunited Europe. In that cause we have fought with the Dutch against the Spanish, with the Germans against the French, with the French and Italians against the Germans, and with the French against the Germans and Italians. Divide and rule, you see. Why should we change now, when it’s worked so well?
Hacker: That’s all ancient history, surely?
Sir Humphrey: Yes, and current policy. We had to break the whole thing [the EEC] up, so we had to get inside. We tried to break it up from the outside, but that wouldn’t work. Now that we’re inside we can make a complete pig’s breakfast of the whole thing: set the Germans against the French, the French against the Italians, the Italians against the Dutch. The Foreign Office is terribly pleased; it’s just like old times.
Hacker: But surely we’re all committed to the European ideal?
Sir Humphrey: [chuckles] Really, Minister.
Hacker: If not, why are we pushing for an increase in the membership?
Sir Humphrey: Well, for the same reason. It’s just like the United Nations, in fact; the more members it has, the more arguments it can stir up, the more futile and impotent it becomes.
Hacker: What appalling cynicism.
Sir Humphrey: Yes… We call it diplomacy, Minister.

Se klippet på YouTube!

Aftenposten omtaler i dag en kritisk rapport om datalagringsdirektivet fra Artikkel 29-gruppen — et organ som gir EU-kommisjonen råd i personvernspørsmål og er sammensatt av lederne for medlemslandenes personvernmyndigheter. I pressemeldingen om rapporten (pdf) oppsummeres gruppens anbefalinger om endringer i direktivet:

They entail increased harmonization, more secure data transmission and standardized handover procedures. Furthermore, the report states that no additional data retention obligations for the providers may be imposed by national laws. It also advocates reduction of the maximum retention period to a single, shorter term, reconsideration of the overall security of traffic data by the Commission, clarification of the concept of “serious crime” at member state level and disclosure to all the relevant stakeholders of the list of the entities authorized to access the data.

Til Aftenposten sier gruppens leder Jacob Kohnstamm at direktivet enten må endres kraftig eller trekkes tilbake.

Kommissær Cecilia Malmström satte tidligere i år i gang en evaluering av det mye kritiserte direktivet. Artikkel 29-gruppens rapport er også et høringssvar til dette arbeidet.

Se bakgrunnsinformasjon om Artikkel 29-gruppen.

OPPDATERING: Datatilsynet skriver nå også om saken, og lenker til den fullstendige rapporten (pdf).

(Pressemeldingen funnet via Hunton Privacy Blog.)

Den internasjonale domstolens uttalelse om Kosovo i går er en av de sakene hvor Twitter koker over og nyhetsbyråjournalistene jobber så svetten siler med stadig nye versjoner, uten at man som leser blir så mye klokere. Konklusjonen ble meldt og repetert i det uendelige: Et klart flertall av dommerne mente at Kosovos erklæring om uavhengighet fra 2008 ikke er i strid med folkeretten. Men hva så? Heldigvis har de fornuftige fortolkningene begynt å komme, og den beste jeg har sett til nå leverer Florian Bieber. Ja, uttalelsen styrker kosovoalbanernes sak, men nei, den avgjør ikke striden om Kosovos framtid, skriver han. Domstolens vurdering tolker han slik:

On one side, it does not want to change international law, especially on the controversial topic of secession, and on the other hand it does not want to offer an opinion out of place with reality, such as declaring the independence illegal when it is clear that it is irreversible. The ruling is far from revolutionary and does not set a precedent in international law: It is clear that declarations of independence are not illegal–their relevance arises from recognition.

Med andre ord, vil land som hittil ikke har anerkjent Kosovo, som fem EU-land, nå forandre mening?

En uheldig konsekvens av domstolens avgjørelse kan bli at kosovoalbanerne vil bli mindre tilbøyelige til å forhandle, mener Bieber videre. Serbia sitter med nå med utspillet:

Thus, the greatest risk of the ICJ opinion is that as a result there is likely to be little willingness in Kosovo for new talks with Serbia, while hoping that time will play into Kosovo’s hands. And yes, time plays in Kosovo’s hands and Serbia has to clearly define a new policy towards Kosovo, but time without talks with Serbia will not resolve the causes for the deadlock of Kosovo’s state-building project. However, now there is an opportunity for talks between Kosovo and Serbia: Serbia has exhausted its alternatives and has to come to terms with the reality of Kosovo as an independent country and Kosovo will need to realize that it will not move forward without some kind of settlement with Serbia

Her er domstolens pressemelding (pdf) med utførlig redegjørelse for saken.

Vi på Europabloggen.no ser det som en viktig del av “jobben” å følge med på andre norske blogger og nettsider om Europa-spørsmål. At dette ikke har vært så krevende til nå, er et solid understatement. Da jeg her om dagen skulle skrive enda et innlegg preget av skuffelse over en skrantende norsk EU-debatt, kom jeg isteden over det meget lovende og ferske initiativet Vårt Europa.

Ved første øyekast kan det se ut som et prosjekt fra Europeisk Ungdom/Europabevegelsen, og ingenting galt i det. Men det er mer interessant enn som så. Et tverrpolitisk utvalg ungdomspolitikere står oppført som skribenter, selv om initiativtaker Erik Dale har stått for de fleste innleggene til nå (mange av dem importert fra hans tidligere blogg). Jeg sendte Dale en e-post med noen spørsmål, og han forteller:

“Vårt Europa er en slags 2.0 versjon av min egen personlige blogg. En stund blogget jeg svært aktivt som du kan se og fikk relativt stor respons. Derfor fikk jeg ideen om å videreutvikle bloggen til et hjemsted for en bredere debatt. Etter å ha utviklet siden tok jeg kontakt med Gen.Sek. i Europeisk Ungdom og lurte på om organisasjonen kunne betale for domene og webhotell, noe som var i orden, og dermed fikk man den siden man ser i dag.”

Han utdyper om den politiske profilen:

“Siden er fremdeles under utvikling. Når det gjelder andre skribenter har ungdomspolitikere fra en svært bred base sagt ja til å blogge på siden og vi holder nå på å organisere dette. Den politiske profilen til siden blir derfor som et tverrpolitiske samlingssted for Europa-debatt. Sålangt har den hatt et sterkt ja-preg, og vil nok fortsette å ha det, men vi legger ingen begrensinger på skeptiske innlegg. Hvor bred og åpen debatten blir avhenger dermed av skeptikerne selv.”

Det skal bli interessant å se hvordan dette utvikler seg. EU-skeptikere må altså legge seg i selen hvis de vil unngå at Vårt Europa blir helt dominert av de EU-positive. I dette ligger det i hvert fall potensielt en mulighet til å unngå ekkokammer-effekten i EU-debatten. Ikke minst går det an å håpe på at Vårt Europa klarer å bidra til et høynet kunnskaps- og bevissthetsnivå, uavhengig av standpunkt til medlemskap. Et ønske om å gjøre noe med kunnskapsnivå og myter er ifølge Dale mye av grunnen til at Vårt Europa ble startet, og nettstedet har også som ambisjon å produsere faktasider om EU og Europa.

Hvis vi så legger til at Erik Aasheim nå blogger aktivt fra Frankrike, har vi hele to positive nyheter å by på i samme sak.

En skal heller ikke glemme at det er en del futt i lenke- og meningsutvekslingen om Europa på Twitter. Følg oss og tips oss!

For øvrig er det startet flere nye engelskspråklige EU-blogger i det siste, som Eurogoblin, Ooh, Brussels og Cosmetic Uprise.

Deutsche Bank Research har laget en nyttig visualisering av en rekke datakilder om eurosonen. De fleste dataene kommer fra OECD, Eurostat og IHS Global Insight, og dekker indikatorer som gjeldsgrad, BNP-vekst, arbeidsledighet, inflasjon og mye mer.

Klikk på bildet for å komme til det interaktive kartet.

Her kan man altså bygge meninger om eurolandenes problemer på tryggere grunn. Det er ikke alle datakildene som er like godt forklart — skal en gå enda dypere inn i dette, lønner det seg nok å oppsøke originalkildene hos OECD og Eurostat.

Hellas ble medlem av EU (EF) i 1981. Bare syv år før hadde landet vært et militærdiktatur. Frigitte dokumenter fra det tyske utenriksdepartementet forteller noe av historien bak beslutningen om å tilby grekerne medlemskap, skriver Die Zeit.

Som et ekko av dagens debatt om å bruke tyske penger for å redde gresk økonomi, var det også på 70-tallet mye skepsis mot å slippe grekerne inn i det europeiske fellesskapet. Toneangivende medier gikk mot på lederplass. Dokumentene viser at den tyske ambassadøren i Hellas også var sterk motstander. Ved å utvide med søreuropeiske medlemmer risikerte man på sikt å gjøre EF til en ren frihandelssone uten politisk innhold, mente han. Her viste ambassadøren til forestillinger fra 60-tallet om å utvikle egne atomstridskrefter i EF! Ikke rart at man i utenriksdepartementet har notert i brevmargen: “Ach du lieber Himmel”.

(more…)