Europabloggen.no

Rundt 150.000 polakker fulgte begravelsen av president Lech Kaczynski og hans kone Maria i Krakow i dag.

Polen har håndtert katastrofen på en måte som viser at landet er et modent demokrati med solide institusjoner. Flystyrten i Katyn ble ingen halshugging. Men det er fortsatt mye å gjøre, skriver Edward Lucas — og å løse landets store oppgaver ville være den beste måten å ære de dødes minne på:

A million or more enterprising Poles, fed up with grotty public services and a poor quality of life, have voted with their feet to work abroad. The country needs a dose of energetic reform to give them a reason to return. And a worrying whiff of sleaze hangs over public life. Fighting corruption was one of the things that most animated Lech Kaczynski and his twin brother Jaroslaw. To make Poland a shining success would be the best tribute to those who died in Katyn 70 years ago and at Smolensk airport on April 10th.

Observante Europablogg-lesere (askefaste eller ei) har for lengst notert seg at vi har fått sving på nyhetsfeeden i høyrespalten. Meldingene hentes fra vår Twitter-liste EU-stoff, som nå teller 88 håndplukkede tvitrere. Til sammen danner de en informativ og morsom miks av nyhetstips — ofte med de aller siste breaking news –, personlige kortmeldinger og debattinnlegg.

Men listen kan helt sikkert bli både lengre og bedre. Savner du noen? Hvem synes du bør være med? Vi er interessert i tips om alle som har noe nyttig å melde om Europa- og EU-relaterte spørsmål, fra ulike geografiske og tematiske perspektiver. Bruk kommentarfeltet eller send direkte melding til @europablogg.

Europa ifølge polakkene?

I serien europeiske fordommer er vi kommet til Polen! Kilden for kartet fremstår som meget uklar, men det ble i hvert fall funnet hos Edward Lucas.

Når vi først er i gang, kan vi vel også ta med Bulgaria. Dette kartet er absolutt av høyere grafisk kvalitet og laget av alphadesigner.

Europa ifølge Bulgaria (ill: Alphadesigner, CC: by-nc-nd)

Se også flere av hans kart med stikkord fordommer.

Er det usolidarisk av tyskerne å ha store handelsoverskudd med de fleste andre euro- og EU-landene? Det har lenge vært kjent at Tyskland har styrket sin konkurranseevne innad i EU ved å holde lønnsveksten nede og utnytte globaliseringens fordeler. Debatten om europeisk økonomi, i kjølvannet av de uløste problemene i særlig Hellas, fikk denne uken en ny dreining med et kontroversielt utspill fra Frankrikes finansminister: Tyskerne burde redusere sitt handelsoverskudd og senke skattene for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

Men hvem er det tyskerne selger mest til og kjøper mest fra? Nedenfor er hele statistikken for Tysklands handelspartnere (handel med varer) for 2009. Landene er sortert etter de med størst overskudd på handelen med Tyskland. Som man ser kommer Norge svært hyggelig ut takket være vår store olje- og gasseksport til Tyskland. EU-landene Irland, Nederland, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia selger også mer til Tyskland enn de kjøper. Men gå ned til bunnen av listen til de landene som Tyskland har størst overskudd med, så finner du årsaken til at det franske utspillet kan ha en viss resonans i mange EU-land. Der hoper det seg opp av store EU-naboer som Spania, Italia, Storbritannia og — ja, nettopp — Frankrike.

Fordelt på område går 63 prosent av Tysklands eksport til andre EU-land, og 71 prosent av importen fra EU-naboene.

Tallene er hentet fra Statistisches Bundesamt.

Streikende greker - nå blir regningen litt større (foto: George Laoutaris, CC: by-nd)

Samme dag som EUs finansministre vred og buktet seg for å slippe unna vriene spørsmål om støttepakke til Hellas’ skakkjørte økonomi, slo Kommisjonen til med en saftig regning til den samme greske regjeringen. Kommisjonen har ved en kontroll funnet ut at medlemslandene må betale tilbake til sammen 346 millioner euro av tidligere utbetalt landbruksstøtte. Hellas får den desidert største regningen på 132 millioner euro — over 1 milliard kroner. Grekerne har særlig surret med kontrollen av bomullsproduksjon, og må for det betale tilbake 105 millioner euro.

Nest største debitor er Polen med 92 millioner euro. Også danskene får en regning, skriver Information/Ritzau.

Ønsker du å fordype deg mer i EUs landbrukssubsidier, er FarmSubsidy.org stedet.

Rett etter den tyske gjenforeningen anså 90 prosent av polakkene Tyskland som en trussel mot Polens statlige suverenitet og territorielle integritet. I dag er det bare 14 prosent som har denne oppfatningen, ifølge en meningsmåling gjengitt av Infoseite-Polen. Halvparten av polakkene ser Russland som trussel, men også her har det vært en nedgang de siste årene.

Det betyr ikke at polakkene omfavner tyskerne, akkurat. En måling i fjor viste at 60 prosent stiller seg likegyldig til tyskere (“har ikke noe spesielt forhold”), 25 prosent ser med sympati på naboene mens 11 prosent er negativt innstilt. Bare 20 prosent mente at tyskere fritt skal få kjøpe eiendom i Polen, mens 75 prosent var mot.

Island støttet de baltiske statenes uavhengighetskamp da Sovjetunionen raknet. Som første land anerkjente Island Litauen som selvstendig stat. Daværende utenriksminister Jon Baldvin Hannibalsson var sentral den gang. Nå forteller han at de tre baltiske EU-medlemmene har lovet islendingene betingelsesløs støtte i forhandlingene om medlemskap:

Alle drei Staaten haben uns versichert, uns bei den Aufnahmeverhandlungen für die Europäische Union bedingungslos zu unterstützen. Die wichtigsten Verhandlungsführer haben angeboten, sich für uns einzusetzen. Auch wenn uns alle anderen Länder vergessen würden – auf die Hilfe der baltischen Länder können wir uns verlassen.

Litauere er for øvrig den nest største gruppen innvandrere på Island — etter polakker — med 1600 personer.

Foto: Felipe Gabaldon (CC: by)

På denne dagen i 2004 gikk terrorister til angrep i morgenrushet i Madrid. 191 mennesker ble drept og over 1800 skadet. Bildet viser minnesmerket på Atocha-stasjonen i Madrid, fotografert for noen dager siden.

Europaparlamentet sendte i kveld et tydelig krav til Kommisjonen: Det må bli slutt på hemmelighetskremmeriet rundt de globale Acta-forhandlingene. 633 representanter stemte for og bare 13 imot en resolusjon som truer med å trekke Kommisjonen inn for EF-domstolen hvis den ikke gjør forhandlingsdokumentene offentlig.

Acta-forhandlingene skal føre fram til en avtale for å bekjempe piratkopiering og vareforfalskninger.

Flertallet i EU-parlamentet frykter at Acta-forhandlingene kan lede til uønskede innskrenkninger i friheten på nettet. Det forrige slaget om dette spørsmålet sto i forbindelse med telekompakken i høst. Parlamentsflertallet krever forsikringer fra Kommisjonen, skriver Dagens Nyheter:

Parlamentet vill också ha försäkringar om att Actaavtalet inte kommer att medföra nya möjligheter att stänga av illegala fildelare från nätet. Frågan var het under behandlingen av telekompaketet, och resulterade i en bestämmelse om att inga avstängningar får ske utan föregående rättslig prövning. Det är just avsnittet om brott mot upphovsrätten på internet som anses mest kontroversiellt i Actaavtalet. Det beror på att upphovsrätten här kan komma i strid med andra grundläggande rättigheter som yttrandefrihet och skydd för privatliv och korrespondens.