Europabloggen.no

Wolfgang Ischinger (foto: Sebastian Zwez)

Den årlige sikkerhetskonferansen i München samler topp-politikere og analytikere på feltet internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk. Konferansen finner sted 5-7. februar, og i dag er jeg på en forhåndsbriefing i Berlin med Wolfgang Ischinger, konferansens ordstyrer. Han har formulert mottoet for årets konferanse: “No more excuses”. 2009 var året for store visjoner, som Obamas tale i Kairo. Nå er det tid for handling.

Målet med konferansen er å samle beslutningstakere i internasjonal politikk i ett rom, sier Ischinger. Tradisjonen med konferansen går 55 år tilbake i tid. Mange vil huske at det var på München-konferansen i 2003 at Joschka Fischer, da utenriksminister, utfordret USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld om begrunnelsen for Irak-krigen: “I am not convinced”.

Opprinnelig var det transatlantiske og europeiske sikkerhetsspørsmål som var hovedtema, men i dag kan man ikke se disse spørsmålene uavhengig av andre regioner, feks Afghanistan, slår Ischinger fast. Fra Norge er forsvarsminister Grete Faremo påmeldt.

Hovedtalen på åpningsdagen blir holdt av Kinas utenriksminister, og dette er første gang et kinesisk regjeringsmedlem deltar på konferansen. Dette er konferansens hovedtemaer:

• Europeisk sikkerhetsarkitektur, særlig med henblikk på Russlands rolle.
• NATOs rolle: Anders Fogh Rasmussen skal holde en prinsipiell tale om NATO og det blir en paneldebatt om NATOs strategiske konsept. Det blir også egen debatt om Afghanistan og NATO, bl.a med Hamid Karzai, Richard Holbrooke.
• Nedrustning: Bl.a. om å hindre spredning av atomvåpen.
• Midtøsten: Bl.a. med deltakere fra Tyrkia og Israel.

Ischinger er særlig opptatt av å diskutere Europas rolle:

— Tar vi europeere mål av oss til å være en “global player”? Hvis ja, ønsker vi også å være det i Asia? Hva betyr det for vår tilstedeværelse i denne regionen? Dette er grunnleggende strategiske spørsmål som blir for lite diskutert ellers, sier han.

En nedtur for denne ambisjonen er at det ser ut til at verken EUs “utenriksminister” Ashton eller Spanias statsminister — som representant for EU-formannskapet — kommer til konferansen. Ischinger virker noe oppgitt over at Lady Ashton ikke kommer. Men han peker også på at den nye EU-kommisjonen, der Ashton er visepresident, ennå ikke er formelt i gang; den er forsinket på grunn av høringene i Europaparlamentet.

Rett etter konferansen, 7. februar, starter et nytt initiativ som Ischinger selv er med på som Europas representant: Euro-Atlantic Security Initiative har også Sam Nunn med USA og Igor Ivanov fra Russland. Carnegie Endowment støtter prosjektet.

I dag er det 65 år siden frigjøringen av Auschwitz. Esther Bejarano overlevde dødsleiren og årene siden ved hjelp av musikk. Nå har 85-åringen slått seg sammen med det unge tyrkiske hiphopbandet Microphone Mafia for å spre det anti-rasistiske budskapet til tysk ungdom:

Ifølge forfatteren Roberto Saviano er afrikanerne Italias nye helter. De kommer til Italia for å ta jobber ingen andre vil ha, men har også begynt å forsvare rettigheter italienerne ikke tør forsvare. Saviano bønnfaller afrikanerne: “don’t go — don’t leave us alone with the mafias.”

Monarkiet i Nederland er det dyreste i Europa, bare slått av Storbritannias kongelige, ifølge den belgiske professoren Herman Matthijs. Data viser at nederlenderne betaler 39,6 millioner euro for sin dronning Beatrix i året. Det tilsvarende tallet for Norges kongelige utgifter er 28 millioner euro, dvs 230 millioner norske kroner.

Norge og EU skal sammen sette en stopper Islands råfiske for å redde økonomien på øya. Norge og EU er enige om nye fiskekvoter etter lange forhandlinger. Avtalen var i havn tirsdag natt og inkluderer en ti-års plan for makrell, den mest verdifulle fisken i Nordsjøen.

Togene står i Norge, men går på Balkan. Toglinjen mellom Sarajevo og Beograd, via Kroatia er gjenopstått etter 18 år. De håpefulle tror at toget skal binde de ulike land og mennesker tettere sammen, nostalgisk er den i alle fall.

FT-spaltist Wolfgang Münchau mener det er fire måter den økonomiske krisen i Hellas kan utvikle seg videre på:

1. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser og må reddes av EU- eller eurolandene, noe som ville innebære at eurokrater tar over finansdepartementet i Athen og setter i verk de nødvendige innstramningstiltak (mildt sagt upopulært blant grekerne).
2. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser, men at EU-kollegene ikke trår til. Da vil krisen spre seg til Portugal og kanskje Spania.
3. At den greske regjeringen kan presses til selv å sette i verk innstramningene som trengs. Dette er løsningen man klamrer seg til i Brussel.
4. At den greske regjeringen presenterer en pakke som ikke går langt nok, men som “lurer” omverdenen til å tro at den har situasjonen under kontroll. Politisk fristende, men bare en måte å berede grunnen for nye kriser senere, mener Münchau.

Eurosonens troverdighet står på spill, konkluderer Münchau dramatisk:

Not only is the credibility of Greece at stake, but also that of the eurozone itself. The eurozone will have to find a way to manage crises such as this one, in a consistent manner – short of political union. Europe should start preparing crisis-management procedures now. Unless and until this happens, we should not be surprised that intelligent people will claim with some justification that the eurozone is an incomplete, and more importantly, a finite project.

Münchau står for øvrig bak nettstedet Eurointelligence, med analyser av europeisk økonomi.

I krigen mot internett er “Kina versus Google” blitt den blodrøde slagmark, men de mindre omtalte angrep og trefninger i land som burde visst bedre er kanskje vel så farlige for friheten på nettet.

Ukraina kan se frem til en ny valgomgang den 7. februar, da søndagens valg ikke ga en klar vinner. Slaget står mellom opposisjonsleder og tidligere valgfusker Viktor Janukovitsj og nåværende “oransje” statsminister Julia Timosjenko. Vil landets 46 millioner innbyggere ønske fornyede bånd til sin tidligere unionspartner eller gå vesterover?

Det britiske Faculty of Public Health som representerer 3300 leger og spesialister vil forby transfett i britiske matvarer. Transfett øker risikoen for blant annet hjertinfarkt og Alzheimers og finnes i de fleste ferdigmatprodukter, samt kjeks og margarin. Transfett er allerede forbudt i Danmark.

Fast food-skatt i Romania, økt pris på sjokolade i Danmark og restriksjoner på transfett i Spania. Ettersom den europeiske befolkning eser ut, prøver myndighetene å lovpålegge oss en bedre helse.

Danskene har fått med seg karikatur-helomvendingen i Norge etter det siste angrepet på Kurt Westergaard. I Danmark, derimot, har man denne gangen holdt en lav profil. Volden har hatt sin effekt.

Så var det nedsatt, det lovede utvalget som skal “foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder”. Det blir en nesten helnorsk affære, ett av 12 medlemmer er “utlending”, og det er til og med en svenske. Språkproblemer blir da ikke noe tema, men det slår meg at et noe mer internasjonalt preg over utvalget kunne vært spennende. Her er de 12: (pdf)

Leder: Fredrik Sejersted, professor dr juris, leder for Senter for Europarett, Universitetet i Oslo
Nestleder: Liv Monica Bargem Stubholt, investeringsdirektør i Aker ASA, Oslo
Frank Aarebrot, professor, Institutt for sammenlignende politikk, UiB, Bergen
Lise Rye, førsteamanuensis, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim
Dag Seierstad, fagperson EU/EØS, Lillehammer
Helene Sjursen, seniorforsker på ARENA, UiO, Oslo
Fredrik Bøckman Finstad, advokat i advokatfirmaet Thommessen AS, Oslo
Kate Hansen Bundt, europaforsker, Akershus
Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved økonomisk institutt, UiO, Oslo
Jonas Tallberg, professor ved institutt for statsvitenskap, Stockholms universitet, Sverige
Jon Erik Dølvik, forskningssjef FAFO, Oslo
Peter Arbo, førsteamanuensis ved Norges Fiskerihøgskole, Tromsø

Og her er mandatet: (pdf)

(more…)

Serbere, montenegrinere og makedonere feirer. Fra i dag kan de reise visumfritt til Schengen-landene. Serbia markerte begivenheten med å spandere en Europa-rundtur på 50 utvalgte medborgere:

The 50 were selected through the “Europe for Everyone” project because they all showed exceptional leadership skills and hard work in helping their communities. Among the passengers there are humanitarian workers, students who have had excellent showings in international competitions, firefighters and doctors who have saved people’s lives.

Turen ble betalt av staten, EU-kommisjonen og Frankrikes, Tysklands og Italias ambassader. De 50 skal besøke både Brussel, Roma, Berlin og Paris.

I Makedonia samlet tusenvis av folk seg på den sentrale plassen i Skopje for å feire fredag kveld. Og Montenegro markerer visumfriheten ved å sende 100 medborgere til Roma på søndag.

OPPDATERING: Vesna Peric Zimonjic skriver i Independent om hva visumfrihet betyr for folk flest i en region som hadde vent seg til dette godet før det ble revet vekk fra dem i den destruktive nasjonalismen som ledet til og fulgte Jugoslavias sammenbrudd:

To many young people, family tales of night drives to Trieste in northern Italy for a day of shopping, of weekends in Munich, Venice or Rome seemed like fairy tales. In the past, hundreds of thousands of Yugoslavs spent their summers travelling freely around the continent – but their children grew up knowing none of this, and many fell for Milosevic propaganda in the Nineties which claimed that the imposition of visas was part of an international conspiracy against their freedom-loving nation. As the rumours of impending visa-free travel gained credibility last summer, thousands rushed to police stations to apply for the new, EU-style biometric passports. So far, more than 1.5 million out of 7.4 million Serbs have been issued with them.

Se også en analyse av hva visumfriheten betyr for landene på Balkan.

Muslimer i 11 europeiske storbyer identifiserer seg med byene og nabolagene de bor i. De ønsker ikke en utvikling hvor bydelene blir mer ensartet og ghettopregede, viser studien fra Open Society Institute.

Byene som er undersøkt er Amsterdam, Rotterdam, Antwerpen, Berlin, Hamburg, København, Leicester, London, Marseille, Paris og Stockholm.

En av konklusjonene:

The OSI research challenges the myth of segregation and alienation and reveals a much more positive picture of integration at the local level. The majority of Muslims and non-Muslims identify strongly with the city and the country where they live. Sixty-one per cent of Muslims have a strong sense of belonging to the country and 72 per cent have a strong sense of belonging to the city. In Antwerp, for example, over 90 per cent of respondents expressed a “very strong” or “fairly strong” sense of local belonging.

Rapporten kommer med en rekke anbefalinger til initiativer på lokalt, nasjonalt og EU-nivå. Blant de siste er et forslag om å samle inn nøyaktige data om minoriteter, slik at man kan legge til rette for evidensbaserte tiltak for å bedre integrering og bekjempe diskriminering.

EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso presenterte i dag medlemmene i den nye kommisjonen, “Barroso 2”. “Minister”-postene er fordelt slik (og diskuteres alt livlig på Twitter):

(more…)

Begrenset overlapping mellom nasjonale sfærer (ill: Linkfluence)

Vil det være mulig å etablere en europeisk nettbasert offentlighet på tvers av nasjonsgrensene? Spørsmålet opptar mange forskere. Linkfluence har sin egen tilnærming, og presenterer nå det de kaller det første kartet over europasfæren. Se presentasjon med mer fiks grafikk nedenfor. Her er hovedpunktene — merk poenget med EU-skeptikerne, de ekte overnasjonale aktørene?

(more…)

Europas regjeringssjefer valgte altså Catherine Ashton til ny høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, eller “utenriksminister”. Belgiske Herman Van Rompuy ble den første presidenten for Det europeiske råd.

Det har vært mye brusselologi før valget av disse to, og det blir sikkert mer. I hvert fall er det enighet om at de ikke hører til tungvekterne i europeisk politikk; for de store EU-landene er det kanskje bare en fordel. Bevisbyrden er på deres side, nå må de vise at de duger til mer enn eurokrati.

Her nøyer vi oss med en liten bloggrunde:

Vår europabloggerkollega Jon Worth var blant dem som ga fra seg et trett bloggsukk i kveld før han pakket sammen laptopen. Hvor mye mer spennende og dynamisk hadde det ikke vært med folk som Lamy-Vike Freiberga-Miliband istedenfor de to nyvalgte og herr Barroso! Julien Frisch er atskillig mer lidenskapelig i sin skuffelse:

I have just decided to learn Chinese, because the EU will definitely lose importance over the next years, and with van Rompuy and Ashton there is no hope that there is anyone to stop it. This is the end, this is definitely the end. What a sad day for Europe, for the European Union, and all its citizens.

OPPDATERING 21. november: Samme Frisch har nå summet seg og levert en omfattende oversikt over blogger-reaksjoner på valget av EU-duoen.