Olav Anders er frilansjournalist basert i Oslo og Berlin. Skriver om politikk, næringsliv og medier. Er også redaktør i nettmagasinene Vox Publica og Energi og Klima.
Kontakt: olav(at)oov.no
Her forhandlet de (foto: Statsministerens kontor, CC: by-nd)
Det er vanskelig ved første gjennomlesning å finne noe nytt om Norges forhold til Europa/EU i regjeringserklæringen — men det hadde vel heller ikke noen ventet. For sikkerhets skyld slås det fast to-tre ganger at “Norge ikke er medlem av EU”, og at det ikke skal søkes. Mer interessant er formuleringene om den varslede utredningen om EØS-avtalen. Regjeringen vil:
…nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder.
Også som ventet: Regjeringen er splittet om datalagringsdirektivet. Arbeiderpartiet vil innføre det, SV og Sp er mot. Her er det bare å konstatere at Ap har lyktes fullt ut med sin strategi om å holde spørsmålet unna dagsordenen til etter valget. Slik slapp man en ubehagelig debatt om det. Slik er formuleringen om dette direktivet:
Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.
Hvis det “ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet?” Det spørs om ikke noen kommer til å angre på den formuleringen der.
“Utredningen” står det ikke noe mer om. Noen som har mer informasjon om dette?
Sosialistene og partiet Pasok vant valget på ny nasjonalforsamling i Hellas søndag. Den sittende sentrum-høyreregjeringen til statsminister Kostas Karamanlis gamblet på tidlig nyvalg, men ødeleggende korrupsjonsskandaler, en økende økonomisk krise og en rekke naturkatastrofer gjorde sitt til at seieren aldri var innen rekkevidde.
Pasok fikk 43,9 prosent av stemmene, mens Karamanlis’ Nye demokratiske parti (ND) bare fikk 33,5 prosent (se fullstendig valgresultat).
Karamanlis (53) trakk seg som leder for ND etter dets dårligste valg siden innføringen av demokrati i Hellas i 1974. Velgerne var misfornøyde med den stramme økonomiske politikken partiet førte for å lede Hellas ut av finanskrisen som har rammet landet hardt:
The voters did not approve of this policy. It was their choice, and I respect it.
Seieren for sosialistene og USA-fødte George Papandreou (57), var en av få i Europa i den senere tid. Mange så ut til å stemme mot Kostas Karamanlis mer enn de stemte for sosialistene, skriver New York Times. Grekerne har mistet troen på det politiske systemet, og det var kanskje Papandreous valgløfte om å slutte å gi viktige jobber til venner og kjente og heller hente inn velrenommerte finanseksperter fra utlandet som fikk velgerne til å velge sosialistene. Om ikke annet så har dette valget vist hvor lei grekerne er av politisk maktmisbruk, sier observatør Pavlos Tsimas.
People are very scared out there. They are very worried about the economy because in this country so much depends on the state. I have been following Greek elections for over 30 years and I have never seen anything like it, there is absolutely no joy, no hope.
Valgdagsmålinger og de første rapportene fra stemmelokalene i Irland i morges tydet på ja-seier i folkeavstemningen om Lisboa-traktaten — og seieren skulle vise seg å bli enda klarere enn det så ut til i begynnelsen. 67,1 prosent stemte for traktaten, 32,9 prosent mot. Valgdeltakelsen var ikke høyere enn 58 prosent.
Ja-siden har dermed gått fram 20 prosentpoeng siden den første folkeavstemningen i juni i fjor. Bare to av 43 valgdistrikter stemte nei.
Resultatet blir mottatt med lettelse i Brussel og de andre medlemslandene. Alle de andre 26 medlemmene har sagt ja til traktaten, men det gjenstår fortsatt hindre. I Tsjekkia har EU-kritiske senatorer levert en ny klage til grunnlovsdomstolen. Den første høringen i saken er ikke ventet før i november, skriver EU Observer. Presset på president Vaclav Klaus for å få ham til å skrive under ratifiseringen, kommer nå til å øke kraftig. Utsettelsen har store konsekvenser:
The Czech president’s delay affects a series of other decisions including the formation of the new commission, whose term expires at the end of the month and the appointment of the beefed up EU foreign policy chief and permanent president of the European Council, new posts created by the treaty. Mr Barroso said that as soon as the treaty is ready he would “be ready to form a new commission.” But both the current commission’s term as well as the current EU foreign policy chief’s term can be extended if needed, said Mr Reinfeldt.
Georgia løsnet de første skuddene og angrepet på Sør-Ossetia natt til 8.august i fjor var i strid med internasjonal lov. Men Russlands overdimensjonerte respons (utover å beskytte egne fredsbevarende styrker), en invasjon langt inn på georgisk territorium, var også et klart brudd på folkeretten.
In a matter of a very few days, the pattern of legitimate and illegitimate military action had thus turned around between the two main actors Georgia and Russia.
Slik konkluderer EUs granskningskommisjon i rapporten som ble lagt fram onsdag. Dette er første gang i historien EU har satt ned en kommisjon for å finne årsaken bak en væpnet konflikt og få alle fakta på bordet. ”Femdagerskrigen” mellom Georgia og Russland i august 2008 skulle forklares, og mandatet lød som følger:
Investigate the origins and the course of the conflict in Georgia, including with regard to international law (…including the Helsinki Final Act), humanitarian law and human rights, and the accusations made in that context (…including allegations of war crimes).
Russland rettferdiggjorde invasjonen med at Georgia hadde gjort seg skyldig i folkemord på befolkningen i Sør-Ossetia, der 162 sivile døde. Kommisjonen fant ikke noe bevis for russernes folkemordpåstand.
Den tyske utgaven av Piratpartiet ble det største av de “andre” partiene med 2 prosent, viser det foreløpige valgresultatet (se kolonnen for “Zweitstimmen”). Partiet kommer ikke inn i parlamentet i Berlin, men resultatet er likevel oppsiktsvekkende bra for det ferske partiet. Hele 846.000 tyskere stemte på piratene.
Motstanden mot datalagringsdirektivet og andre personvern-innskrenkende tiltak er særlig sterk i Tyskland, der debatten om fildeling også er svært intensiv. I disse sakene har Piratpartiet kunnet markere seg.
Listen over hva britene liker ved EU er veldig kort. Men det er ett område hvor øyfolket har stor tillit til hva som kvernes ut i Brussel: Miljøpolitikken. Telegraph har gått gjennom meningsmålingene:
…when it comes to the environment, nearly three times as many Britons say that the EU has had a good effect as disagree; only fighting terrorism runs it close. And it is the sole issue where opposition has not grown since the middle of the decade. It is also is one of the very few areas where Britons forget their hostility to Brussels regulations. Nearly twice as many say decisions about the environment should be made jointly with the EU as want them taken by Westminster alone. And – with immigration and crime-fighting – it is one of the areas they most want the European bureaucracy to focus on. In both cases, support is growing.
Stikkord: EU, Storbritannia Kategori: Generelt | Comments Off on Miljøpolitikken: (nesten) det eneste britene liker ved EU
Tysklands ratifisering av EUs Lisboa-traktat er nå gjennomført. President Horst Köhler har skrevet under på pakken av nye lover som ble vedtatt i parlamentet nylig, og signert ratifiseringsprotokollen. Som med alle andre tidligere EU-traktater er dokumentene deponert hos den italienske regjeringen i Roma, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding.
Den omstridte traktaten har ikke med dette passert alle hindre. Utfallet av Irlands folkeavstemning 2. oktober er uvisst, og i tillegg kommer usikkerheten rundt hva Tsjekkias egenrådige president Vaclav Klaus vil foreta seg. Kanskje vil han drøye helt til etter det britiske valget, noe som vil skape nye komplikasjoner.
Europeisk integrasjon vil uansett utfall av ratifikasjonsprosessen være et stort problem for Storbritannias sannsynlige neste statsminister David Cameron. Det konservative partiet er mer EU-skeptisk enn på veldig lenge, det er knapt noen forkjempere for integrasjon igjen der. Partiet — og velgerne — vil ha store forventninger til at Cameron gjør noe konkret for å bremse eller reversere integrasjonsprosessen:
Mr Cameron’s team know that there is only a faint hope that Mr Klaus will be able to hold out until next summer. So they are fearfully preparing to come to power with the Treaty set in stone. The likely arrival of a staunchly sceptical generation of new Tory MPs only sharpens that anxiety. Given the pent-up feeling within his party and the (domestic and international) political stakes, it is perhaps understandable that William Hague, the shadow foreign secretary, has privately advised Mr Cameron that Europe is a “ticking timebomb” under his leadership. A few optimistic Tories believe that Mr Cameron will ultimately be able to defuse that bomb. But most think that the best he can hope for is to keep resetting the clock and delay the eventual explosion.
En amatørskattejeger på det engelske bondelandet har snublet over den største anglosaksiske skatt noensinne. Funnet består massive sverddekorasjoner i gull og sølv, kors og andre verdigjenstander, ifølge britiske arkeologer.
Terrorister eller uskyldige europeiske språkstudenter? Egyptisk etterretning på tå hev pga det store antallet unge, dypt relgiøse europeere som studerer arabisk i landet.
Naken vandrelyst i den lille øst-tyske byen Danerode. Nudistvandrerne i Tyskland har nå sin første offisielle vandrerute. Turen er 18 km lang og går gjennom den sentrale Harz-fjellkjeden.
Mange mennesker som får lykkepiller, sovemidler, beroligende og angstdempende midler har egentlig ikke bruk for dem. En uheldig bivirkning når man slutter med pillene er at man får nøyaktig de lidelsene pillene i første omgang ble gitt for å kurere. En ond sirkel.
Hm, mye lett stoff i garnet i dag, men hvorfor ikke litt avveksling?
Vi har venstrehendte videokameraer, lommebøker, sakser og blyantspissere, men i årevis har venstrehendte tissetrengte menn blitt diskriminert. Endelig er en ny verdensomspennende truseløsning på markedet.
Fortiden (det er endelig avgjort) er gammel. Over 800,000 år eldre enn vi har trodd. Kvartærtiden, perioden vi geologisk stadig befinner oss i, begynte ikke for 1,8 millioner år siden — men for hele 2,6 millioner år siden.
De tyske velgerne har tross alt ironisk sans etter en heller kjedelig valgkamp. Angela Merkels valgkamptaler blir fulgt av internettsamlede “Flash mobs” som roper “Yeah!” etter hver eneste setning hun uttaler. Målet er å ha det moro.
Endelig fred etter seks tiår med krig. To tyske brødre oppløste familiens skofabrikk i 1948 og bygde to konkurrerende joggeskogiganter, Adidas og Puma, i småbyen Herzogenaurach — og kom aldri mer på talefot.
Georgia med utbryterrepublikker (kart: Wikimedia Commons, CC: by-sa)
Vaclav Havel, Andre Glucksmann, Bernard-Henri Lévy, Adam Michnik og åtte andre intellektuelle notabiliteter publiserer i dag et felles brev til Europas ledere med krav om støtte til Georgia. Brevet er timet opp mot offentliggjøringen av rapporten fra en EU-nedsatt gruppe om årsakene til krigen mellom Georgia og Russland i fjor. Rapporten er ventet i løpet av noen dager, og det er knyttet stor spenning til skyldfordelingen. Antakelig blir det skylddeling, men her er detaljene viktige.
Brevskriverne kommer med et forslag som jeg har vondt for å tro at EU-lederne vil følge opp:
In order for the forthcoming historic commemorations to be meaningful both for Europe’s collective identity and for its future, we urge the EU’s 27 democratic leaders to define a proactive strategy to help Georgia peacefully regain its territorial integrity and obtain the withdrawal of Russian forces illegally stationed on Georgian soil.
Det er vanskelig å se for seg at russerne som følge av EU-press vil trekke seg ut og la de to “ministatene” Abkhazia og Sør-Ossetia komme under georgisk kontroll igjen. Men hvis EU ikke står opp for Georgia, betyr det at EU som fredsprosjekt er i fare, mener de 12:
The European Union was built against the temptation of Munich and the iron curtain. It would be utterly disastrous if we were to appear in any way to condone the kind of practices that plunged our continent into war and division for most of the last century. At stake is nothing less than the fate of the project to which we continue to dedicate our lives: the peaceful and democratic reunification of the European continent.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
