Europabloggen.no

Nazisymboler og -fraser er forbudt i Tyskland, men nå ser språkmektige nynazister uante muligheter. Rettsvesenet har nemlig avgjort at nazifraser ikke er forbudt så lenge de oversettes til et annet språk.

Ny turistfelle ser dagens lys ved Checkpoint Charlie: et currywurstmuseum. Berlins favorittsnack fylte 60 år og nå åpnes et pølsemuseum til dens ære.

Fotoentusiaster og bloggere er i hundre over ekornet som “kapret” feriebildet. Hvis han bare lærte seg photoshop kunne han få bort de irriterende og uskarpe menneskene i bakgrunnen.

Er Russland imperialistisk eller utgjør de russiske minoriteter utenfor landets grenser en belastning for Kreml? Har Russland andre ambisjoner eller er det vanskelighetene ved å oppløse et imperium — å trekke seg ut — vi ser i dag?

Fransk svømmehall forbyr en muslimsk kvinne å svømme med “burkini.” Dette er en badedrakt som ser ut som en ikke veldig flatterende, men heldekkende joggedrakt. Av hygieniske grunner skal man ikke ha på seg vanlige klær når man dypper seg i en svømmehall.

Europabevegelsen må være verdens største optimister. Som om ikke oppoverbakken mot drømmen om norsk EU-medlemskap er bratt nok, inviterte de i går til “Åpent møte om EØS” på Litteraturhuset i direkte konkurranse med VM-kvalifisering på Ullevål og Øya-festivalen. Likevel dukket det opp nesten 100 interesserte, ifølge min opptelling. Imponerende! Jeg hadde ikke anledning til å følge hele møtet (Drillo kalte), så her er bare noen oppsnappede godbiter fra paneldebatten. Hvis du var på møtet, suppler gjerne!

• “Hvordan blir vi best mulig lobbynasjon?”: Spurte Frps Morten Høglund. Han framsto som enda større EØS-tilhenger enn Aps Sverre Myrli. Høglund vil at Norge skal jobbe mye hardere for å få til justeringer og forbedringer i EØS-avtalen. Han hevdet at interessen for dette er omtrent fraværende i UD. Målet om å bli en bedre lobbynasjon innebærer også at vi må vite hvordan vi jobber mot Europaparlamentet, som er mye mer aktivt enn det var da EØS ble skapt på 90-tallet.
• EØS-utredning m/alternativer?: Senterpartiet og Venstre er mest opptatt av at en kommende EØS-utredning også skal ta for seg de to mulige alternativene til EØS — fullt medlemskap og en handelsavtale. Flere av de øvrige politikerne mente at beslutning om tilknytningsform eller avtale uansett er et politisk spørsmål og ikke noe man kan utrede seg fram til.
• Fredspris til EU?: Frps Høglund håper Thorbjørn Jaglands inntreden i Nobelkomiteen vil føre til at EU får fredsprisen.
• 50.000 medlemmer?: Med forbehold om at jeg kan ha hørt feil: Europabevegelsens ferske leder Paal Frisvold sa at målet er å vokse fra 5000 til 50.000 medlemmer. Som sagt, optimisme…

Bonuslenke: Debattleder Kjetil Wiedswang fortalte om sin trolig mest leste artikkel noensinne, skrevet for BBC og kalt Happy to be outside the EU club.

Tysk topp-politiker tok feil avis ved innsjekking.

Tyskerne er også i full sving med valgkamp, og går til urnene to uker etter oss, på 27. september. De siste dagene har det vært mye støy rundt utringede CDU-damer, men kristeligdemokratene har sørget for mer ufrivillig humor. Plakaten jeg har fikset på over skulle egentlig formidle et beroligende og stødig budskap fra innenriksminister Wolfgang Schäuble:

Originalen: Garantist for sikkerhet og frihet (ill: CDU/L. Chaperon)

Men det ble for fristende for klåfingrede velgere med bildebehandlingsverktøy. Bloggen Netzpolitik oppfordret til en remiks-konkurranse, og fikk enorm respons. Så begynte trøbbelet, for fotografen ønsket ikke at hennes bilde skulle bli tuklet med og republisert. Etter noen runder fram og tilbake endte det imidlertid med at hun droppet alle tanker om rettsforfølgelse, så nå er det i hvert fall bare å remikse i vei. En smarting har sågar laget en remiksautomat, så da er det enda enklere.

Min personlige favoritt er imidlertid denne:

- Vi leser fortsatt avis. Hvem trenger internett?

Det er nok lenge til vi igjen kan se delfiner og hvaler svømme opp til Paris, men elven Seinen har blitt så pass ren at den igjen får besøk av den atlantiske laksen.

Bibliotek for nyhetselskende dansker åpnes i Herning. Her er det nyhetene som er drivkraften, bøkene spiller en birolle.

Tarzan er tilbake, på det antropologiske Quai Branly-museet i Paris. Her studerer man hvordan Tarzan er blitt fortolket gjennom tidene og hvordan Vesten ser på omverdenen gjennom jungelens konge.

Mysteriet med det forsvunne lasteskip. På vei mellom Finland og Algerie forsvant det 98 meter lange lasteskipet sporløst og nå er bekymringen stor. Har vi igjen pirater i europeisk farvann?

Den tyske konsumprisindeksen faller for første gang på 22 år. For noen er dette et tegn på den store depresjonen, for andre bare et forbigående fenomen.

Men hva skal katten gjøre om den uten sin nysgjerrighet slutter å være en katt? Dette spørsmålet gjelder også for journalister. “Vi som borgere har en moralsk forpliktelse i et demokratisk samfunn til å holde katten og dens forbannede, upassende og noen ganger livsfarlige nysgjerrighet i live,” skriver Carsten Jensen.

“Kanslerlinjen” i Berlin er klar. Etter 14 år, millioner av euro og ikke så rent få trafikkorker og oversvømmelser har Berlin fått sin nye t-banelinje. Den går fra Hauptbahnhof til Brandenburger Tor og burde kanskje døpes “turistlinjen”.

Greenpeace hjelper svenskene å bevare rikt fiskeområde ved å dumpe 180 granittsteiner, hver på 2-3 tonn, i havet. Aksjonen skal hindre bunntråling. Svenske myndigheter er enig med miljøaktivistene, men EU-lovgivning hindrer et forbud.

Det tidligere Stasi-fengselet i Berlin står på randen av konkurs. Besøkstallene ved museet har økt voldsomt og særlig blant skoleelever er interessen enorm. Problemet er at barn har gratis adgang.

Dødelige alger tar over strendene i nordre deler av Frankrike og bøndene har skylden. Avfallsstoffer fra intensivt landbruk i området siver ut i havet og sørger for gode vekstvilkår for giftalgene.

Ny undersøkelse kårer Glasgow til Storbritannias lateste by. Glasgow har også den verste helsestatistikken i landet. Menn i enkelte bydeler har en forventet levealder på kun 54 år.

Nei til EU offentliggjorde sin undersøkelse blant kandidater til stortingsvalget i dag. Organisasjonen har spurt 370 kandidater med sjanse til å komme inn på Stortinget, og fått svar fra hele 350. Med valgforsker-hjelp har de også satt sammen et storting basert på målingene per 1. juli (materialet kan lastes ned fra Nei til EU eller som pdf her). De resultatene jeg fant mest interessante:

• Den varslede EØS-gjennomgangen får støtte. Av de 169 i det tenkte nye Stortinget sier 74 ja, 32 nei, 22 vet ikke, mens 41 ikke har svart på dette spørsmålet (Nei til EUs formulering er: “Støtter du forslaget om at konsekvensene av EØS-avtalen og alternativer til den bør evalueres og utredes på et forskningsbasert grunnlag, slik at regjeringa etter valget får utarbeidet en offentlig utredning (NOU) om EØS?”). De mest negative til en utredning er faktisk kandidatene fra Venstre og KrF. Ap-kandidatene er de mest hemmelighetsfulle, her er det veldig mange som ikke har svart og størst andel vet ikke blant dem som har svart. Mer om Ap nedenfor.
• Stor usikkerhet om datalagringsdirektivet: 51 vil legge ned EØS-veto, 21 vil innføre det, 50 vet ikke og 47 har ikke svart. Hele 54 av Aps 59 kandidater sier vet ikke eller har ikke svart! Høyre er partiet som er mest for datalagringsdirektivet.
• Arbeiderpartipisken har fortsatt snert: Ap-kandidatene er på tå hev i kontroversielle spørsmål. Datalagringsdirektivet tør altså nesten ingen si noe om før Youngstorget har talt. Det samme gjelder postdirektivet og helsedirektivet (fri pasientflyt). Det kan se ut til at det blir flertall av EU-positive kandidater fra Ap. 27 mener Norge bør bli medlem, 15 er mot, 6 vet ikke og 11 har ikke svart.
• EU-skeptisk Frp: Bare åtte av 49 Frp-kandidater vil ha Norge inn i EU. 20 sier nei, 15 vet ikke og 6 har ikke svart. Bare tre av 49 Frp-ere vil sende søknad om norsk medlemskap i neste periode.

Ved hjelp av ulike manøvre fornyer legemiddelindustrien patentene sine og holder de billige kopiproduktene vekk fra markedet. Dette koster både forbrukerne og samfunnet unødvendige store beløp hvert år.

Tyske politiske partier prøver å piffe opp valgkampen ved å appellere til nettbrukere over Facebook og Twitter. Problemet er at nettpolitikken til disse partiene skyver fra seg bloggere og andre nettaktivister som bruker nettet til å protestere mot politikerne.

En ung kvinne fra Kreta blir hyllet som helt i Hellas etter at hun satte fyr på full engelsk turist. Saken retter søkelyset mot problemene mellom døddrukne turister og lokalbefolkningen.

En mann med dobbelt statsborgerskap, fransk og israelsk, går rettens vei for å få EU til å sikre hjemmet hans i Israel mot rakettangrep. EU er bundet av EU-traktaten artikkel 3,5 og 20 til å beskytte egne borgere i utlandet.

Et hotell i Berlin ber kunstnere betale for oppholdet med kunst, ikke penger. Tilbudet gjelder for kunstmalere, skulptører og konseptkunstnere.

Bloggoversikt på Netvibes.

Blant alle de tingene vi forsøker å gjøre her på Europabloggen.no, er det å vise vei til interessante blogger og nettsteder om Europa- og EU-spørsmål noe av det mest meningsfulle. Derfor har vi en ganske omfattende lenkeliste i høyrespalten, og vi prøver også å plukke opp interessante debatter og ideer fra de mange sidene vi følger. Men blogging krever innsats. Det er ingen vits i å vise til sider som ikke er oppdatert på evigheter. I dag har jeg ryddet aldri så lite i de norske EU-bloggene (vid definisjon). Disse er kastet ut: Heming Olaussen (ikke oppdatert på 11 måneder!), Frode Fjeldstad (ingenting siden mars), Liselotte Lunde, Paal Frisvold (hans side på E24 virker ikke i skrivende stund), Percy Westerlund (EU-ambassadøren har som kjent takket for seg), Nils G. Indahl (“En europeisk stemme”).

Men fortvil ikke! Ny aktivitet vil straks bli belønnet med comeback i vår lenkeliste. Ikke nok med det, jeg har også opprettet en samleside på Netvibes over norske bloggere/skribenter med interesse for Europa- og EU-spørsmål. Her er de nevnte vrakede også på plass, så ser jeg om de kommer i gang igjen.

Det er sikkert noen blogger vi ikke har fått med oss. Tips mottas med takk!

Hvert år spiser franskmenn nærmere 4,000 tonn froskelår. Dette er ingenting i forhold til de enorme mengder som fortæres i Asia og som er i ferd med å utrydde frosken.

De store internettangrepene som traff Google, Facebook og Twitter i går kan ha vært et resultat av et online-overfall på en enslig kontroversiell georgisk blogger kjent som Cyxymu.
Ifølge Max Kelly, Facebooks sikkerhetssjef var angrepet rettet mot Cyxymu.

Det dyreste huset i verden er til salgs. Den tyske øya Sylt har lenge vært tumleplass for landets rike og berømte. Prisene har tatt helt av og verdens dyreste hus er mindre enn man skulle tro.

To arabere fra Nørrebro har blitt en kulthit på nettet ved å anmelde den danske kulturarven. I starten kjente de ikke til rødgrød, hadde aldri vært i en kolonihage eller på loppemarked, spist sild eller sett Olsenbanden. Det har de nå og de er ikke imponert. Perlevenner kan ses på www.dr.dk/pirattv.

Stasi ble lurt av Michael Jacksons dobbeltgjennger i 1988. Det kan synes som om også Øst-Tysklands fryktede hemmelige politi ble fanget inn av Jackson-hysteriet på slutten av 80-tallet.

Midt i fellesferien publiserte Utenriksdepartementet et viktig dokument som ikke har fått noen offentlig oppmerksomhet hittil. “EU og Lisboa-traktaten: Virkninger for Norge” er en oversiktlig gjennomgang av hvilke endringer traktaten medfører og hva de vil få å si for Norge. Alle departementene, UD og EU-delegasjonen i Brussel har vært involvert i arbeidet.

Blant endringene som beskrives er økt makt for Europaparlamentet. Slik vurderer UD virkningene for Norge:

Det at EP får større myndighet innebærer at arbeidet overfor EP må vies enda større oppmerksomhet fra norsk side. Representanter for EP er villige til å møte representanter for bl.a. ikke-medlemsland, som ønsker å fremlegge sitt syn i en sak. EP er generelt en åpen institusjon, som et meget stort antall forskjellige lobbyorganisasjoner søker å påvirke.(…) For best mulig å påvirke i forhold til EP er det viktig med god planlegging, klar definering av norsk holdning og god argumentasjon. Valg av tid og sted kan være avgjørende. Det er normalt tett synkronisering mellom regelverkbehandlingen i EP og Rådet i tidlige faser (1. behandling). Det er derfor viktig å arbeide parallelt overfor EP og Rådet. Størst mulighet for påvirkning i både EP (og Rådet) er ifm. 1. behandling, spesielt i tiden mellom en saksordfører utpekes i saken til denne kommer til avstemning i fagkomitéen. Det er langt vanskeligere å påvirke senere i prosessen (spesielt i 2. behandling og senere). I forholdet til EP bør det understrekes at ikke bare regjeringen, men også Stortinget og de politiske partiene kan spille en sentral rolle.

Som kjent er det ennå ikke sikkert at Lisboa-traktaten blir innført. Hvis irene sier ja i den nye folkeavstemningen 2. oktober, slik målingene til nå har indikert, ligger imidlertid alt til rette. Også i Tyskland må det gås en ny runde etter at forfatningsdomstolen grep inn i juni, men det vil være svært overraskende hvis Forbundsdagen ikke får på plass den nødvendige nye loven om Lisboa før valget i Tyskland i september.