EU-valget: Noen tendenser
Av Olav Anders Øvrebø - 8.6.2009 00:34Noen hovedtendenser i valget til EU-parlamentet (se resultat):
Konservative største gruppe: Som ventet blir den konservative/kristeligdemokratiske gruppen EPP-ED fortsatt størst i parlamentet. Veldig gode valg av disse partiene i Frankrike, Polen, Bulgaria og Ungarn. Wikipedia har en grei oversikt over hvilke partigrupper de ulike nasjonale partiene fordeler seg på.
Sentrum-venstre taper: Det går dårlig for sosialdemokrater og sentrum-venstre i mange land. Eksempler: Tyskland, Frankrike, Spania, Nederland, Østerrike, Ungarn, Estland, Portugal og selvsagt Storbritannia.
Fløypartier til Brussel: Partier mer eller mindre langt ute på venstre- og høyresiden blir å finne i Brussel. Venstrefløypartier har gjort det godt i Frankrike, Tyskland og Danmark. Innvandringskritikeren Geert Wilders’ parti ble nest størst i Nederland. Høyreekstreme Jobbik i Ungarn ble valgt inn, og et nasjonalistisk parti har gjort det bra i Romania. British National Party ble også valgt inn. I Østerrike gjorde høyrepopulistiske FPÖ og et EU-skeptisk parti det godt. Enda et nei-parti fikk et mandat i Finland, “De ekte finnene” (“Sannfinnländerna”). Dansk Folkeparti har gjort et godt valg. Piratpartiet, veldig vanskelig å plassere på en høyre-venstre-akse, ble valgt inn fra Sverige.
Grønne lyspunkter: Grønne partier har gjort gode valg i enkelte land, fremfor alt i Frankrike der Eva Joly sikret plassenførste norske statsborger i EU-parlamentet med god margin. I Sverige hadde Miljöpartiet god framgang og kan sende to representanter til Brussel. Også i Finland vant det grønne partiet et mandat i forhold til forrige valg.
Valgdeltakelsen — ny bunnrekord: Drøyt 43 prosent av velgerne tok turen til stemmelokalene, en ny bunnrekord. EU-parlamentet fortsetter dermed den ulykksalige trenden med nedgang ved hvert eneste valg siden starten i 1979. I de store landene Frankrike og Tyskland ble det også satt ny bunnrekord. Derimot var det oppgang fra sist i Sverige og finanskrise-rammede Latvia. I Danmark ble valgdeltakelsen positivt påvirket av at velgerne samtidig kunne stemme på en endring av tronfølgeloven.