Innlegg av Olav Anders Øvrebø

Olav Anders er frilansjournalist basert i Oslo og Berlin. Skriver om politikk, næringsliv og medier. Er også redaktør i nettmagasinene Vox Publica og Energi og Klima. Kontakt: olav(at)oov.no

Sentralbanker gir etter for internasjonalt press

Av Olav Anders Øvrebø - 3.6.2009 11:43

Forbundskansler Angela Merkel kritiserer i kraftige ordelag det hun kaller sentralbankenes overreaksjon på finanskrisen. Ifølge Merkel kan denne overreaksjonen legge grunnlaget for mer økonomisk uro i årene som kommer.

En rettssak i Russland setter søkelyset på landets motsetningsfylte politikk ovenfor 15-20 millioner muslimske innbyggere. Myndighetene har fremmet bygging av moskeer og religiøse skoler og Putin selv har lobbet mot saudiarabiske myndigheter på vegne av russiske muslimer. Men russiske myndigheter har også forfulgt fritt tenkende muslimer, uten å bry seg om de bryter menneskerettighetene i prosessen.

Røykeforbudet aksepteres sånn noenlunde i alle land som innfører det, utenom i Nederland. Her er motstanden stor og oppslutningen på vikende front. Hvorfor?

Hvorfor ikke legge helgen til St. Petersburg? Peter-Paulfestningen er en av byens mest legendariske attraksjoner. Her ble Russlands hovedstad grunnlagt i 1703, her ligger tsarene begravd og her ligger også en av metropolens beste sandstrender.

Iljusjin-flyet var en gang det offisielle Øst-Tysklands transportmiddel. Nå blir flyet luksushotell i Nederland og utstyres med boblebad og badstu. Men cockpitens kaldkrigdesign forblir intakt.

Blondes have more fun

Av Olav Anders Øvrebø - 2.6.2009 11:30

Finanskrisen har truffet den baltiske staten som et hammerslag, men over 500 blondiner gjorde sitt beste for å få opp stemningen i Riga søndag. Både blondineparade og andre “blondineweekend”-events vil nok få liv i depressive latviere.

Sverige går inn for å redusere EUs landbruksutgifter (40 prosent av det samlede budsjettet) og legge mer vekt på distriktsutvikling, sier landets landbruksminister Eskil Erlandsson. Sverige overtar presidentvervet i EU den 1. juli.

Hvem sa det ikke fantes berømte belgiere? Nå får den surrealistiske artisten og den nysgjerrige guttereporteren hvert sitt museum i hjemlandet, Magritte i Brussel og ­Tintin lenger sør i universitetsbyen Louvain-la-Neuve. Tilfeldigvis åpner begge dørene samtidig, i dag 2. juni.

Et nyhets-scoop i Storbritannia forandret ikke bare hvordan vi ser på parlamentarikere, men også hvordan vi ser på nyheter. Et interessant aspekt var oppdagelsen av at gammeldags gravende journalistikk fremdeles selger aviser.

Da Manfred Beier døde i Berlin fant sønnene en uvurderlig skatt i kjelleren. 60.000 fotografier og en dagbok-liknende beskrivelse av hvert eneste bilde gjorde dette til den perfekte dokumentasjon av livet i Øst Tyskland.

Nok en god grunn til å drikke alkohol. Ifølge britiske forskere vil et moderat alkoholinntak hver dag beskytt oss mot å utvikle gallestein.

Melkeopprøret

Av Olav Anders Øvrebø - 1.6.2009 15:19
Bondeprotest (foto: s_zeimke. CC-lisens: by-nc)

Bondeprotest (foto: s_zeimke. CC-lisens: by-nc)

Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.

Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.

Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.

Er britisk økonomi friskere enn antatt?

Av Olav Anders Øvrebø - 29.5.2009 12:09

Storbritannias finanser er fremdeles skakkjørt, men det står ikke verre til med økonomien enn i USA og resten av Europa. Til og med eiendomsmarkedet er i ferd med å ta seg opp.

Ny studie viser at europeiske realityserier er de mest suksessrike TV-programmene når man ser på hva som eksporteres til andre land, og da særlig til USA.

Ny, smått ufattelig skandale i Deutsche Bahn. Gigantselskapet brukte 1,3 millioner euro på forfalsket PR i form av fingerte leserbrev og meningsmålinger.

Byen Lünen nord for Dortmund vil bruke ku- og hestemøkk så vel som andre organiske avfallsstoffer fra lokale bondegårder for å kunne tilby billig og fornybar elektrisitet til sine 90.000 innbyggere.

Kaffe sies å ha to fordeler, den er våt og varm. På Islands eldste cafe synes den å ha mange flere.

Parlamentet og den styrende kommunistregjeringen i Moldova har utsatt andre og siste runde i presidentvalget til 3. juni. Grunnen er opposisjonens boikott av valget og faren for nyvalg.

Hva kommer seirende ut av finanskrisen i Tyskland? Den individuelle frihet synes å være på vikende front i forhold til “den solidariske, rettferdige og sikre stat.”

Kystfiskarlaget: Skritt i riktig retning

Av Olav Anders Øvrebø - 28.5.2009 22:24

Norges Kystfiskarlag er først ute med å svare på Europabloggens lille enquete om hvordan Norge kan påvirke EUs planlagte reform av fiskeripolitikken. Vi har også blant annet spurt om de norske aktørene selv vil delta i den innledende åpne høringen om reformen. Her er svaret fra Kystfiskarlagets daglige leder Håvard Jacobsen: (kan også lastes ned som pdf).

EUs grønnbok
Norges Kystfiskarlag har på nåværende tidspunkt ikke vurdert hvorvidt vi vil delta i prosessen rundt EUs grønnbok. Vi ser uansett tiltaket som et skritt i retning av en bedre fiskeriforvaltning i EU.

Norge kan uten tvil påvirke EUs fiskeripolitikk gjennom å vise at vi driver ansvarlig forvaltning med resultat at de norske fiskebestandene er i langt bedre forfatning enn det som er tilfelle i EU. Norge stiller også krav til EU gjennom de årlige fiskeriforhandlingene. Blant annet er utkastproblematikken svært sentral.

EU har store forvaltningsmessige problemer.

  • Elendig ressurskontroll. Utkastpåbudet gjør det umulig å anslå uttak av bestandene.
  • For lave minstemål og maskevidder. Mye av EUs fiskeri foregår på blandingsbestander. Dette fører til at maskeviddene i fiskeredskapene settes i forhold til den arten som er minst i størrelse. Dette gjør at mye fisk av små størrelse blir fanget.
  • EU mangler evnen til å forvalte bestandene i sammenheng. Her er sjøpattedyrforvaltningen et godt eksempel. EUs motstand mot sel og hvalfangst vil på sikt kunne skape stor ubalanse i økosystemet i havet.
  • Overkapasitet. Overkapasitet kombinert med dårlig ressurskontroll skader bestandene.

Det vil være svært vanskelig å drive en god fiskeriforvaltning så lenge den nasjonale råderetten, og høstningsretten av egne havområder er som den er i EU. Utkast av fisk må opphøre snarest. Det vil gjøre det lettere å beregne uttak, og å sette kvoter på hver enkelt art. Fokus på økosystembasert forvaltning vil være avgjørende for å kunne bygge opp igjen bestander som er i dårlig forfatning. Her må hensyn til marked vike for hensyn til bærekraft. EU må også innse at sjøpattedyr er en stor predator i økosystemet i havet. Det vil være umulig å drive en god forvaltning av fiskebestandene uten at man beskatter denne delen av næringskjeden.”

Energipolitikken: EUs største feilskjær

Av Olav Anders Øvrebø - 28.5.2009 12:15

Europas energipolitikk de siste 50 årene er en stor flopp. Det er kun den økte avhengigheten av Russland som tvinger medlemslandene til å finne en felles strategi, ifølge EUs ambassadør til Washington John Bruton.

I Europas største havneby Rotterdam har nesten halve befolkningen innvandrerbakgrunn. Geert Wilders ser ut til å få EU-valget servert på et sølvfat. Forventet lav valgdeltakelse kan gi innvandrermotstandere, nasjonalister og venstreradikale et oppsving i hele EU-området.

Klesbevisste høyreekstremister ber nynazister boikotte det tyske klesmerket Thor Steinar. Et “komplekst verdenssyn” kan ikke gjenspeiles på en t-skjorte. Dubai er langt unna Hitlers Reich og enda lenger unna Norge.

Dronning Elizabeth II (83) er ikke invitert når presidentene Obama og Sarkozy skal minnes 65-års-jubileet for landgangen i Normandie neste uke. Hun er det eneste gjenlevende statsoverhodet som tjenestegjorde i uniform under andre verdenskrig.

I kampen for å gå ned i vekt er sultfornemmelsen den største fienden. Forsker har nå funnet den enkleste løsningen på dette problemet: suppe. Suppen er slankehistoriens best bevarte hemmelighet.

Folkpartiet: Fjern landbruksstøtten

Av Olav Anders Øvrebø - 28.5.2009 11:09

Folkpartiet presenterer seg som Sveriges mest EU-positive parti. Nå i sluttfasen av valgkampen til EU-parlamentsvalget har de lagt fram et forslag (pdf) om å kutte mesteparten av EUs landbruksstøtte (den utgjør som kjent ca 40 prosent av EUs totale budsjett, 55 milliarder euro) og bruke de frigjorte midlene til fire “pakker”:

  • Klima- og energipakke: Blant annet med større satsing på klimatiltak i u-land.
  • Infrastruktur- og forskningspakke: Vil blant annet ha en storstilt utbygging av høyhastighetstog.
  • Solidaritetspakke: Rive tollmurene mot ikke-EU-land og styrke bistand for demokratibygging.
  • Trygghetspakke: Opprette et Europas FBI og samtidig styrke personvern-vaktbikkjer.

Partiet vil beholde 17 milliarder euro av landbruksstøtten til støttetiltak for distrikter og arbeid med matsikkerhet. Her snakker Folkpartiets Erik Ullenhag om forslaget:

(saken først sett hos Mark Klamberg).

Ettertraktede ørkenområder

Av Olav Anders Øvrebø - 27.5.2009 14:28

Nye soltermiske kraftverk som konsentrerer sollyset for å varme opp vann kan produsere 25 prosent av verdens elektrisitet i 2050, ifølge studie utført av miljøvernere og solindustrien selv. Teknologien er i sterk fremgang og egner seg best i verdens ørkenområder.

Den italienske kunstverden er inne i en amper “er den eller er den ikke”-debatt over en treskulptur som er laget eller ikke laget av Michelangelo.

Millitærparaden på Georgias nasjonaldag ble avlyst for å unngå konfrontasjoner. Mer enn 50.000 opposisjonelle hadde samlet seg på en sportstadion for å presse president Mikhail Saakasjvili til å gå av.

Hva er det som ligger rumenerne på hjertet nå rett før Europa-parlamentsvalget?

Ny studie viser at politiets etniske profiler er verre enn ubrukelige når det kommer til å forhindre nye terrorangrep, og de har til dags dato ikke ført til domfellelser i Europa. Funnene kan få dyptrekkende følger for politiarbeidet på alle nivåer i Europa.

Tarkan Tevetoglu, Tyrkias mest berømte popstjerne, bruker all sin tid på å forhindre utbyggingen av den kontroversielle Ilisu-dammen. For å unngå at den 10.000 år gamle byen Hasankeyf blir lagt under vann.

EU med Blue Card til arbeidsinnvandrere

Av Olav Anders Øvrebø - 26.5.2009 12:18

EU vil innføre spesielle arbeidstillatelser for høyt utdannede personer, etter mønster av USAs Green Card. Det er kun Storbritannia, Irland og Danmark som ikke vil delta.

Livet til Varg Vikernes, den voldelige, nå rehabiliterte black metal-legenden skal nå bli film. Vikernes vil bli spilt av Jackson Rathbone i filmatiseringen av boken Lords of Chaos, en bok om det norske metal-miljøet på 90-tallet.

Den baskiske separatistgruppen ETA anklager britiske turister og feriehuskjøpere for å være en trussel mot fremtiden for den franske regionen av Baskerland.

Er den kommunistiske landsbyen Marinaleda en suksesshistorie i Spanias økonomiske nedgangstider? Eller er det som kritikerne sier, suksess i å dele på elendigheten mer enn å øke verdiskapingen?

Erotiske sveitsiske bondejenter (nå også bondegutter) har lenge vært enormt populære kalenderutgaver i hjemlandet. Nå er tiden kommet til å ekspandere utover alpelandets grenser.

Den engelske pub pleide å være midtpunktet i enhver landsby, og de mannlige innbyggeres tilfluktsrom. Nå stenger pubene dørene og myndighetene gjør ingenting. Det er i dag flere matbutikker enn puber i Storbritannia.

Hva mener franskmenn egentlig om Europa nå rett før EUs parlamentsvalg, for ikke å snakke om tsjekkerne?

EU ber om råd mot egen fiskerifiasko

Av Olav Anders Øvrebø - 25.5.2009 18:13

Det er sjelden vare med et så grundig oppgjør med egen politikk som den EU-kommisjonen varter opp med i utredningen (en såkalt grønnbok) om reform av den felles fiskeripolitikken. Situasjonen for fiskerisektoren i EU i dag preges av overfiske, overkapasitet, massiv offentlig støtte, svak økonomi og stadig mindre fangst, slår utredningen fast. Her nytter det ikke å flikke på dagens politikk:

en gennemgribende og grundlæggende reform af den fælles fiskeripolitik og en genmobilisering af fiskerierhvervet kan skabe den dramatiske ændring, der skal til for at vende den nuværende situation. En sådan reform skal ikke bestå af trinvise lappeløsninger, men markere et ægte kursskifte, hvor man finder ud af, hvad de egentlige grunde er til, at Europas fiskeri i de seneste årtier har været fanget i en ond cirkel.

Grønnboken er startskuddet for prosessen som skal lede fram til denne grunnleggende reformen. Kommisjonen inviterer alle interesserte til å sende inn sine ideer og synspunkter på hvilke reformtiltak som trengs — innen utgangen av 2009. Høringsuttalelsene publiseres på fiskerireformens nettsider, der de første allerede er kommet inn. Grønnboken, som med 28 sider er velsignet kort til offentlig utredning å være, inneholder en hel del konkrete spørsmål. Som for eksempel hvilke tiltak som er de beste for å løse det store problemet med overkapasitet (last ned utredningen som pdf på dansk).

Norge og Island har utvilsomt lyktes svært mye bedre enn EU på fiskeriområdet. Det er da også åpent for høringsuttalelser fra ikke-medlemmer. Hvordan kan Norge og norske aktører best delta i og påvirke denne prosessen? Jeg har tenkt å sende dette spørsmålet videre til norske organisasjoner og andre som kan være interessert, og publisere svarene her etter hvert.

OPPDATERING: Spørsmål er sendt Norges Fiskarlag, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Norges Kystfiskarlag, Aker Seafoods, Havforskningsinstituttet, Norges Råfisklag.

OPPDATERING II: Fiskeriministrene i EU møttes mandag og diskuterte konkrete tiltak. Danmark fikk støtte for flere av sine ideer for å få gjort noe med det store problemet med at “uønsket” fisk blir kastet på havet. EU-fiskerne kaster ut igjen hele 50 prosent av det de fanger. Blant danskenes forslag er å montere overvåkningskameraer på fiskebåtene.

OPPDATERING III: Nordisk Ministerråd skal samle inn nordiske erfaringer for EU. Det planlegges også en EU-Norden-konferanse om fiskeri i høst.

Se også: Et tankeeksperiment om Norge, EU og fiskeripolitikken.