Europabloggen.no

Tony Blair var favoritt til å bli EUs neste ansikt utad. Rollen som EUs nye president så ut til å bli hans. Om EU-landene hadde blitt enige på toppmøtet i Brussel i dag og i morgen. Men det var igår. Så  lanserte den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker sitt kandidatur ved å si at han ikke ville ha noe imot jobben om noen foreslo ham.

De to erfarne politikerne er ikke verdens beste venner etter harde politiske basketak om EUs budsjett de siste årene. Blair vil som briter flest ha rabatt på medlemsavgiften og minst mulig innblanding fra byråkratene i Brussel.

Juncker er en overbevist europeer som vil ha mer overnasjonalt samarbeid. I tillegg overbeviser han ved å snakke flytende engelsk, fransk og tysk. Blair kvekker av og til på fransk, men det er ikke lett å forstå hva han sier.

Blair regnes som de store landenes kandidat, men britenes euro-skepsis gjør det vanskelig for ham å bli tatt alvorlig ute. Tyskland, Italia og Frankrike har støttet ham, men er blitt mer halvhjertet i det siste.

Juncker er de små landenes kandidat, men deres indre uenighet gjør det vanskelig for ham å få flertall. Spørsmålet er om en representant for et land med en befolkning på størrelse med Oslo (500 000) er den rette representanten for en union med 500 millioner mennesker.

En mulig kompromisskandidat er en politiker fra et mellomstort land. Den tidligere irske presidenten Mary Robinson eller den nederlandske statsministeren Jan Peter Balkenende er mulige kandidater.

Juncker, de små landenes kandidat (foto: Olav A. Øvrebø)

De 27 EU-landene får den nye presidenten først om alle godkjenner den såkalte Lisboa-traktaten. Men det henger fortsatt på Tsjekkia, der presidenten Vaclav Klaus fortsatt vegrer seg for å undertegne traktaten. De viktigste andre endringene som kommer med traktaten er mer makt til parlamentet og flere flertallsavgjørelser blant landene i Ministerrådet (der medlemslandenes regjeringssjefer møtes).

Fra før har EU et bredt utvalg av presidenter. Det er  et medlemsland som har presidentskapet  hvert halvår (ofte i trespann – en for utgående, et for inneværende og en for kommende formannskap), en president for kommisjonen (som er EUs kommisæriske regjering), en president for Europa-Parlamentet og en president for Euro-gruppen (de landene som har euro som valuta).

I tillegg skal EU med Lisboa-traktaten få en slags utenriksminister – kalt den høye represenatnten. Noe som på “diplomatix” trolig betyr at han må stå i skyggen av noen andre. For eksempel presidenten(e).

Dette er de viktigste punktene på toppmøtet;

– Valg av EUs president.

– Valg av “høy utenriksrepresentant”.

– Vurdering av nye medlemmer til en nye EU-kommisjonen.

– Vurdering av om finanskrisen er over.

– Forsøk på å lage en finansieringsplan for å løse klimakrisen.

Tags: Angela Merkel, EU, eu-toppmøte, Jean-Claude Juncker, Lisboa-traktaten, Nicolas Sarkozy, Tony Blair

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.