Europabloggen.no

For drøyt to år siden skrev jeg i en Mandag Morgen-artikkel (pdf) at Europa har et akutt behov for nytenkning om integrering av minoritetsungdom. Det er vel ikke mindre riktig i dag. Artikkelen dreide seg om det tyske Start-prosjektet, der begavede og engasjerte ungdommer støttes økonomisk og får faglig oppfølging og kursing av lærekrefter på toppnivå samt rådgivning om videre utdannings- og karrierevalg. Bak prosjektet står Hertie-stiftelsen, og flere hundre ungdommer får stipend hvert år. Partnere som andre stiftelser, de tyske delstatenes utdanningsmyndigheter, skoler, bedrifter og privatpersoner bidrar økonomisk og på andre måter. Målet er at flere minoritetsungdommer skal ta høyere utdanning, og på sikt at en ny innvandrerelite løftes fram.

Men lykkes prosjektet? Ja, men det har også forbedringspotensial, går det fram av en ny studie (kun på tysk) fra Universitetet i Osnabrück.

Det er en tendens til at Start-stipendiatene rekrutteres fra familier der foreldrene også har høyere utdanning, altså høy kulturell kapital. Foreldrene har gjerne selv hatt problemer med få få godkjent utdanningen sin i Tyskland og arbeider ofte med helt andre ting enn de er utdannet til, men selve kunnskapen om og dragningen mot utdannelse videreføres altså likevel til barna. Det er i og for seg ikke noe galt i dette, men forskerne foreslår at man jobber bevisst for å rekruttere bredere til stipendordningen.

Effekten av Start-stipendet og oppfølgingen er klar, konkluderer forskerne:

• Materiell støtte (100 euro i måneden): Bidrar til å gi disse elevene like gode sjanser som andre skoleelever.
• Kursing og annen ikke-materiell støtte: Tilfører elevene viktig språklig kompetanse (retorikk, argumentasjon) og presentasjonsevner og dermed økt selvtillit og -bevissthet. Gir dem tilgang til sosiale arenaer som er viktige for videre karriere.
• Nettverksbygging: Elevene bygger aktivt nettverk med de andre Start-stipendiatene. De blir forbilder for hverandre. Dette fremheves særlig av stipendiatene fra hjem med lavere utdanningsbakgrunn.

Et annet funn er at elevene sikter seg inn på tradisjonelle statusyrker i videre utdanningsvalg: medisin, juss, økonomi, naturvitenskap. Dette er vel erfaringen også i Norge. Men føler de seg integrert? Ja, eller de føler i hvert fall at de er på vei dit, konkluderes det. De føler seg som tyske borgere av den tyske staten og aksepterer pliktene de har som borgere. De har imidlertid en klar forståelse og forventning om at integrering ikke er assimilering. De ønsker sterkt å utdanne seg og lykkes på arbeidsmarkedet, uten å viske ut sin kulturelle og religiøse bakgrunn.

(Studien er omtalt i Die Zeit).

Tags: innvandring, integrering, stiftelser, Tyskland

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.