Europabloggen.no

Sånn kan det gå, ifølge Gavyn Davies (ill fra ft.com).

Det er det mange som lurer på, og innboksen til økonomen Gavyn Davies fylles nå opp av meldinger fra bekymrede finansfolk. Davies har laget figuren over som viser det han mener er alternativene for eurolandene framover. Alternativ 3 (!) er at beslutningstakerne klarer brasene og euroen overlever i sin nåværende form. Davies drøfter konsekvensene — her først og fremst for investorer — av de forskjellige alternativene.

The Economists blogg Free Exchange har et interessant forslag til hvordan Den europeiske sentralbanken kunne introdusert en ny og positiv dynamikk i finansmarkedenes syn på europroblemene:

Imagine the ECB were to announce publicly that if the Spanish government continued its reform efforts according to an independent IMF supervision, it would back Spanish debt in full from a certain point in time on (for instance a year from now depending on the IMF-approved reform plan) and will not tolerate yields above, say, 4% at that point. This target could be lowered to 3.5% after another year if the Spanish progress continues further, or increased if it doesn’t. What would the consequences be? The Spanish people will realise that the ECB and Europe stand behind them as long as Spain keeps up the reform efforts. The new Spanish government in turn will continue its reform agenda in order to be rewarded by the ECB. Markets, anticipating this, will let yields drop to slightly above 4% immediately without any actual purchases by the ECB.

Poenget, som jeg synes virker fornuftig, er å utnytte markedenes tendens til å se framover. Politikere og sentralbanker trenger ikke løse alle problemene med en gang, bare det ser ut som det går den riktige veien:

One objection is that the ECB cannot wait for reforms in countries like Italy to materialise. But this is ignoring the forward-looking nature of markets. With such an ECB/IMF policy in place, the only variable that the markets need to determine is the willingness to reform now and in the medium-term future. And the ECB does not need to take bonds on its books before the reforms have been implemented properly. If the reforms have been implemented, the ECB might not have to buy any bonds.

Etter 18 års søknadsbehandling – har Russland fått grønt lys for sitt medlemskap i WTO.

Strenge krav
Men Russland må gå med på en ganske streng og krevende liste med premisser dersom landet skal få være med i handelsorganisasjonen. Spørsmålet er hva russerne faktisk vil få igjen for et slikt medlemsskap?

Noen av premissene WTO har fastsatt er blant annet at en rekke tollsatser på import må senkes. Toll på blant annet kjøtt, korn og elektriske artikler må ned.

WTO krever også at Russland ikke lenger får gi bøndene eksport-subsidier som gjør det lettere for russiske bønder å eksportere korn til utlandet. En del statseide selskaper må også privatiseres.

Luftslott?
Kravene er klare, men hva som blir utfallet for Russland er uklart. Eksperter og forkjempere for WTO peker på at Russland vil få en mer ”gjennomsiktig” økonomi med ekte konkurranse, fremfor korrupsjon. Dersom Russland blir medlem vil det altså bli mer forutsigbart for utenlandske investorer å investere i Russland. Men er det så enkelt? Vil stereotypiene om å investere Russland endres kun som en følge av et WTO medlemskap? For ikke å snakke om Russlands egen organisering av business… Trolig vil lite endres med det første.
(more…)

Dataene i grafen dekker til og med oktober. I dag er situasjonen enda mye verre, med italienske renter på tiårige statsobligasjoner langt over 7 prosent, en lånekostnad som ikke er bærekraftig.

Noen sitater fra dagens medier:

Eurointelligence: “We have now reached the bifurcation point in the crisis where the eurozone will, within days, have to make a choice between debt monetisation, which is hardly feasible without a political commitment to a fiscal union, and a break-up. The latter will happen if no decision is taken.”

Guardian: “We’ll soon have an indication if Italy has lost the support of the financial markets. It is scheduled to auction €5bn of government debt (’12-month bills’, repayable in a year’s time). Despite fears of a ‘buyers strike’ the Italian authorities have insisted that the auction will proceed.”

Reuters: “It is likely to take the combined forces of the European Central Bank, the IMF and the euro zone bailout fund to break Italy’s financial fall, and it’s far from clear that Europe’s leaders are ready to take on that rescue mission.”

For den som vil fordype seg i elendigheten: Guardians Datablog har en god oversikt over nøkkeldata.

Etter helgens enighet om å danne en storkoalisjon i Hellas ventes det at den nye statsministeren blir klar i løpet av dagen.

Den siste uken har dermed overgått det meste i politisk drama: Papandreous proklamasjon av folkeavstemning, påfølgende ras i finansmarkedene, sinte reaksjoner fra europeiske ledere, avlysningen av folkeavstemningen, og til slutt Papandreous avskjedssøknad og enigheten om en storkoalisjon (under sterkt påtrykk fra EU-kollegene).

Men hva mener grekerne om alt dette? Yiannis Mavris i meningsmålingsbyrået Public Issue skriver at utspillet om folkeavstemning ble tatt svært dårlig imot i opinionen. 70 prosent av velgerne var negative til folkeavstemning, og 61 prosent av sosialistpartiets tilhengere var også imot. Mavris tolker dette som at folk gjennomskuet utspillet som et forsøk fra Papandreou på manipulasjon. Hans troverdighet var for svekket fra før til at han plutselig kunne framstå som direktedemokratiets talsmann. På spørsmål om de ville ha nyvalg eller folkeavstemning, svarte 66 prosent nyvalg og bare 14 prosent folkeavstemning. I Hellas er det parlamentarismen som er en etablert demokratisk institusjon, ikke folkeavstemningen, konkluderer Mavris.

Til tross for alle problemene og politisk diktat utenfra: Grekerne fortsetter å være euro-tilhengere. I en ny måling utført for avisen Protothema sier 78 prosent at de vil beholde euroen, mens 11 prosent vil gjeninnføre drakmen.

Mavris nyanserer bildet noe i en analyse fra september. Riktignok bekrefter hans tall at en retur til drakmer er svært upopulært. Men det finnes også kritikk av euroen. En tredjedel av befolkningen er negative til euro, mens to av tre er positivt innstilt til den. Interessant nok økte støtten til euroen i perioden fra mai til september. Mavris forteller at økonomisk svake grupper, og de som rammes hardest av krisen, er de som er mest positive til euroen:

The structural characteristics of support within society for the euro have not changed significantly. For example, its acceptance remains highest among older citizens, as well as among the most vulnerable and badly hit groups of the population, such as pensioners. However, it is quite striking that the highest increase in support for the euro, during the period since May, is where one would expect exactly the opposite, i.e. among the social strata that have been hit more severely by the crisis and the measures taken. The breakdown of the social characteristics of this attitude is revealing: The increase was registered among younger age groups (+8% in the 25-34 age group and +11% in the 35-44 age group), salaried employees (+11%) and particularly among the unemployed (+14%). The deepening of the current debt crisis into which Greece has sunk and the ensuing massive wave of (financial and geopolitical) insecurity that has swept the country go a long way to explaining the change in this social attitude.

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

(more…)

Differanse (spread) mellom renten på franske og tyske statsobligasjoner med ti års løpetid, snapshot 21. oktober 2011 (kilde: Bloomberg)

Differansen mellom renten på franske og tyske statsobligasjoner har økt til sitt høyeste nivå siden 1992 denne uken. Aktørene i finansmarkedene er blitt mer usikre på Frankrikes økonomiske utsikter:

The yield gap between French and German bonds rose to a euro-zone-era high Thursday, as investors worried about the ability of France to shoulder additional costs of shoring up its banks while still supporting Greece and other fiscally stressed countries. Some investors are concerned striking a deal over the next week could even make some things worse. One goal of the talks is creating some form of insurance to help countries such as Italy and Spain lower borrowing costs. But only new debt would be insured, causing some investors to worry a two-tiered bond market would emerge, with new bonds being favored over existing, uninsured, bonds.

Rentedifferansen mellom tyske og italienske obligasjoner har også økt, til et nivå som på sikt ikke er forenlig med at Italia kan fortsette å være euromedlem, ifølge Eurointelligence.

Joda, det er lov å le i Hellas om dagen også. Her er varianter av den såkalte "haircuten" på gresk gjeld. Foto: Keeptalkinggreece

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?

Pissoarene i Frankfurts høyeste bankbygning, Commerzbank Tower, ga banktoppene et spesielt syn på verden. Foto: Dag Yngland

Demonstrasjoner mot banker og finansbransjen var helgens store greie i europeiske byer som Roma, Barcelona, Berlin og Frankfurt. En kollega av meg i finanspressen synes det hele var vel hyklersk. Finansnæringen har jo sin del av æren for at frisk kapital til lave renter har kunnet flyte verden rundt det siste tirået.

Uten finansnæringens avanserte låneinstrumenter for å spre risiko hadde globaliseringen med all den velstand den har brakt det siste tiåret – knapt vært mulig. Joda, men finansfolk har også en egen evne til å opptre arrogant og selvbevisst – på grensen til det utålelige. Og til å sette sine egne fortjenester over styr – av ren grådighet etter enda mer. Slik er nå en gang næringens logikk. Eller var.

_ Også dette ryktet om at det finnes et pissoar i Frankfurt der banksjefene pisser på omverden, sa min venninne, litt irritert over at alle nå snakker stygt om bankene.

_ Joda, det finnes. Eller fantes, sa jeg.

(more…)