Europabloggen.no

Eurostat har publisert statistikk over boforhold i EU og vært så vennlig å ta med tall for Norge, Island og Sveits. Boforhold må være en av de beste indikatorene på levekår. Du skal ikke se lenge på tallene for å finne ut hvor EUs mindre bemidlede bor — det er i de to sist ankomne EU-medlemmene. Fire av ti rumenere har verken vannklosett inne i boligen eller dusj/bad. Av bulgarerne mangler en fjerdedel vannklosett og 15,6 prosent dusj/bad.

I “new Europe” bor de også mye trangere enn i den gamle “rikmannsklubben”. Latviere, ungarere og igjen rumenerne rapporterer om særlig trangbodde forhold.

(Tips om saken: NHOs nyhetsbrev fra Brussel).

Mange (de fleste?) analytikere mener at Hellas ikke kommer utenom en sanering av sin statsgjeld. Kanskje det samme gjelder andre kriseland i eurosonen. Men Den europeiske sentralbanken (ESB) fortsetter naturligvis å argumentere for plan A, det vil si å få Hellas’ økonomi på fote igjen gjennom budsjettkutt og reformer. Styremedlem i ESB Lorenzo Bini Smaghi holdt i går en presentasjon (pdf) ved London School of Economics der han presenterer argumentene for plan A og mot plan B (gjeldssanering). Presentasjonen inneholder masse data og ESB-argumentene kokt ned til det essensielle. Eksempel:

Plan B implies:
Restructuring –> Wealth effect –> Demand shock
Impact on the banking system –> Investment –> Lower capital stock –> Supply shock

Plan A implies:
Increase in primary surplus –> Demand shock

Anbefales.

Tipset kom fra Hugh Barton-Smith.

Den europeiske sentralbanken (ESB) holdt i dag styringsrenten uendret. Siden inflasjonen har økt i eurosonen i det siste, ble Jean-Claude Trichets ordbruk kanskje enda nøyere gransket enn vanlig. FTs blogg Alphaville forklarer hvilke kodeord man særlig var på vakt mot: “strong vigilance” eller “heightened alertness” ville fått markedet til å vente renteøkning i nær framtid. Ingen av disse forekommer i pressemeldingen, der man legger vekt på at inflasjonsøkningen skyldes høyere energi- og råvarepriser og ikke rokker ved bankens oppfatning om at prisutviklingen vil være stabilt i “policy-relevant” tidsperiode.

Men også ordene som falt på dagens pressekonferanse ble fingransket og dekodet. Her fant enkelte analytikere noe å feste seg ved:

Analysts also pointed to the fact that Trichet did not repeat last month’s reminder that the ECB raised rates against the grain in mid-2008 shortly before the financial crisis took a turn for the worse with the collapse of Lehman Brothers. “He was slightly tempering expectations for an earlier-than-expected rate hike,” said Danske Bank analyst Anders Moller Jorgensen. “Prior to the (ECB) meeting the first rate hike was priced for August and just after the meeting it was priced for September.”

Eurosonen har 17 medlemmer. Statsfinanskrisen som har rammet flere av landene har det siste året gradvis ledet til en erkjennelse av at hele euro-prosjektet er i krise. Hva har det gjort med den folkelige oppslutningen om euroen? Debatterer noen av landene seriøst å forlate fellesvalutaen — selv med de enorme vanskelighetene dette ville føre med seg? Spiegel Online har kartlagt situasjonen i 12 av landene (de fem ferskeste medlemmene utelatt). Både meningsmålinger og debatter er referert.

Kort om status: Kombinasjonen av fallende oppslutning og offentlig debatt om alternativer til euroen finnes særlig i Portugal, Tyskland og Nederland. Misnøyen med euroen er særlig stor på ytre høyre- og venstre fløy (av ulike grunner). I Frankrike er det anti-euro-stemning i disse gruppene. I enkelte land har man nostalgiske følelser for den gamle valutaen: Italia (!), Tyskland. Støtten til euroen er særlig solid i Finland, Østerrike, Belgia, Luxembourg og Hellas (uttreden av euroen betraktes i Hellas som et “skrekkscenario”, ifølge Spiegel). I Irland er det ennå ingen særlig debatt om å tre ut, men det kan komme i forbindelse med det ventede valget i vår.

Et broket bilde, preget av de nasjonale ulikhetene, altså ingen klar tendens. Men det er betydningsfullt i seg selv at flere av landene debatterer temaet.

I 2010 har EU-lederne ofte sett ut som overarbeidede brannmenn og -kvinner. Ikke før er flammene tilsynelatende slukket ett sted, så må de ile til neste land i brannbilene sine. På sist ukes toppmøte ble som ventet den permanente krisemekanismen for euroen vedtatt, men ingen tror dette er slutten på stresset for den felles valutaen. Ideer til nye tiltak lanseres hele tiden. Angela Merkel sørget for å holde tanken om en euro-obligasjon (eurobond) unna slutterklæringen, men ideen er langt fra død.

Her på bloggen må vi komme sterkere tilbake med analyser og oppfølging av euro-stresset, men først dokumentasjon av toppmøte-enigheten:

• Oppsummering fra Det europeiske råd
• Fullstendig erklæring fra møtet (pdf)

Tyskland har, motvillig, tatt lederrollen i EU i 2010. Spiegel kaller det siste toppmøtet Merkels ironiske seier. Hun bremser hele tiden de ivrigste forsøkene på å introdusere reell politisk-økonomisk samordning i eurosonen, men ender opp med å stå som en av den permanente krisemekanismens arkitekter — en mekanisme som nå altså skrives inn i selve EU-traktaten.

PS: Hvis EU ikke klarer å redde euroen på egen hånd, får de kanskje hjelp — fra Kina.

The Irish Economy har tilhørt en gruppe av anbefalte europeiske blogger en stund, og har stått på vår oversikt en tid (se “EU-blogger: Internasjonalt” i spalten til høyre). Den siste tidens utvikling har ikke gjort den noe mindre aktuell, for å si det sånn. Bloggen skrives, som navnet tilsier, av irske økonomer, mange av dem forskere i økonomi ved irske universiteter.

Dette er en gruppeblogg slik den skal lages: Hyppig oppdatert, lange analyser veksler med en-linjes lenketips. Og nå, naturligvis løpende kommentarer til Irlands dramatiske økonomiske og politiske situasjon. Eksempel — en kommentar om eventuell redningspakke fra EU og hvordan den ville bli mottatt i markedene:

Even though it’s hard to separate fact from fiction in the fast-moving bailout story, reports that the Commission and ECB are pushing for Ireland to avail of the EFSF for broader European stability reasons could change the calculation in an important way. I still believe that Ireland’s best bet is to regain creditworthiness through a demonstration of political capacity with the budget and the four-year plan. The alternative of being forced to seek a bailout would involve at least as much austerity as our own adjustment and would do long-term reputational damage. But acceding to a request to avail of the facility is potentially a different proposition. I don’t think our European partners could simply expect us to pursue a less nationally advantageous path in the interest of broader euro zone stability. The terms would have to be mutually advantageous relative to the next best options for both sides. One reasonable agreement that could meet this requirement is for our European partners to support our four-year plan with a credit line from the EFSF at a reasonable rate of interest (say the 5 percent rate provided to Greece). Access to the funds would be conditional on meeting the targets under the plan, which after all is being developed with input from the Commission and the ECB. The intention would still be to return to markets for funding rather than the use the facility, but the backstop of a dependable credit line on reasonable terms would give us a substantially greater chance of actually being able to access market funding both for the state and the banks.

Det er på tide at EU får kreve inn skatter direkte, mener budsjettkommissær Janusz Lewandowski. EU-budsjettet på 123 milliarder euro i 2010 dekkes av overføringer fra medlemslandene i forhold til brutto nasjonalprodukt, tollavgifter og andel av landenes merverdiavgift. Siden alle landene må kutte i offentlige utgifter, er det stemning i flere land for å innvilge EU egne skatteinntekter, mener Lewandowski.

Mulige skattekilder er: En skatt på luftfart, en skatt på finanstransaksjoner og inntekter fra de planlagte auksjonene av CO2-kvoter som skal begynne i 2013.

Tyskland, største bidragsyter til EU-budsjettet med 21 milliarder euro, var raskt ute med å avvise føleren. En talsperson for finansdepartementet i Berlin sier Tyskland er prinsipielt imot at EU skriver ut egne skatter, selv om formålet støttes. Mange medlemsland mener en egen EU-skatt gir unionen et for sterkt statspreg, skriver EU Observer.

Lewandowski vil likevel gå videre med forslagene og presentere dem i september.

OPPDATERING: De Volkskrant om hvorfor forslaget er en god ide som likevel har små sjanser.

EU har lenge arbeidet med å etablere et felles EU-patent, av hensyn til forskning, utvikling og ikke minst innovasjon. Å patentere et produkt i Europa koster omtrent ti ganger så mye som i USA, noe som gjør Europa mindre konkurransedyktig. Mye av utgiftene skyldes oversettelser.

Ett av forslagene i en pressemelding sendt ut tidligere i juli er at søknader om EU-patenter kun trenger å være på ett av de tre offisielle språkene (engelsk, fransk, tysk) til det europeiske patentkontoret.

Intervju med Vincent Van Quickenborne, belgisk minister for økonomi og reform, om arbeidet med å endre patentordningen. Belgia har formannskapet i EU 1. juli – 31. desember.

Deutsche Bank Research har laget en nyttig visualisering av en rekke datakilder om eurosonen. De fleste dataene kommer fra OECD, Eurostat og IHS Global Insight, og dekker indikatorer som gjeldsgrad, BNP-vekst, arbeidsledighet, inflasjon og mye mer.

Her kan man altså bygge meninger om eurolandenes problemer på tryggere grunn. Det er ikke alle datakildene som er like godt forklart — skal en gå enda dypere inn i dette, lønner det seg nok å oppsøke originalkildene hos OECD og Eurostat.

Må man komme fra Down Under for å forstå eurokrisen? (Funnet hos Gideon Rachman.)