Europabloggen.no

Norsk Klimastiftelse har nylig gitt ut en rapport om veien videre for EUs energi- og klimapolitikk der jeg har vært prosjektleder/redaktør. Rapporten er en samling artikler som tar opp temaer som EUs politikk mot 2030 (der hovedlinjene muligens vedtas på EU-toppmøtet neste uke); fremtiden for kvotemarkedet; energisikkerhet og forholdet til Russland; analyser av energipolitikken i Tyskland, Spania og Frankrike; og ikke minst forholdet mellom Norge og EU i klimapolitikken.

Artiklene i rapporten er også publisert enkeltvis i nettmagasinet Energi og Klima.

Hva skjer når store ambisjoner om utnyttelse av handlingsrom og aktiv påvirkning av EUs politiske prosesser settes på prøve i en særdeles viktig sak? I dette tilfellet – ingenting.

I januar vil EU-kommisjonen presentere sine anbefalinger om EUs energi- og klimapolitikken mot 2030. Anbefalingene er blant annet basert på synspunkter og innspill stater, organisasjoner og andre aktører leverte i en åpen høringsrunde kommisjonen avholdt på forsommeren. Høringsdokumentet var en grønnbok som ble lagt fram i mars, og fristen var 2. juli.

Den rødgrønne regjeringen vurderte å delta i EU-høringen, og arrangerte selv en høringsrunde blant norske aktører. Men noen høringsuttalelse ble aldri sendt til Brussel. Dermed benyttet ikke regjeringen denne muligheten til å presentere Norges holdning på politikkområder det er stor enighet om at er av helt sentral betydning for landet. Passiviteten er stikk i strid med hva regjeringen og Stortinget har slått fast skal være norsk handlemåte overfor EU.

14 av EUs medlemsland leverte høringsuttalelse om grønnboken, blant dem tunge medlemmer som Frankrike, Storbritannia, Polen og Spania. Et stort antall organisasjoner og virksomheter deltok også i høringen. Bellona leverte en omfattende høringsuttalelse.

Kan hun gjøre det bedre? Erna Solberg på Zero-konferansen 2013 (foto: Zero. CC:by)

Statsminister Erna Solberg er kritisk til at hennes forgjengere ikke brukte anledningen til å fremme norske synspunkter:

– Det synes jeg var veldig dumt, og jeg har flere ganger tatt opp at jeg synes regjeringen har vært for langt tilbake i EU-arbeidet sitt, sa Solberg da jeg spurte henne om dette under Zero-konferansen 5. november.

“Prosessen må gå raskt”
Mandag 4. november var grønnboken, den videre politiske prosessen i EU og Norges rolle hovedtema under et møte i Stortingets europautvalg. Europa-statsråd Vidar Helgesen poengterte at EU-kommisjonens oppfølging av grønnboken kommer om kort tid. “Det betyr at prosessen med å utforme norske posisjoner for innspill og påvirkning, må gå relativt raskt,” sa Helgesen ifølge Stortingets ordrette referat.

(more…)

Angela Merkel, en Porsche og menn fra bilindustrien på IAA-utstillingen i Frankfurt, september 2013 (foto: Rafael Schimanski. CC: by-nd)

Provoserende tysk maktbruk, intens lobbyvirksomhet og milliongave fra BMW-eiere til Merkels parti: EU-striden om utslippskrav til nye biler eskalerer.

Mandag denne uken skulle rådet i EU for tredje gang behandle en avtale om nye utslippskrav til biler i 2020. For tredje gang fikk Tyskland utsatt avstemningen om de nye reglene, som er resultat av et kompromiss mellom parlamentet, kommisjonen og rådet i juni.

Hovedpunktet i avtalen var at gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye biler skal ned til 95 g/km innen 2020. Særlig produsenter med mange store, luksuriøse modeller med høyere utslipp, som BMW, Mercedes-Benz og Audi, ønsker mindre strenge utslippskrav.

Nå er det usikkert om det blir en beslutning om utslippskrav i høst. Tyskland la nylig fram et helt nytt forslag (pdf) som vil svekke utslippskravene ytterligere. Her skal kravet om 95 g/km fases inn gradvis i perioden 2020-24. I 2020 skal bare 80 prosent av en produsents modeller regnes inn, før andelen øker til 100 prosent i 2024.

“Å introdusere noe som dette etter at en avtale er ferdig, er ikke blitt gjort før. Ingen andre land ville oppført seg sånn,” sier en diplomatkilde til European Voice.

Dersom Tysklands nye forslag skal tas inn, må avtalen fra juni først avvises. Da må det åpnes nye forhandlinger, og det kan føre til at en beslutning ikke kan tas før etter valget til nytt Europaparlament og ny kommisjon neste år, skriver European Voice. Men inntil videre er den offisielle målsettingen fortsatt å komme til enighet om “mer fleksibilitet” i den eksisterende avtalen i løpet av de neste ukene.

Saken fikk enda en ny omdreining tirsdag, da det ble kjent at BMWs eierfamilie nylig har gitt Angela Merkels kristeligdemokratiske parti (CDU) en gave på 690.000 euro. Ifølge en talsmann for familien har partiet kjent til siden januar at en stor gave var på vei. Tyske opposisjonspartiers reaksjon spenner fra “korrupt” (Die Linke) til “kan det bare være et sammentreff?” (De Grønne).

(more…)

EU-kommisjonen overvurderer i sine scenarier kostnadene ved fornybar energi og undervurderer prisen på atomkraft og karbonfangst og -lagring, mener tyske forskere.

Professor Claudia Kemfert og tre forskerkolleger ved instituttet DIW i Berlin har gått kritisk gjennom dataene EU-kommisjonen bygget sine scenarier (eller “veikart”) mot 2050 i energi- og klimapolitikken på. Scenariene ble publisert i 2011, og danner mye av grunnlaget for debatten om veien videre for EUs politikk. Kommisjonen la i vår fram en utredning (grønnbok) om politikken mot 2030, og vurderer nå høringsuttalelsene som er kommet inn. Dermed er den politiske prosessen på vei inn i en avgjørende fase.

Claudia Kemfert, forsker ved DIW og samfunnsdebattant (foto: Oliver Eltinger)

Men mange av forutsetningene fra 2011 er altså allerede foreldet, ifølge DIW-forskerne. Dermed kan medlemsland og andre aktører komme til å basere sine vurderinger av 2030-politikken på feil grunnlag, advarer de. Forskerne peker særlig på tre forhold:

• Fornybar energi: Kostnadene ved investering i ny sol- og vindenergi faller raskere enn scenariene fra 2011 forutsatte. DIW-forskerne regner med betydelig lavere kostnader enn Kommisjonen for sol og vind (se figur).
• Atomkraft: EU-scenariene går ut fra for lave kostnader og for god konkurransedyktighet for nye atomkraftverk, mener DIW. Kostnadene blir langt høyere når bl.a. høyere krav til sikkerhet tas med.
• CCS: Karbonfangst og -lagring (CCS) er tiltenkt en viktig rolle i EUs politikk i scenariene. Men DIW-forskerne peker på at ingen av demonstrasjonsprosjektene til nå har fulgt tidsplanen, og ser Kommisjonens anslag over framtidige kostnadsreduksjoner for CCS som urealistiske.

“Dette kan føre til feilaktige slutninger, siden den framtidige rollen for fornybar energi blir undervurdert. De oppdaterte kostnadsberegningene viser at det ville være en fordel å legge mer vekt på fornybar energi i energistrategien,” skriver forskerne.

(more…)

Energi- og klimapolitikk i EU – rapportens forside.

Interessert i EUs energi- og klimapolitikk? Da har du funnet din ferielektyre. Rapporten “Europas grønne skifte”, som jeg har vært med på å lage, analyserer situasjonen fra ulike vinkler: Debatten og maktkampen i EU om nye målsettinger for 2030; forsøkene på å pense EU inn på en lavutslippsbane mot 2050; problemene og løsningsforslagene for kvotemarkedet; hvordan eierskap til energiproduksjonen driver fram Tysklands Energiewende. Og mye mer.

Rapporten gis ut av Norsk Klimastiftelse. Artiklene blir også publisert enkeltvis i nettmagasinet Energi og Klima.

EU har behov for enighet om energieffektivisering og tiltak i kvotemarkedet, men det danske formannskapet har ingen lett jobb i forhandlingene.

Danmark har satt energi og klima høyt på prioriteringslisten for sin periode som formannsland i EU dette halvåret. Forhandlinger om flere viktige saker går nå inn i en kritisk fase.

Prisene på utslippskvoter i EUs karbonmarked har falt til rekordlave nivåer denne uken. Prisfallet ble utløst av en i og for seg positiv utvikling – lavere utslipp fra industri og kraftverk i Europa i fjor, blant annet som følge av en mild vinter. Det har imidlertid ført til synkende etterspørsel etter kvoter i markedet, og prisene er nå så lave at de ikke gir de ønskede insentivene til å investere i lavutslippsteknologi.

EU og medlemslandene er nå under press for å handle. Kommisjonen går inn for et engangstiltak der et antall kvoter fjernes fra markedet for å øke etterspørselen. Tiltaket står på dagsordenen under et planlagt møte mellom det danske formannskapet, Kommisjonen og Parlamentet onsdag 11. april.

Samtidig forsøker EU-landenes ambassadører i Rådet å komme fram til en felles holdning til det foreslåtte direktivet om energieffektivisering, et spørsmål som har vært drøftet denne uken. Et gjennombrudd her vil være kjærkomment, for EU som helhet ligger ikke an til å klare målet om 20 prosent energieffektivisering innen 2020 (i forhold til antatt energiforbruk uten tiltak). En er bare halvveis til dette målet, ifølge EU-kommisjonen.

— Akkurat nå arbeider vi for å få i stand en felles holdning i Rådet, slik at vi kan innlede forhandlingene med Parlamentet. Det er første skritt, og det først der vi begynner for alvor med et kompromissforslag. Utgangspunktet er at vi arbeider med å få et kvalifisert flertall bak en rådsholdning. Vi håper stadig vekk på at direktivet kan landes under det danske formannskapet, men det ser vanskeligere og vanskeligere ut, sier en talsmann for formannskapet til Energi og Klima.
(more…)

Polen blokkerer en styrking av EUs klimapolitikk. Landet står alene mot de andre 26, men i EU må alle med. Kan utenforlandet Norge bidra?

Polen la ned veto da EUs miljøministre fredag møttes for å drøfte en skjerping av klimapolitikken og videreføring av bindende utslippsmål for 2030 og 2040. EUs klimakommissær Connie Hedegaard og Danmarks klima- og energiminister Martin Lidegaard har begge beklaget Polens holdning, men også understreket det positive i at 26 land er klare til å gå videre. Polen står alene, men kan fortsette å trenere og blokkere. Derfor er det nå nødvendig å lete etter veier som kan få polakkene til å slutte opp om en felles europeisk kurs, selv om EU-kommisjonen også helt sikkert vil legge frem forslag om en skjerpet politikk som kan vedtas gjennom flertallsvedtak i EUs råd.

Som EUs nærmeste utenforland er Norge sterkt influert av EUs klima- og energipolitikk. Norge er tjent med at EU beholder og forsterker sin ledertrøye i de globale klimaforhandlingene. Norge er også tjent med at EU-landene lykkes med sin energiomstilling, selv om avkarboniseringen på lengre sikt vil kunne true gassen.

Det er uansett en helt entydig norsk interesse at EU raskt skjerper sine klimamål slik at kvotemarkedet igjen kommer på sporet og karbonprisen øker. Økt karbonpris fremmer gass versus kull i kraftproduksjon, øker vannkraftens verdi – og gjør det lettere å få til omstilling også innenlands.

Etter det gjentatte polske veto mot en styrking av EUs klimapolitikk, bør man i det norske regjeringsapparatet og i den norske energisektoren derfor spørre hvordan Norge kan bidra til å lirke og/eller presse Polen på plass, slik at EU-landene kan enes om en forsterket politikk.
(more…)

Tsjernobyl-helten Anatolij Tkachuk med datter Gagarina under bokpresentasjonen i Berlin. Foto: Dag Yngland

Mannen du ser her skulle ikke vært i live….. For 25 år siden var general Anatoly Tkachuk en av fire personer som beveget seg inn i det innerste av atomreaktoren i Tsjernobyl. Oppgaven var å finne ut hva som var skjedd med det høyradioaktive plutoniumet inne i reaktor 4.

Eksplosjonen herfra hadde spredt radioaktivitet over hele Europa? Kunne det skje igjen?

Etter verdens verste atomulykke den 26.april 1086 visste ingen hva som egentlig skjedde inne i reaktoren. Før Tkachuk og tre andre gikk inn og så at reaktoren var lekk. Flytende plutoium hadde smeltet seg vei ut av reaktoren og nedover i anlegget.

De fire var en byggingeniør, en atomfysiker og to offiserer. Ingeniøren tråkket etter få minutter i størknet uran fra reaktoren. Han døde en grusom død av stråling etter 10 minutter. Atomfysikeren fikk det strålende materialet på hendene da han samlet inn prøver. Han døde etter to dager. Den andre offiseren var preget av stråleskader resten av sitt liv og døde for noen år siden.

(more…)

Ikke noe tvil om hva denne lille karen mener om atomkraft. Foto: Haakon Gunnerud.

“Abschalten! Abschalten! Abschalten!” (”slå av”/”koble fra”!) runger det fra folkemassen i Straβe des 17. Juni i Berlin, mellom Siegessäule og Brandenburger Tor. Tettheten av gule og røde faner med ”Atomkraft? Nein danke” er omtrent like høy som norske flagg var i Holmenkollen for et par uker siden. I Berlin alene skal 120 000 ha markert sin motstand mot videre bruk av atomkraft. Etter å ha gått i tog fra Potsdamer Platz var det appeller, musikkinnslag samt ett minutts stillhet for Japan. Når man regner med Hamburg, Köln og München var tallet demonstranter i går på rundt 250 000.

Katastrofen i Japan har vist en gang for alle at man må vekk fra atomkraft, mener stadig flere tyskere. Tyskland har 17 kjernefysiske reaktorer, og regjeringen besluttet i høst å forlenge levetiden på disse. Eldre kraftverk skulle være i drift til 2029, mens nyere skulle produsere energi til 2049. Denne avgjørelsen skal nå bli tatt opp til diskusjon igjen.

Det er fortsatt de som mener at Tyskland må holde på atomkraftverkene: anleggene skal være sikre; jordskjelv og tsunami er ingen trussel; uten atomkraftverk vil strømprisene bli høyere; og muligens ville man måtte importert mye strøm produsert i franske atomkraftverk. Noen mener også at opposisjonspartier utnytter atommotstanden til å få bedre oppslutning i pågående tyske delstatsvalg.

Det var for øvrig ikke bare i Tyskland det var store demonstrasjoner i går. I London skal om lag en halv million mennesker ha demonstrert mot regjeringens spareplaner.

Mye kreative utkledninger på demonstrasjonen i Berlin. Her fra S Brandenburger Tor, en mann i hjemmelaget 'vernedrakt' og med 'geigerteller'. Foto: Haakon Gunnerud.

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.