Europabloggen.no

Ikke tid til å sjekke Europabloggen.no hver dag? Da foreslår vi at du gir vårt nyhetsbrev en sjanse. En gang i uken får du en e-post med saker vi har publisert siden sist.

Meld deg på nyhetsbrevet her.

Offisiell plakat for Europe Day 2011. Illustrasjon: europa.eu.

I går var det 61 år siden Robert Schuman holdt sin berømte tale som skulle føre til opprettelsen av det europeiske kull- og stålfellesskap; EUs forløper. Siden 1985 har 9. mai blitt markert som “Europe Day“. Sammen med flagget, Beethovens “Ode to Joy“, mottoet “United in diversity” og euroen er dagen med på å identifisere EU som en politisk enhet.

Ulike offisielle arrangementer fant sted i mange EU-land. Her i Berlin kjørte kommissærene Oettinger og Barnier sammen med ordfører Wowereit med busslinje 100 til Brandenburger Tor, for tiden omdøpt til “Europe Bus” og med slagordet “Europa ist hier!” (pdf).

Men noen veldig storslått markering var det ikke; EU har muligens viktigere ting å fokusere på for tiden: “On this Europe Day, the problems of the euro cast a shadow over the European project”, ifølge Gavin Hewitt hos BBC.

Busslinje 100: "Europa ist hier!" Foto: berlin.de

Nye naboer. Kan dette bli EUs nye nabo? Russlands statsminister vil ha frihandelsavtale med EU og fri flyt av varer og tjenester til Vladivostok, Neste stopp er da Nord-Korea og regimet til dikatoren Kim Jong Il. Foto: kremlin.ru/CC

“We propose the creation of a harmonious economic community stretching from Lisbon to Vladivostok,” Putin writes. “In the future, we could even consider a free trade zone or even more advanced forms of economic integration. The result would be a unified continental market with a capacity worth trillions of euros.”

Avkledd. Den irske statsministeren Brian Cowen avbildes uten klær av tegneren Cavanagh. Cowen får skylden for at Irland har gått fra å være økonomisk tigergutt til å bli tiggergutt. Tegning: Alan Cavanagh, CC

Irland tar imot hjelp fra EU for å redde landets banker. Men landets omstridte statsminister Brian Cowen vil ikke ta skylden for at det har gått aldeles galt med den irske “tigergutt”.

_ Jeg er ikke busemannen dere leter etter, sa Cowen til sine kritikere. Hans regjering besluttet i helgen å be om hjelp fra EU og det internasjonale pengefondet IMF etter flere uker med stadig større problemer med å stoppe ettervirkningen av finanskrisen. Irland har opparbeidet seg budsjettunderskudd på over 30 prosent av BNP, men kravet for å være med i euroen er tre prosent. Landet har også måtte betale høy risikorente for å oppta nye lån.

(more…)

Observante Europablogg-lesere (askefaste eller ei) har for lengst notert seg at vi har fått sving på nyhetsfeeden i høyrespalten. Meldingene hentes fra vår Twitter-liste EU-stoff, som nå teller 88 håndplukkede tvitrere. Til sammen danner de en informativ og morsom miks av nyhetstips — ofte med de aller siste breaking news –, personlige kortmeldinger og debattinnlegg.

Men listen kan helt sikkert bli både lengre og bedre. Savner du noen? Hvem synes du bør være med? Vi er interessert i tips om alle som har noe nyttig å melde om Europa- og EU-relaterte spørsmål, fra ulike geografiske og tematiske perspektiver. Bruk kommentarfeltet eller send direkte melding til @europablogg.

Ikke lett å bygge en ny stat på gammel grunn. Men Makedonia alias FYROM alias Nord-Makedonia prøver likevel. Foto: CC:

Kriserammede Hellas har signalisert at landet kan være åpen for en løsning i striden om Makedonia…ehm..som det slett ikke heter for grekere. Der er Makedonia nemlig en provins i Hellas. Nå har greske politikere lansert en løsning – Makedonia i nord kan få kalle seg Nord-Makedonia – så lenge det virkelige Makedonia (i Hellas) forblir i sør.

Landet som kaller seg republikken Makedonia heter i Hellas – om noe i det hele tatt – Fyrom (Former Yugoslavian Republic of Macedonia). Helt siden jugo-republikken ble selvstendig i 1991 har grekerne blokkert bruken av Makedonia-navnet i internasjonale organisasjoner som EU og FN.

Det britiske magasinet The Economist hadde nylig  en usedvanlig velskreven artikkel om striden mellom “landet som trenger hjelp” (alias Hellas) og landet som ikke kan nevnes (alias Makedonia). Så absurd kan internasjonalt diplomati være. Men det er jo fortsatt bedre å krangle med ord enn å føre krig.

(more…)

Endelig felles europeisk påske med påskeegg og påskehare. Foto: CC/Torley

I år kan endelig alle europeerne feire felles påske. Men det er ikke EU som har skylden eller æren for harmoniseringen. Det er månen.

Påsken feires nemlig normalt på ulik tid i de katolske, protestantiske og ortodokse delene av det religøse Europa. Slik har det vært siden kirken splittet seg i en østlig og en vestlig del i 1054 og senere fikk ulike tidsregninger i form av de julianske og gregorianske kalenderne. Men i år og neste år faller månens faser  og de to tidsregningene sammen på en slik måte at påsken feires samtidig i øst og vest. Det har ikke skjedd siden 1942/43 og ville ikke skje igjen før 2071-72.

All grunn til å feire ekstra i år, altså. Og kanskje tenke over hva vi gjør på denne høytiden som egentlig er en blanding av kristen høytid, gammel germansk vårfest og jødisk pesach.

Hvem kom først - påskeharen eller egget?

(more…)

Gravsteinene i minnesmerket etter massakren i Srebrenica. Foto: CC/Mikael Büker

Debatten i Beograd tok 13 timer og var svært intens. Men i morgentimene onsdag ble det serbiske parlamentet endelig enige om en resolusjon som beklaget drapene som serbisk milits utførte på rundt 8 000 muslimske gutter og menn i den bosnisk-serbiske byen Srebrenica i 1995.

Resolusjonen fordømmer  overgrepene og beklager dem overfor de overlevendes familier. Den ble vedtatt med en knapp majoritet. Men de serbiske politikerne unngikk å omtale massakren som et folkemord.

Likevel kan vedtaket få stor betydning for Serbias sjanser til å bli medlem av EU. Arven fra Balkan-krigene på 90-tallet ligger som et blyteppe over serbernes bestrebelser på å bli opptatt i det gode selskap. Særlig unge mennesker ønsker en fremtid utenfor fortidens krigerske skygger. Serbia håper å sende sin EU-søknad neste år.

Europa ifølge polakkene?

I serien europeiske fordommer er vi kommet til Polen! Kilden for kartet fremstår som meget uklar, men det ble i hvert fall funnet hos Edward Lucas.

Når vi først er i gang, kan vi vel også ta med Bulgaria. Dette kartet er absolutt av høyere grafisk kvalitet og laget av alphadesigner.

Europa ifølge Bulgaria (ill: Alphadesigner, CC: by-nc-nd)

Se også flere av hans kart med stikkord fordommer.

Ikke gå foran toget, heter det på denne plakaten i Hviterussland. Straffen er 0,5 prosent av minimumslønnen. Men for andre forbrytelser er det dødsstraff. Foto: CC/Novocortex

2009 var et godt år for motstandere av døsstraff i Europa. Ingen ble henrettet i europeiske fengsler ifjor, ifølge Amnesty International. Det skal være første gang noensinne i Europas blodige historie. I dag har hele 48 av Europas 50 stater avskaffet dødsstraffen. Portugal var først ute i 1867 og senere har menneskeligheten bredt seg østover til det i dag bare er Latvia og Hviterussland igjen.

EU-medlemmet Latvia har fortsatt rom for bruk av dødsstraff, men bare i krig. Utenfor-landet Hviterussland har dødstraff og bruker den også. Senest i mars i ble to personer henrettet i landet som styres med jernhånd av diktatoren Alexander Lukasjenko. De to dødsdømte skal ha vært de siste som sto på dødslisten, ifølge Amnesty.

Alexander Lukasjenko, president i Hvite-Russland, fortsetter å bruke dødstraff sitt hjemland. Foto: CC