Europabloggen.no

Det er fortsatt en del hvis, om og men knyttet til innføringen av EUs Lisboa-traktat. En planlagt klage til Tsjekkias forfatningsdomstol fra en gruppe senatorer er den foreløpig seneste snublesteinen. Fra før vet vi at Irland må si ja i folkeavstemningen 2. oktober, Tyskland må vedta en ny lov og Polen må sende av gårde sin ratifikasjon. Deutschlandfunk viser hvordan traktaten likevel kan strande:

Tsjekkias president Vaclav Klaus kan nekte å undertegne ratifiseringserklæringen for sitt land inntil forfatningsdomstolen har sagt sitt. Det kan ta flere måneder. Dermed ville Lisboa-traktaten i hvert fall ikke kunne tre i kraft 1. november, slik planen er. En første konsekvens ville være at den nye EU-kommisjonen ikke kan bli utnevnt på grunnlag av Lisboa-traktaten. Neste konsekvens er at parlamentsvalget i Storbritannia da vil nærme seg — det må avholdes neste år. Der ligger det konservative partiet og David Cameron langt foran Labour i meningsmålingene, og Cameron har lovet å legge Lisboa-traktaten ut til folkeavstemning hvis ratifikasjonsprosessen i hele EU ikke er ferdig innen han tar over. Ingen er vel i tvil om hva som vil bli resultatet av en britisk folkeavstemning: Bye bye Lisboa.

Det svenske formannskapet og EU-kommisjonen arbeider med forslag til reform av innvandringspolitikken og reglene for asylsøkere i EU. Initiativene kommer blant annet som følge av alle båtflyktningene som lander i Italia, Malta, Hellas og Spania etter hasardiøs ferd over havet:

The proposals concern a so-called “relocation” policy, whereby refugees who land on the shores of Europe’s Mediterranean countries would be transferred to other EU member states, as well as a more efficient asylum policy, Swedish Immigration Minister Tobias Billstroem told AFP. The EU member states’ application of the proposed policies would be voluntary, added Billstroem, whose country currently holds the rotating EU presidency.

Den siste tragedien skjedde for noen dager siden, da den italienske kystvakten reddet fem overlevende fra en båt med 73 afrikanere.

Forslagene skal presenteres i september. Det vil være opp til hvert enkelt medlemsland å iverksette tiltakene.

Reformplanene inngår i en lengre prosess, slik EU Observer beskriver her:

Last October, EU leaders formally backed the European Pact on Immigration and Asylum, a set of political commitments in five areas – regular and irregular immigration, border controls, asylum policies and co-operation with countries of origin and of transit. The European Commission is by 2012 expected to table its proposal on “a single asylum procedure comprising common guarantees …and a uniform status for refugees and the beneficiaries of subsidiary protection,” the pact states.

Dagens Nyheter har en nyttig guide til hvordan man kan finne informasjon om saksgang og representanters aktiviteter i Europaparlamentet. Anledningen er at det nyvalgte parlamentet i dag setter seg sammen igjen for første gang etter sommerferien. Det tåler å repeteres at parlamentet rakk å velge nye komiteledere før ferien, og at Eva Joly leder bistandskomiteen (her er litt om hennes rolle).

Se også vår tidligere gjennomgang av nyttige EU-verktøy.

Eduard Kokoity. Sergei Bagapsh. Presidentene i Sør-Ossetia og Abkhazia er ikke akkurat de største kjendisene, men kanskje de blir mer kjent i Vesten etter hvert. Den varme og kalde krigen mellom Russland og Georgia har gitt en hyggelig bieffekt for vestlige PR-firmaer. Alle parter i konflikten, til og med ministatene russerne sørget for å spalte av fra Georgia i fjor, har søkt kommunikasjonshjelp i vest, skriver The Guardian.

Russerne bruker Ketchum, og har betalt minst 14 millioner dollar for deres råd de siste tre årene (Geelmuyden Kiese er Ketchums norske partner). Under krigen i fjor brukte Georgia det Brussel-baserte byrået Aspect, men får nå råd av London-selskapet Project Associates.

Mange av opplysningene om PR-rådgivningen kommer fram takket være strenge amerikanske regler som pålegger konsulentselskaper å opplyse om kontrakter med fremmede stater. ProPublica og Sunlight-stiftelsen står bak databasen Foreign Lobbying Influence Tracker, der denne informasjonen er samlet og søkbar. ProPublica har undersøkt hvilke land som “lobber” mest i USA.

Hva hjelper mot finanskrise? Når  fremtiden er så mørk at du må ta av deg solbrillene.

Grip sjansen til litt luksus når verden er opp-ned. Foto: Dag Yngland

Finanskrisen er ikke over, advarte verdens ledende sentralbankere i helgen. Fra sitt årlige møte i USA advarte de mot å tro at den økonomiske festen kommer raskt i gang igjen. Men sentralbankere skal være bekymrede festbremser. Forrige uke kom det gode nyheter fra EUs to største økonomier.  Både Tyskland og Frankrike hadde i annet kvartal vekst for første gang på over et år.

Hva det skyldes? God gammel keynesianisme – men med en moderne vri. Staten setter i gang tiltak for å få fart på økonomien, men lar forbrukerne gjøre jobben. Tyske og franske forbrukere har nemlig blitt lokket av staten til å bruke mer penger.

(more…)

Mer makt til folkevalgte? Riksdagsbygningen i Berlin (foto: Olav A. Øvrebø)

Den tyske forfatningsdomstolens kritikk av EUs Lisboa-traktat satte en støkk i mange både i Brussel, Tyskland og andre EU-land. Dommernes avgjørelse betydde at ny lovgivning må til for at Tyskland kan ratifisere traktaten. Nå har de tyske partiene med unntak av venstrefløyens Die Linke og under protester fra konservative bayerske CSU hamret ut et kompromiss som legger veien åpen for ratifisering.
(more…)

Jeg var så heldig å få oppleve en god norsk EU/EØS-debatt i går. Siden jeg har bodd i Brussel de tre siste årene, vet jeg ikke hvor vanlig det er, men jeg har en sterk mistanke om at det ikke er så utbredt. Bare så synd at denne debatten ikke foregikk utenfor de fire veggene på Litteraturhuset, rettere sagt ute i valgkampen.

Arrangør var Europabevegelsen og Paal Frisvold, nyvalgt leder for Europabevegelsen, fortalte oss eventyr. Eventyret om Norge som sitter i (EU)mørket, og for å få oss til å forstå hvor vondt det gjør når Norge nok en gang har gått glipp av et direktiv som EU har vedtatt for flere år siden, skulle vi knipe sidekvinnen- eller mann mens vi hadde øynene lukket. Slik beskrev han Norges aktive Europapolitikk — som en mørk og smertefull tilværelse.

Enten man er enig med Frisvold eller ikke, Europabevegelsen kan være fornøyd med å ha fått en retorisk og engasjert leder. Forhåpentligvis kan det smitte over på den lite engasjerte norske EU-debatten.

Debatten i går var altså en positiv overraskelse med et panel bestående av Ola Borten Moe (Sp), Heikki Holmås (SV), Hadia Tajik (Ap), Mazyar Keshvari (Frp), Nikolai Astrup (H), styrt med bestemt og humoristisk hånd av Heidi (Vampus) Nordby Lunde. Men fremfor å skrive om at hvor bra og fint det er at panelet ønsker å være så tett integrert og oppdatert på EU som mulig, vil jeg heller ta for meg hva som skuffet meg med gårsdagen.
(more…)

Økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason spør om Island er for lite til å være selvstendig stat, og om størrelsen kan forklare finans-sammenbruddet på øya. Så iler han til med svaret: Nei, Island er ikke for lite, og den økonomiske elendigheten kunne vært unngått. Gylfason går gjennom mange indikatorer for å vise at små stater har blomstret de siste tiårene. Frihandel får mye av æren:

Fuelled by free trade, small nations have increased in number. Without external trade, many small nations would be inefficient on account of their small size and would seem, on economic grounds, to need to merge with larger nations. Foreign trade relieves small nations of this need by enabling them to reap the benefits of scale and scope through trade. This is how trade has helped increase the number of sovereign states over the years. Without vivacious trade, the costs of small size to many countries would almost surely outweigh the gains. The inability of a small country to benefit from specialisation by exploiting its comparative advantages would by itself be disastrous. With trade, however, the arithmetic changes.

Små land må imidlertid takle spesielle utfordringer: I politiserte, tette, “klanbaserte samfunn” kan forholdet mellom politikk, finans og næringsliv bli for koselig, for ikke å si incestuøst, bemerker Gylfason:

Here Iceland failed. High-quality recruitment into political service and careful selection of key public officials, from abroad if needed, are also important in a small country with a small pool of appropriate local talent. Here, too, Iceland missed the boat.

EU-spørsmålet går ikke Gylfason grundig inn på; han nøyer seg bare med å si at medlemskap vil være positivt for Island. Særlig vil Island vinne på å bli en del av EUs økonomiske union, gitt øystatens problematiske finanshistorie, mener han.

—

Litt apropos: Island har meldt seg ut av samarbeidet om å bevare den nordatlantiske laksen, og skylder på pengemangel.

Pirater herjer ikke bare på film, TV og nett. Nå har de også dukket opp i Europa for første gang på 150 år.

Pirater er ikke bare greie røvere lenger. Foto: Jack Sparrows fotograf

Åtte personer er idag pågrepet mistenkt for kapring av det savnede skipet Arctic Sea, opplyste det russiske forsvarsdepartemetet idag. Piratene skal komme fra Russland, Latvia og Estland. Det finskeide skipet med russisk besetning kom denne uken  til rette utenfor Afrika etter å ha vært savnet i over en måned. Skipet ble først bordet i Østersjøen i juli. Men hvem som egentlig kidnappet hvem og hva og hvorfor vet trolig bare det russiske byråkratiet. Var det utpressing? Våpen om bord? Gull i lasten?

Det er lenge siden sjøpirater herjet på disse kanter.  De fleste forsvant da motorskipene på midten av 1800-tallet gjorde kampen med raske seilskip for ulik. De europeiske landene ble i 1856 enige om avskaffe pirateriet. Selv om pirater siden har hatt et koselig comeback på film og TV med Disney-filmene Pirates of the Caribbean er de altså fortsatt farlige. I virkeligheten.

På nett samler de moderne digitale etterkommerne seg hos byttebørsen Pirate Bay og i fritt-nett-bevegelsen Piratpartiet. Det var nesten så vi hadde glemt hva en pirat egentlig er for noe. En frihetskjemper? Eller en banditt som røver folk og verdier? Kunne byttebørsen heller hett www.landeveisrøveren.org?

Pirater er fortsatt noe romantisk i folks bevisshet. Pirater i Somalia hylles med morsomme sanger på nett selv om de tar fattige filippinske sjøfolk som gisler. Rumenske landeveisrøvere i Europa er derimot fritt vilt og kan jaktes på fra luften.

Hva er det egentlig som skiller pirat-myten fra veirøverne? Tidligere sjørøvere som Klaus Störtebekker – en gang Østersjøens skrekk – er i dag en del av kultur- og underholdningstilbudet i de gamle havnebyene han herjet. Også de norske sjørøverne fra Napoleonstiden er blitt en slags mytiske helter fra en tid da en nordmann var en mann når han var en pirat. Vil de rumenske røverne noen gang få kultstatus, egen film og eget parti?

Hvem har skylden? Kaptein Sabeltann som indoktrinerer barna? Eller er det det bare den friske luften på sjøen som gjør røverne der så sexy? Blir sjørøver-myten endret nå når piratene seiler forbi vår egen stuedør?

Europabevegelsen må være verdens største optimister. Som om ikke oppoverbakken mot drømmen om norsk EU-medlemskap er bratt nok, inviterte de i går til “Åpent møte om EØS” på Litteraturhuset i direkte konkurranse med VM-kvalifisering på Ullevål og Øya-festivalen. Likevel dukket det opp nesten 100 interesserte, ifølge min opptelling. Imponerende! Jeg hadde ikke anledning til å følge hele møtet (Drillo kalte), så her er bare noen oppsnappede godbiter fra paneldebatten. Hvis du var på møtet, suppler gjerne!

• “Hvordan blir vi best mulig lobbynasjon?”: Spurte Frps Morten Høglund. Han framsto som enda større EØS-tilhenger enn Aps Sverre Myrli. Høglund vil at Norge skal jobbe mye hardere for å få til justeringer og forbedringer i EØS-avtalen. Han hevdet at interessen for dette er omtrent fraværende i UD. Målet om å bli en bedre lobbynasjon innebærer også at vi må vite hvordan vi jobber mot Europaparlamentet, som er mye mer aktivt enn det var da EØS ble skapt på 90-tallet.
• EØS-utredning m/alternativer?: Senterpartiet og Venstre er mest opptatt av at en kommende EØS-utredning også skal ta for seg de to mulige alternativene til EØS — fullt medlemskap og en handelsavtale. Flere av de øvrige politikerne mente at beslutning om tilknytningsform eller avtale uansett er et politisk spørsmål og ikke noe man kan utrede seg fram til.
• Fredspris til EU?: Frps Høglund håper Thorbjørn Jaglands inntreden i Nobelkomiteen vil føre til at EU får fredsprisen.
• 50.000 medlemmer?: Med forbehold om at jeg kan ha hørt feil: Europabevegelsens ferske leder Paal Frisvold sa at målet er å vokse fra 5000 til 50.000 medlemmer. Som sagt, optimisme…

Bonuslenke: Debattleder Kjetil Wiedswang fortalte om sin trolig mest leste artikkel noensinne, skrevet for BBC og kalt Happy to be outside the EU club.