Tysk topp-politiker tok feil avis ved innsjekking.
Tyskerne er også i full sving med valgkamp, og går til urnene to uker etter oss, på 27. september. De siste dagene har det vært mye støy rundt utringede CDU-damer, men kristeligdemokratene har sørget for mer ufrivillig humor. Plakaten jeg har fikset på over skulle egentlig formidle et beroligende og stødig budskap fra innenriksminister Wolfgang Schäuble:
Originalen: Garantist for sikkerhet og frihet (ill: CDU/L. Chaperon)
Men det ble for fristende for klåfingrede velgere med bildebehandlingsverktøy. Bloggen Netzpolitik oppfordret til en remiks-konkurranse, og fikk enorm respons. Så begynte trøbbelet, for fotografen ønsket ikke at hennes bilde skulle bli tuklet med og republisert. Etter noen runder fram og tilbake endte det imidlertid med at hun droppet alle tanker om rettsforfølgelse, så nå er det i hvert fall bare å remikse i vei. En smarting har sågar laget en remiksautomat, så da er det enda enklere.
Nei til EU offentliggjorde sin undersøkelse blant kandidater til stortingsvalget i dag. Organisasjonen har spurt 370 kandidater med sjanse til å komme inn på Stortinget, og fått svar fra hele 350. Med valgforsker-hjelp har de også satt sammen et storting basert på målingene per 1. juli (materialet kan lastes ned fra Nei til EU eller som pdf her). De resultatene jeg fant mest interessante:
Den varslede EØS-gjennomgangen får støtte. Av de 169 i det tenkte nye Stortinget sier 74 ja, 32 nei, 22 vet ikke, mens 41 ikke har svart på dette spørsmålet (Nei til EUs formulering er: “Støtter du forslaget om at konsekvensene av EØS-avtalen og alternativer til den bør evalueres og utredes på et forskningsbasert grunnlag, slik at regjeringa etter valget får utarbeidet en offentlig utredning (NOU) om EØS?”). De mest negative til en utredning er faktisk kandidatene fra Venstre og KrF. Ap-kandidatene er de mest hemmelighetsfulle, her er det veldig mange som ikke har svart og størst andel vet ikke blant dem som har svart. Mer om Ap nedenfor.
Stor usikkerhet om datalagringsdirektivet: 51 vil legge ned EØS-veto, 21 vil innføre det, 50 vet ikke og 47 har ikke svart. Hele 54 av Aps 59 kandidater sier vet ikke eller har ikke svart! Høyre er partiet som er mest for datalagringsdirektivet.
Arbeiderpartipisken har fortsatt snert: Ap-kandidatene er på tå hev i kontroversielle spørsmål. Datalagringsdirektivet tør altså nesten ingen si noe om før Youngstorget har talt. Det samme gjelder postdirektivet og helsedirektivet (fri pasientflyt). Det kan se ut til at det blir flertall av EU-positive kandidater fra Ap. 27 mener Norge bør bli medlem, 15 er mot, 6 vet ikke og 11 har ikke svart.
EU-skeptisk Frp: Bare åtte av 49 Frp-kandidater vil ha Norge inn i EU. 20 sier nei, 15 vet ikke og 6 har ikke svart. Bare tre av 49 Frp-ere vil sende søknad om norsk medlemskap i neste periode.
Blant alle de tingene vi forsøker å gjøre her på Europabloggen.no, er det å vise vei til interessante blogger og nettsteder om Europa- og EU-spørsmål noe av det mest meningsfulle. Derfor har vi en ganske omfattende lenkeliste i høyrespalten, og vi prøver også å plukke opp interessante debatter og ideer fra de mange sidene vi følger. Men blogging krever innsats. Det er ingen vits i å vise til sider som ikke er oppdatert på evigheter. I dag har jeg ryddet aldri så lite i de norske EU-bloggene (vid definisjon). Disse er kastet ut: Heming Olaussen (ikke oppdatert på 11 måneder!), Frode Fjeldstad (ingenting siden mars), Liselotte Lunde, Paal Frisvold (hans side på E24 virker ikke i skrivende stund), Percy Westerlund (EU-ambassadøren har som kjent takket for seg), Nils G. Indahl (“En europeisk stemme”).
Men fortvil ikke! Ny aktivitet vil straks bli belønnet med comeback i vår lenkeliste. Ikke nok med det, jeg har også opprettet en samleside på Netvibes over norske bloggere/skribenter med interesse for Europa- og EU-spørsmål. Her er de nevnte vrakede også på plass, så ser jeg om de kommer i gang igjen.
Det er sikkert noen blogger vi ikke har fått med oss. Tips mottas med takk!
Midt i fellesferien publiserte Utenriksdepartementet et viktig dokument som ikke har fått noen offentlig oppmerksomhet hittil. “EU og Lisboa-traktaten: Virkninger for Norge” er en oversiktlig gjennomgang av hvilke endringer traktaten medfører og hva de vil få å si for Norge. Alle departementene, UD og EU-delegasjonen i Brussel har vært involvert i arbeidet.
Det at EP får større myndighet innebærer at arbeidet overfor EP må vies enda større oppmerksomhet fra norsk side. Representanter for EP er villige til å møte representanter for bl.a. ikke-medlemsland, som ønsker å fremlegge sitt syn i en sak. EP er generelt en åpen institusjon, som et meget stort antall forskjellige lobbyorganisasjoner søker å påvirke.(…) For best mulig å påvirke i forhold til EP er det viktig med god planlegging, klar definering av norsk holdning og god argumentasjon. Valg av tid og sted kan være avgjørende. Det er normalt tett synkronisering mellom regelverkbehandlingen i EP og Rådet i tidlige faser (1. behandling). Det er derfor viktig å arbeide parallelt overfor EP og Rådet. Størst mulighet for påvirkning i både EP (og Rådet) er ifm. 1. behandling, spesielt i tiden mellom en saksordfører utpekes i saken til denne kommer til avstemning i fagkomitéen. Det er langt vanskeligere å påvirke senere i prosessen (spesielt i 2. behandling og senere). I forholdet til EP bør det understrekes at ikke bare regjeringen, men også Stortinget og de politiske partiene kan spille en sentral rolle.
Som kjent er det ennå ikke sikkert at Lisboa-traktaten blir innført. Hvis irene sier ja i den nye folkeavstemningen 2. oktober, slik målingene til nå har indikert, ligger imidlertid alt til rette. Også i Tyskland må det gås en ny runde etter at forfatningsdomstolen grep inn i juni, men det vil være svært overraskende hvis Forbundsdagen ikke får på plass den nødvendige nye loven om Lisboa før valget i Tyskland i september.
En nasjonal tilnærming preger norske akademikeres bidrag til den offentlige debatten om EU- og Europa-spørsmål, skriver Cathrine Holst i en artikkel på nettstedet Europaveien.no. De norske intellektuelle er “metodologiske nasjonalister”: En nasjonal horisont er den underliggende, ikke uttalte forutsetningen for svært mange. Men den nasjonale tilnærmingen slås også åpent fast:
Nasjonalstaten betraktes gjennomgående og eksplisitt, av mange, som den mest levedyktige bærer av politisk demokrati. Bekymringen for det nasjonale demokratiets fremtid artikuleres klart og hyppig. Og et flertall av våre akademiske intellektuelle anser EU som et ”problem” i denne sammenheng.
Artikkelen oppsummerer noen resultater fra en studie Holst har gjort sammen med John Erik Fossum. En av de andre konklusjonene er at norske intellektuelle betrakter EU som et instrument. Spørsmålet om “hva Europa/EU kan gjøre for oss” står sentralt. Videre er ideen om EU som et verktøy for “nyliberalisme” og “fri markedskapitalisme” også sterkt framherskende blant norske akademikere.
Dette er hovedtrekkene, men Holst og Fossum finner også flere perspektiver representert. De trekker blant annet fram en interessant strømning blant venstreorienterte intellektuelle: Her ses Europa som verdifellesskap, og først og fremst på det kulturelle planet:
Her står ideen om Europa for ”kultur”, for høykultur, dannelse og Bildung, for fremragende prestasjoner innen kunst, filosofi og vitenskap. Denne ideen er nært knyttet til oppfatningen av at det ”virkelige” Europa er noe annet og mer enn (det nyliberale) EU. De venstreintellektuelles idé om Europa som en høyrestående kultur, manifesterer seg imidlertid ikke nødvendigvis i en klart artikulert politisk visjon for Europa. Snarere går dette som oftest hånd i hånd: en idealisering av det intellektuelle/høykulturelle Europa på den ene siden, og av nasjonalstaten – og ikke Europa – som politisk enhet, på den andre.
Serbiske tjenestemenn sier de er like ved å pågripe Ratko Mladic, skriver Washington Post. Den krigsforbrytertiltalte tidligere generalen for de bosniske serberne vil bli tatt innen utgangen av året, sier Serbias ansvarlige for krigsforbrytersaker Vladimir Vukcevic til avisen. En annen sentral tjenestemann med ansvar for kontakten med FNs krigsforbryterdomstol i Haag Rasim Ljajic, istemmer: Han vil gå av hvis Mladic ikke tas innen utgangen av året.
Ljajic and other Serbian officials were vague when asked why they were so confident. But they acknowledged that previous governments in Belgrade had either overtly protected Mladic or not tried very hard to find him.
Serbia gjør for tiden framskritt i reformarbeidet som kreves for å kunne bli søkerland til EU, men Nederland krever at Mladic blir tatt før veien mot medlemskap åpnes. Nylig anbefalte EU-kommisjonen at serbere kan få reise visumfritt til EU fra begynnelsen av 2010.
the direct involvement in the genocide committed after the fall of Srebrenica in July 1995;
the killing of close to 8,000 men and boys following the fall of this enclave;
the terror inflicted upon civilians during the 1992-1995 siege of Sarajevo;
the widespread campaign of persecutions, deportation, torture and murders during 1992 in large parts of Bosnia and Herzegovina, including infamous detention camps like Omarska, Keraterm, Manjača and Trnopolje in northwestern Bosnia and Herzegovina.
De provestlige partiene har framgang i nyvalget til parlamentet i Moldova, som ble holdt bare noen måneder etter urolighetene som etterfulgte parlamentsvalget i april. Partiene som ønsker tilnærming til EU og NATO fikk ca. 51 prosent av stemmene, mens kommunistene fikk 45 prosent, ifølge foreløpige resultater.
Valgobservatørene fra OSSE hadde mye positivt å si om hvordan nyvalget ble gjennomført, selv om valget og valgkampen ikke var demokratisk perfekt:
The observers noted that election day was well-organized and calm, and proceedings were generally assessed as positive. While the campaign took place in a highly polarized atmosphere, candidates were overall able to campaign across the country. The misuse of administrative resources, however, had a negative effect on the equality of campaign opportunities. Methods of subtle pressure and intimidation were used by the authorities to control the campaign environment. The media offered voters information about key contestants, but the main TV channels failed to provide impartial and balanced coverage, favouring the ruling party both in terms of time and tone.
Nyvalget ble holdt fordi parlamentet ikke klarte å enes om en ny president etter kommunistlederen Vladimir Voronin, som har sittet de maksimale to periodene. Nå begynner politisk hestehandel om presidentkandidat og regjering. Nicu Popescu har mer bakgrunn om de forskjellige aktørene og mulighetene. Ytterligere analyse som fokuserer på EUs rolle kommer fra tankesmien FRIDE i Madrid.
Joel van Houdts fotografi av de unge afrikanernes første møte med europeisk jord er som en scene fra et episk, historisk maleri. Den åpne båten fylt til randen av illegale innvandrere velter når den styres inn på en av Lanzarotes vulkanske strender, men denne gang gikk det godt — alle 28 pluss fotografen kom seg helskinnet i land.
Over 6.000 mennesker har omkommet i forsøk på å nå et europeisk land sjøveien siden 1988, ifølge en oversikt fra nettstedet Fortress Europe, som også har en sak-til-sak-liste over innvandrere som møter døden på veien til det forjettede Europa.
Van Houdt fulgte to marokkanere, Mohamed og Ahmed, i over et år. Resultatet, en fotodokumentasjon i fire deler, stilles ut i galleriet Gemak i Haag fram til 27. september. Selve båtreisen til Lanzarote, organisert av profesjonelle menneskesmuglere, var en 34 timers farefull ferd. Hele gruppen ble arrestert umiddelbart ved ankomst. Mohamed lever nå som illegal innvandrer et sted på det europeiske fastlandet, og van Houdt har fulgt ham også etter at båtreisen var over. (more…)
Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson leverte Islands EU-søknad til det svenske formannskapet i Stockholm i dag. I sin innledning la Skarphédinsson vekt på hva Island kan bidra med — ekspertise og erfaring i god forvaltning av naturressurser, og da spesielt fiskebestandene. Island som EU-medlem vil være til fordel både for Island og EU, sa han. Nå vet vi at Island er sterkt splittet i dette spørsmålet, så regjeringen/ja-siden er i hvert fall helt avhengig av et godt forhandlingsresultat. Det var vel dette utenriksminister og tidligere fisker Skarphedinsson tenkte på da han sa at islendingene vil bli “veldig sinte” om de får en “råtten fiskeavtale”. No fish Iceland? Vi tipper på forfriskende klare ord under forhandlingene i Brussel.
Islands beslutning om å søke EU-medlemskap ble hilst velkommen i EU-hovedstaden Brussel. Men allerede murres det over nykommeren i andre deler av unionen. Island kan da ikke bare komme her og komme her…?
I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat
I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.
— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.
Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.
I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.
Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.
Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.
Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
