Europabloggen.no

I dag blir ble Eva Joly etter alle solemerker formelt valgt til leder for bistandskomiteen (utviklingssaker) i Europaparlamentet, og hun blir dermed en av 20 komiteledere.

Daglig leder Helene Tofte i konsulentselskapet Brusselkontoret følger arbeidet i parlamentet tett. Jeg spurte henne om hva rollen som komiteleder innebærer av arbeidsoppgaver og påvirkningsmulighet for Joly.

“Det er et svært prestisjefullt oppdrag å bli utnevnt som komiteleder i Europaparlamentet. Utnevnelsen av komiteledere er basert på d’Hondt-metoden, som betyr at de største partigruppene får flest komiteledere. “De grønne” (partigruppen Joly tilhører) ser kun ut til å få én komiteleder. At denne posten tilfaller Joly viser at hun allerede har opparbeidet seg stor tillit og respekt innad i sin partigruppe,” skriver Tofte i en e-post.

Tofte oppsummerer rollen som komiteleder slik:

• Komiteens “ansikt utad”
• Fungerer som ordstyrer når komiteen møtes
• Kan ha stor innflytelse iht å definere komiteens fokus og agenda
• Spiller en viktig rolle i forhandlinger med rådet innen komiteens ansvarsområde
• Møter jevnlig med de andre komitelederne i parlamentet (ca 1 gang pr måned). Komitelederne kan samlet komme med anbefalinger til parlamentets president og visepresidenter.

Lederne i 12 av komiteene ble formelt valgt torsdag, og listen over komiteledere er komplett etter dagens vedtak.

Frankrike sluttet seg denne uken overraskende til de internasjonale kravene om forbud mot fangst av makrellstørje (også kalt atlantisk tunfisk, blåfinnet tunfisk). Ironisk, mener kommentatoren Charles Clover i The Times: Franske fiskere har bidratt sterkt til overfisket som truer makrellstørjas overlevelse.

The great irony underlying Sarkozy’s conversion to conservation is that it is France’s technically advanced but politically uncontrollable fishing fleet that is principally responsible for over-fishing the giant bluefin. What Sarkozy said is extraordinary. It amounts to an admission by a European government that one of the world’s great environmental disasters has been going on in EU waters as a result of illegal and uncontrolled fishing by the Mediterranean nations and Japan.

Storbritannia sluttet seg raskt til initiativet, som opprinnelig ble tatt av Monaco.

Det er fristende å se nyheten i sammenheng med den nylig igangsatte reformprosessen for EUs felles — fiaskopregede — fiskeripolitikk. Det kan se ut som Sarkozy stiller seg på den reformvennlige siden, og samtidig erklærer krig mot de militante franske fiskerne. Slik tolker i hvert fall Clover det.

Sarkozy declared that every management decision for the seas and fish stocks in French waters would in future be based on scientific advice. He also said France would place 20% of its waters under special protection by 2020 to build up fish stocks (in half that area there will be a total ban on fishing). This is better than Britain’s proposals for marine reserves. It remains to be seen how far Sarkozy’s conversion to conservation will play in the deliberations of the European Council or the International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas — particularly if French fishermen decide to blockade ports and hold their government to ransom.

OPPDATERING 25. august: EU-kommisjonen vil anbefale et fangstforbud for makrellstørje, ifølge Financial Times. Men flere land, som Spania og Italia, er imot et forbud.

Fra stemmegivningen (foto: NRK/Alltinget)

OPPDATERING: Alltinget stemte ja for å sende søknad om islandsk EU-medlemskap. 33 representanter stemte for, 28 imot. Et motforslag om å holde folkeavstemning om selve søknaden, ble avvist. Dermed skulle det ligge til rette for å presentere søknaden i Brussel i slutten av måneden.

Jeg fulgte avstemningen på islandsk TV, men trengte tolkehjelp via Twitter — aldakalda og danielpeturs (sistnevnte funnet via micbro).

Dagsavisen har en forhåndslaget kommentarsak — med håpefull tittel? I første omgang synes jeg det blir spennende nok i seg selv å følge islendingenes søknadsprosess. Dagsavisen byr for øvrig også på en kommentar av Thorbjørn Jagland i dag.

OPPDATERING 17. juli: Islendingene somlet ikke — EU-søknaden ble levert allerede dagen etter avstemningen.

Den polske politikeren Jerzy Buzek er ny president i Europa-parlamentet. Det er første gang de østeuropeiske landene får en slik sentral post i EU-systemet.

Jerzy Buzek, ny president i Europa-parlamentet. Foto: EP

Jerzy Buzek er en konservativ politiker med politisk bakgrunn fra fagbevegelsen Solidaritets kamp mot sovjetsystemet på 1980-tallet. Han ble valgt med hele 555 av de av 644 representantene i det nye parlamentet. Buzek ser seg selv som et symbol på at det delte Europa nå er forent.

Men ikke alle østeuropeere er like begeistret for EU. Nasjonalister og liberalister ser EUs økende overnasjonale makt som en fare for nasjonalt selvstyre og frie markeder. I nabolandet Tsjekkia har motstandere av økt europeisk integrasjon byttet om på symboler og farger. Men om folk lar seg skremme lenger?

– Dette er tegn på hvordan Europa har endret seg, sa Buzek da han ble valgt til president.

Islands søknad om EU-medlemskap kan bli presentert i Brussel 27. juli, skriver IcelandReview. Nettstedet siterer avisen Frettabladid på at avstemningen i Alltinget om EU-søknaden vil finne sted denne helgen eller tidlig neste uke. Det er ventet et knapt flertall.

OPPDATERING 13. juli: Alltinget begynner sitt møte om saken ved 17-tiden mandag, ifølge NTB.

EU-kritiske medlemmer av Alltinget vil forsøke å få med et tillegg til medlemskapssøknaden, oppsummerer IcelandReview videre. De vil at tillegget skal gjøre det klart at det skal holdes to folkeavstemninger — en for å godkjenne eller underkjenne at det i det hele tatt blir startet medlemskapsforhandlinger, og en om et eventuelt forhandlingsresultat.

Nettstedet Islandsk.no melder at Sverige gjerne ser en islandsk søknad innen utgangen av juli, for å gi det svenske EU-formannskapet best mulig sjanse til å hjelpe islendingene i forhandlingsprosessen.

Radiokanalen Deutschlandfunk har vært på Island og laget en reportasje om stemningen rundt EU-spørsmålet (tekst og audio).

Vi tar også med at den danske forskeren Jesper Raakjær mener at Island kan få en god forhandlingsløsning med EU, med overgangsordninger for fiskeriene:

Jeg forestiller meg at Island kan få særordninger med lange innfasingsperioder. Dette vil kunne gjøre EU attraktivt for islandske fiskerier. Island er i en annen økonomisk situasjon enn Norge. Islendingene må derfor akseptere mer enn det som var tilfelle for Norge i 1994.

Se vår tidligere sak med oppsummeringen av debatten etter valget på Island i april.

Irland skal avholde den ventede nye folkeavstemningen om Lisboa-traktaten 2. oktober, har regjeringen bestemt.

53,4 prosent av irene sa nei til traktaten i den første folkeavstemningen 12. juni 2008. Deltakelsen var på 53,1 prosent. Traktaten kan ikke tre i kraft før den er ratifisert av alle 27 medlemslandene. I tillegg til Irland har Tyskland, Polen og Tsjekkia ennå ikke formelt ratifisert.

Den irske regjeringen har lansert en ny nettportal med informasjon om traktaten. Tidligere har vi notert her på bloggen at en kjendistung ja-kampanje er i gang.

Den regjerende venstreorienterte koalisjonen gjorde det elendig i gårsdagens parlamentsvalg i Bulgaria. Overlegen seierherre ble Sofias borgermester Bojko Borisov og hans parti GERB (Borgere for Bulgarias europeiske utvikling) med knapt 40 prosent av stemmene. GERB får 116 av de 240 plassene i nasjonalforsamlingen, og vil nå forhandle med noen av de øvrige høyreorienterte partiene om å danne regjering. Sosialistene som har styrt siden 2005 fikk bare snaut 18 prosent av stemmene.

GERB ble også største parti i Bulgaria ved valget til EU-parlamentet i juni, men fikk da ikke mer enn 24,4 prosent.

Da han avga sin stemme søndag, sa Borisov at han vil arbeide for et “europeisk Bulgaria, som må bevise at det ikke er det fattigste og mest korrupte landet i Europa,” ifølge EU Observer. Bulgaria ble medlem av EU i 2007.

Øyvind Rangøy skriver godt og spennende i Dag og Tid om forholdet mellom Estland og Russland:

Det er utan tvil vanskeleg for russarar i det gjenoppretta Estland å finne sin identitet, men skal ein først jamføre med sørafrikanske tilhøve, er det meir nærliggjande å sjå nykomarane frå sovjettida som dei kvite, tidlegare privilegerte. Estarane måtte bite det i seg. Mange av dei russisktalande veit difor den dag i dag ikkje korleis det estiske folket eigentleg opplevde okkupasjonsåra og kor privilegerte dei sjølve var. Dei trudde alt var i orden, og greier ikkje å tolke det som kjem fram som anna enn aggressiv estisk sjåvinisme. Ved å manipulere denne tilstanden av sjokk og forvirring med ein massiv kampanje som konstruerer ei stor forteljing om russiske frigjerarar og «baltisk fascisme», gjer Kreml situasjonen langt vanskelegare.

Svensk turboliberalisme? (foto: mingo.nl, CC: by)

The Economists Europa-kommentator feirer Sveriges overtakelse av EU-formannskapet med en glødende positiv omtale av svensk problemløsningsevne og kompetanse. Eksemplet som brukes er hva tre europeere sier om å redde bilfabrikanter i krise, og det forteller mye om faren ved å forenkle europeisk politikk langs vår velkjente høyre-venstre-akse. Lederen for det svenske metallarbeiderforbundet ligger mye nærmere en britisk, liberalistisk holdning enn den franske, angivelig høyreorienterte presidenten:

It is natural for labour-intensive jobs to go to low-cost countries, he says. Higher-cost countries can make things only if they innovate, focus on high-end products and ensure they are the “best in class” worldwide. But if firms are not competitive they should not survive.

Dette minner om en god TV-dokumentar jeg så for et par år siden, som fortalte historien om det ikke helt friksjonsfrie samarbeidet mellom de svenske (Saab) og tyske (Opel) fagforeningene i General Motors. Mens tyskerne lot seg presse til å gå ned i lønn for å sikre arbeidsplassene og få ny produksjon til sine fabrikker, sto svenskene hardt på prinsippet om at det som teller er at medlemmene har arbeid i fremtidsrettede næringer, ikke at de eksisterende arbeidsplassene er hellige. Derfor skulle man aldri, aldri gå med på lønnsnedsettelse — til gjengjeld arbeide for kontinuerlig etterutdanning, skolering osv. Dersom tiden er kommet for bilindustrien til å bli radikalt omstrukturert, så er det viktige at ny industri startes i rett tid og at medlemmene er kvalifisert for jobbene den vil tilby.

Forskjellen på en fransk og svensk “liberalisme” kan være god å minne seg selv på i andre sammenhenger også. Etter valget til EU-parlamentet hørte jeg på NRK at “nå blir det mer marked i EU”. Tilsvarende i den franske presidentvalgkampen, der Sarkozy ble framstilt som den store liberalisten. Men Sarkozys parti, eller de tyske kristeligdemokratene for den del, er ikke noen erkeliberalister av britisk kaliber. Franskmennene vil alltid ha sterk statlig styring, og tyskerne er heller ikke fremmed for reguleringer og statlig inngripen. I EU-parlamentet er det lang tradisjon for at den konservative gruppen og den sosialdemokratiske går sammen i en slags storkoalisjon. Det skal bli spennende å se om det blir mønsteret i det nye parlamentet også, eller om noen av de nye partigruppene skaper en ny dynamikk.

Federico Ezquerra forserer en høyde i Tour de France 1934 (foto: Spaarnestad Photo, ingen kjente copyrightrestriksjoner)

Alle dopingskandaler til tross, Tour de France synes udødelig. Lørdag tråkkes etapperittet i gang igjen, og i 2009-utgaven er Monaco valgt som startpunkt. Vi i Europabloggen.no markerer starten med et historisk tilbakeblikk til 1934, takket være Nederlands Nationaal Archief, som har gjort flere historiske Tour de France-bilder tilgjengelig via Flickr Commons.