Europabloggen.no

Fra og med idag slipper EU løs sine krumme agurker og skjeve gulrøtter. De strenge reglene for hvordan en grønnsak skal se ut blir opphevet for 26 typer frukt og grønt.

Stridens kjerne. Foto: viZZZual.com, Creative commons

Det er den danske EU-kommissæren for mat og landbruk, Mariann Fischer Boel, som har vært pådriver for reformen. Venstre-politikeren Fischer Boel var lei av å høre EU-skeptikernes mas om at EU bare driver med dumme byråkratiske regler som å bestemme krumningen på agurker.

Men de 27 medlemslandene har virkelig brukt mye tid på rare regler.  Rosenkål — også kalt Brussel-kål på engelsk —  kunne for eksempel bare selges i pakker der forskjellen i diameteren på den største og minste kålen ikke overskred 20 millimeter. Men nå er det slutt på millimetermålingen — også for rosenkålen. Den er blant de 26 grønnsakstypene, fra avocado til vannmelon, som slippes helt fri på markedet.

— Den 1.juli markerer et comeback for krumme agurker og skjeve gulrøtter, sa matkommissæren til danske medier igår.

EU vil fortsatt beholde regler om størrelse og form for 10 produkter. De er epler, jordbær, fersken, nektariner, pærer, druer,  sitroner, kiwi, paprika og tomat. Disse står for 75 prosent av EUs fruktsalg. Men produsentene kan selge dem med krum og bøy om de merkes med en lavere kvalitetsklasse. Tidligere ble i gjennomsnitt hver femte frukt eller grønnsak i EU avvist før den nådde butikken, fordi de ikke oppfylte EU-standarden.

— Nå får forbrukerne et så bredt utvalg som mulig. Det gir ingen mening å kassere gode produkter bare fordi de har feil størrelse og fasong, sier Mariann Fischer Boel.

Tro det eller ei — men Fischer Boel har møtt sterk motstand mot prosjektet innad i EU. Særlig fra store matprodusenter. Italia, Frankrike og Ungarn har spesialisert seg på masselandbruk med standard produkter. Men nå får de konkurranse av skrukkefrukt og rufsete grønnsaker fra Nord-Europa.

Klassifisering av grønnsaker er heller ikke noe nytt. Danmark har hatt egne agurkregler i 100 år — vedtatt lenge før EU kom på ideen i 1964.

Den tyske forfatningsdomstolen har gjort det klart at EUs Lisboa-traktat ikke er i strid med den tyske grunnloven. Men dommerne i forfatningsdomstolen etterlyser mer aktiv deltagelse fra det tyske nasjonale parlamentet. Dommen betyr at de tyske politikerne må klargjøre hva som er EUs ansvar og hva som skal avgjøres nasjonalt. Det betyr at Lisboa-traktaten må gjennom nok en avstemningsrunde i det tyske parlamentet og den endelige ratifiseringen av traktaten blir ytterligere utsatt. Se pressemelding fra domstolen (på engelsk).

De tyske partiene var raskt ute med å bestemme at ferien avbrytes slik at det kan kalles sammen til et ekstraordinært møte i Forbundsdagen 26. august. Den endelige avstemningen om den nye loven der forfatningsdommernes krav innarbeides, skal skje 8. september.

Den tyske domstolens avgjørelse er svært viktig for at EU-landene skal få på plass sin nye styringsmekanisme. Polen, Tsjekkia og Irland er de andre EU-landene som ennå ikke har godkjent Lisboa-traktaten. Irland avviste traktaten i en folkeavstemning i fjor, men skal i oktober på ny ta stilling i en ny avstemning. I Polen og Tsjekkia er ratifiseringen ennå ikke godkjent og undertegnet av landenes presidenter.

Den nye EU-traktaten åpner for flertallsbeslutninger i Ministerrådet, der de 27 EU-landenes regjeringer er representert. Den gir også mer makt til Europa-parlamentet og bedre klagemuligheter for de nasjonale parlamentene. EU får også en egen president som skal representere EU-landene utad.

EU-landene underskrev Lisboa-traktaten i 2007. Den regnes som en utvannet versjon av den såkalte EU-grunnloven, som ble avvist i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Kritikerne kaller Lisboa-traktaten en dårlig kopi av EUs grunnlovsforslag, men uten forslag til nasjonalsang. Forslaget om en ny EU-hymne var et av de grunnlovsforslagene som ble fjernet.

Det tsjekkiske EU-formannskapet er over. Det var morsomt for oss journalister, men et mareritt for politikerne. Nå kommer nøkterne svensker.

Tsjekkia over. EU under. Foto: Vlastula, CC-lisens: by-nc-sa

Badesex, kunstsjokk og politisk blokade har dominert medienes dekning av det tsjekkiske EU-formannskapet det siste halvåret. For oss skandaleorienterte journalister har den tsjekkiske ledelsen av EUs ministerråd (der de nasjonale regjeringene er representert) vært en spennende tid.

Det begynte med den tsjekkiske kunstneren David Cerny som provoserte de andre medlemslandene med en installasjon i bygningen til EUs Ministeråd. Kunstneren fremstilte blant annet Bulgaria som en arabisk stådass. Tyskland var et nett motorveier i en form som kunne minne om nazistenes hakekors. Svenskene var en kjedelig IKEA-pakke. De fleste forsto ironien, men bulgarerne klagde og fikk sin del av installasjonen dekket til.

Så ble statsministeren Mirek Topolanek kastet midt i formannskapet etter en strid i eget parlament. Det er valg i Tsjekkia til høsten og den sosialdemokratiske opposisjonen så ikke ut til å like at Topolanek hadde suksess som EU-leder. I tsjekkisk politikk veksler misunnelse lett med lysten på en heltemodig provokasjon.

Topolanek rakk også å fornærme den amerikanske presidenten Barack Obama ved å omtale hans økonomiske politikk som “veien til helvete” rett før Obama kom til toppmøtet i Praha. Etter sin avgang ble han avbildet i europeiske aviser i intime situasjoner med lettkledde damer på hytta til den italienske statsministeren Silvio Berlusconi. Selv hevdet han bildene var manipulert.

Presidenten Vaclav Klaus har under hele formannskapet strittet imot EU-elitens planer om å få på plass den såkalte Lisboa-traktaten. Den åpner blant annet for flertallsbeslutninger i EUs Ministerråd og fjerner den nasjonale vetoretten. Klaus har alliert seg med britiske og irske integrasjonsskeptikere som håper at en konservativ seier i det neste britiske parlamentsvalget skal velte hele Lisboa-traktaten. Men selv om de ikke klarer alt dette har de fått gjennomslag for at alle land fortsatt skal ha en egen kommisær i EUs regjering – EU-kommisjonen. Og de har fått mange til å tenke nok en gang – over hvor mye integrasjon EU egentlig trenger.

Hvor ille eller gode var egentlig tsjekkerne? Debatten raser. Tilhengerne av Lisboa-trakaten ser tsjekkernes rebelske formannskap som et bevis på at små land ikke lenger makter den store byrden det er å ha et slikt verv.

Men samtidig hilses like “lille Sverige” velkommen som et land som kan dra avtalen i land. Når svenskenes statsminister Fredrik Reinfeldt og utenriksminister Carl Bildt overtar den 1.juli er det to pragmatiske EU-tilhengere som overtar.

Men uten de rebelske tsjekkernes intellektuelle og politiske provokasjoner hadde de ikke vært mer enn vanlige svenske tråkmonser. EU trenger debatt og fremdrift – ikke enighet og stillstand.

Neste sommer slipper du å lete etter ladekabler til mobilen. EU-kommisjonen og mobilprodusentene har blitt enige om en felles standard på ladere. I dag har europeerne over 400 millioner mobiler med 30 forskjellige kontakter.

Kan EU rydde opp i dette rotet? Foto: Mallol

– De mange ulike standardene er omstendelige for forbrukerne og skaper hvert år flere tusen tonn med elektronisk søppel, sa EUs industrikommisær Günther Verheugen og viste frem sine egen kabelsalat under presentasjonen av det frivillige samarbeidsprosjektet.

Hvert år kjøper europeerne rundt 180 millioner nye mobiler – alle med nye ladekabler. Hvor mange som glemmer sine strømkontakter og må kjøpe ny i løpet av året er uvisst, men tallet er stort nok til at mobilbransjen lenge strittet imot prosjektet. Det skulle være teknisk vanskelig å gjennomføre. De to europeiske produsentene Nokia og Ericsson har vært ledende på utviklingen av den såkalte mini-USB-kabelen, men også amerikanske Apple og Motorola og asiatiske LG og Samsung er nå med på fellesstandarden.

Det kan også være penger å spare. Foreløpig gjelder EU-standarden bare i Europa, men bransjeforbunet Digital Europe ser nye muligheter.

– Den europeisk standarden har gode utsikter til å bre seg utover verden, sa Bridget Cosgrave fra Digital Europe på pressekonferansen  i Brussel.

Europeiske forbrukerorgansasjoner har tatt til orde for felles ladestandarder for alle elektroniske produkter. Teknologisk går utviklingen i retning av solarladere.

Med mobil med solarlader slipper du ledninger. Foto: James Morrison, Creative Commons

Bevegelsen Mjafts logo (foto fra filmen The Albanian Renaissance)

Gårsdagens parlamentsvalg i Albania ble avviklet på en bedre måte enn tidligere, men var langt fra perfekt, lyder den foreløpige konklusjonen fra OSSE. Både under valgkampen og på valgdagen ble det registrert episoder som ikke hører hjemme i frie og rettferdige demokratiske valg.

OPPDATERING 1. juli: Det endelige valgresultatet er ennå ikke helt klart, selv om det konservative partiet til statsminister Sali Berisha sier det har vunnet en knapp seier. Sosialistene avviser dette og hevder regjeringspartiet har manipulert valget. Endelig resultat er ventet i slutten av uken.
OPPDATERING 6. juli: Berishas parti har fått 70 av de 140 representantene i nasjonalforsamlingen. For å få et styringsdyktig flertall har Berisha inngått en avtale med “Den sosialistiske bevegelsen for integrasjon”, som fikk fire representanter. Avtalen reflekterer den viktigste prioriteringen for alle albanske partier: å bringe landet nærmere EU-medlemskap, skriver Financial Times.

Vurderingen fra valgobservatørene blir sett på som svært viktig for Albanias håp om å få fart på prosessen mot EU-medlemskap. Albanias stabilitets- og assosieringsavtale med EU trådte i kraft 1. april. Et møysommelig arbeid venter og mye gjenstår før landet oppfyller de formelle kravene, og albanerne selv er svært opptatt av lettelser i EUs visumregler. I dag er reise til Schengen-området svært vanskelig for de fleste albanere. Tankesmien ESI har laget en oversikt over hvor Albania og de øvrige Balkan-landene står i dette arbeidet.

ESI står også bak en serie dokumentarfilmer om landene på Balkan og deres vei mot Europa. I filmen om Albania — sterkt anbefalt — spiller ungdomsbevegelsen Mjaft (Nok!) en viktig rolle. Mjaft ble stiftet i 2002 og har gjort seg bemerket med en revitalisering og modernisering av Albanias politiske liv, med vekt på ikke-vold og praktisk orienterte, fredelige aksjoner — ofte med humoristisk tilsnitt. Fra ESIs omtale:

In the following years, Mjaft evolved from a campaign into a movement with 8,000 members, 1,000 volunteers, and branches in 18 cities across Albania. It is now the biggest youth movement in the country, active on issues from violence against women to freedom of the press, from human trafficking to road safety.

ESI tar såpass hardt i at de kaller det som nå foregår i Albania for en “renessanse”, men intet mindre enn en gjenfødelse er nødvendig etter årene med kommunistisk undertrykkelse og vanstyre. At Albania bare 20 år etter kommunismens fall i år leverte sin søknad om EU-medlemskap, er vel tegn godt nok på hvor mye som har skjedd på kort tid. Løfte om EU-medlemskap som motor for reform er fortsatt virkningsfullt.

Per Kristian Nielsen (Foto: Krf)

— Det har ikke vært sett på som veldig aktuelt med en medlemskapdebatt akkurat nå, det er også tydelig i de andre partiene. Av den grunn har det heller ikke vært veldig fokus på å skolere organisasjonen i EU-spørsmålet.

Utsagnet kommer fra Kristelig Folkepartis internasjonale sekretær, Per Kristian Nielsen.

KrF er siste parti ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere  skrevet om Venstre, Frp, Senterpartiet, SV, Ap og Høyre. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet for Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

Nielsen mener at ungdomspartiet KrfU har vært mer opptatt av EU-spørsmålet enn moderpartiet, men heller ikke der står det så bra til. Man må helt tilbake til 2000-2001 sist gang EU var et stor stridstema blant ungdomspolitikerne i KrF.

Nielsen sier manglende ressurser er en av årsakene til det begrensede EU-fokuset.
— Før valget i 2005 hadde vi mer ressurser og kunne følge bedre med enn vi har muligheten til nå. De siste årene har Høyre vært mer aktive enn oss fordi de har mer ressurser.

Siste EU-publikasjon fra KrF kom ut i 2004, det var et debatthefte (om Norge og EU og EØS, red. John Inge Løvdal). Det ble også nedsatte et eget Europautvalg i 2003 som hadde som oppgave å skrive Europa-kapitlet til KrFs stortingsprogram for 2005-09. Siden den gang har ikke KrF utgitt noe EU-materiell. Hensikten med debattheftet var å oppfordre til en informert EU-debatt i partiet og i diverse studiesirkler. Nielsen sier at KrF har et nokså tydelig nei-flertall i partiet, men partiet har også flere profilerte ja-politikere.

KrF er observatør i EPP (European People’s Party – de konservative) i Europaparlamentet, som gjør at KrF kan delta i møter, men det har variert hvor ofte partiet har benyttet seg av den muligheten.

-De siste årene har det passet dårlig å være med på EPPs møter, av ulike årsaker, sier Nielsen.

Når vi spør han om beste metode for å holde seg oppdatert på EUs utvikling, får vi dette svaret:
— Dagfinn Høybråten sitter i Stortingets utenrikskomité, han holder oss oppdatert om utredninger fra regjeringen og annen informasjon. Vår forbindelse til EPP er også nyttig. Ellers leser vi om EU gjennom media, sier Nielsen.

Kathrine Raadim (foto: Ap)

Arbeiderpartiet har kontakter på mange nivåer i EU og de europeiske hovedstedene, blant annet gjennom Party of European Socialists (PES), den sosialdemokratiske partisammenslutningen. Likevel er ikke dette godt nok hvis man skal være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosessene, mener internasjonal rådgiver Kathrine Raadim.

— Vi kan skryte av at vi er i Brussel et par-tre ganger i halvåret med våre parlamentarikere, men det holder ikke i forhold til det løpende arbeidet, det er helt klart. Vi hadde nok klart å fange opp mer og hatt enda bedre informasjon hvis vi hadde hatt noen der permanent, sier hun, og legger til at partiet er begynt å diskutere nettopp det å være til stede i Brussel på fast basis.
(more…)

Vi har lenge visst at Sveriges utenriksminister er litt spesiell. Bare det at han har en av de beste politikerbloggene i verden er en prestasjon, han blir stadig oftere nevnt som kandidat for diverse EU-toppjobber også, muligens som EUs nye utenriksminister (når/dersom Lisboa-traktaten blir ratifisert) eller kommissær for EUs utvidelsesprosesser.

Carl Bildt og Mac Airbook på EUs toppmøte. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Men på sitt eget vis kan han være nokså folkelig også, som i går, da han kom og satt seg ned ved pressebordet hos de svenske (og noen få norske) journalistene under toppmøtet i Brussel. Den svenske pressekonferansen var over, statsminister Fredrik Reinfeldt sa at Sverige hadde fått gjennom det de hadde håpet på i forkant av det svenske presidentskapet (juridiske garantier for Irland, støtte til Barroso som president for Kommisjonen i 5 nye år, etablering av European Systemic Risk Board (ESRB) for å forhindre nye finanskriser).

Og plutselig setter Bildt seg ned, drar frem sin Macbook Air og iPhone’n som sårt trenger batteri, og blir sittende og skrive. Det er godt mulig han skrev denne bloggposten. Selvsagt får han ikke jobbe i fred, vi er mange som benytter sjansen til å stille han noen ekstra spørsmål, men som en spansk journalist sier til meg, noe slikt hadde vært helt utenkelig at en spansk eller sør-europeisk utenriksminister hadde gjort. Jeg kunne ikke la være å legge ut denne meldingen på Twitter:

I’m at the European Council,Swedish foreign min. Bildt is sitting with the Swedish journalists with his Mac.I love the Swedish openness!

Glad midsommar, svensker! Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Vi vet at Obama elsker sin Blackberry, alt tyder på at Bildt har et tilsvarende nært forhold til sine Mac-dingser. De gangene jeg har sett han på pressekonferanser i Brussel, har han ofte kommet bort til journalister for å diskutere teknologi med dem, eks siste nytt innen lydopptakere.

Men teknologiprat til siden, Europabloggen rakk også å stille noen politiske spørsmål til Bildt mens han kjeftet litt på Airport for at han ikke kom seg på nett så raskt som han ønsket.

— Klimaforhandlingene i København i desember blir den tøffeste utfordringen for det svenske presidentskapet. Det å få hele verden til å stille opp og bidra — der er vi ikke ennå, men dit må vi komme, sier Bildt når vi spør om hva er de største oppgavene som venter på svenskene.

Svenskene har allerede utkrystallisert klima, miljø og energi som sine prioriterte oppgaver for formannskapet, 8 år etter at de sist ledet EUs formannskap i 2001. I tillegg får de arbeidet med å få Lisboa-traktaten i havn, og som Fredrik Reinfeldt sa på pressekonferansen, “vi trenger en dato, en folkeavstemning i Irland og vi trenger et JA, først da kan vi gå videre”.

I tillegg til den forestående folkeavstemningen i Irland, har to presidenter (Polen, Tsjekkia) avstått fra å signere Lisboa-traktaten, samt at det er juridiske komplikasjoner i Tyskland som gjør at de ennå ikke har ratifisert traktaten.

— Dersom det ikke blir et ja i Irland, da vet jeg ikke hva som skjer, sier Bildt.

Må bare blogge. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Sverige vil altså få fanget fullt med klimatoppmøtet i København, Lisboa-traktaten, den nye finansinstitusjonen og i tillegg skal en ny kommisjon stables på beina. 15. juli er det ventet at Europaparlamentet skal stemme om den nye presidenten, men Barroso kan vente seg motstand (i siste liten) fra de grønne, sosialdemokratene og de liberale.

Når vi spør Bildt om hvordan det svenske presidentskapet ønsker å profilere Sverige, så er han kontant:

— At vi er kompetente. At vi kan lede Europa. Det er et helt annet EU vi skal lede nå sammenlignet med i 2001, da vi sist hadde presidentskapet. Den gang var det 15 medlemsland, nå er det 27. EU har også en mye mer ambisiøs utenrikspolitikk og økonomisk politikk, det har skjedd veldig mye på 8 år, også i Sverige. Den gangen var nei-opinonen større i Sverige, regjeringen var også mer splittet i forhold til EU, sier Bildt.

Europabloggen vil selvsagt holde et øye med på utviklingen i det svenske presidentskapet, og allerede nå kan man følge presidentskapet på Twitter (det først twittrende EU-presidentskapet!). Les mer om de svenske tvitrerne her. Jeg vil også anbefale nettsidene for det svenske presidentskapet, som gode og oversiktlige.

Christian Angell (foto: Høyre)

— For de andre partiene er det antagelig mer snakk om vilje til å oppdatere seg. Når man er imot eller ikke har noe standpunkt er det kanskje ikke så viktig å bruke tid på EU, siden spørsmålet ikke er aktuelt, sier han.

Høyre er femte parti ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre, Frp, Senterpartiet og SV. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Bente og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.
(more…)

I dag snakker EU-lederne om dette på toppmøtet i Brussel:

"Hva slags president ønsker du å se i Kommisjonen?" Alternativ valgkampanje (Fotomanipulasjon: Cedric Puisnay, Flickr, CC)

• Planer om en ny finansiell vaktbikkje i EU-regi, Storbritannia vegrer seg av denne grunn: De (City og britiske myndigheter) er bekymret for at den nye EU-institusjonen vil be dem om å pumpe penger inn i konkursrammede banker, altså at den nye EU-institusjonen skal få makt uten ansvar.

• Lisboa-traktaten og irske garantier: Irene ønsker juridiske garantier på spørsmål som har med skatt, nøytralitet og abort for å godta traktaten. Vaclav Klaus, Tsjekkias EU-skeptiske president, truer med  at det tsjekkiske parlamentet må ratifisere eventuelle garantier for Irland. En ny meningsmåling viser at et flertall av irene nå er for Lisboa-traktaten, etter løfte om garantier. Det tsjekkiske presidentskapet har vært en katastrofe, og det spekuleres nå om Klaus forsøker å dra ut tiden med tsjekkisk ratifisering til de konservative i Storbritannia inntar regjeringskontorene, og dermed krever britiske folkeavstemning om traktaten, ergo dreper traktaten. (Her er EUs info-side om ratifikasjonsprosessen.)

• Jobbsøkeren Barroso: Til tross for at den portugisiske sentrum-høyre politikeren Jose Manuel Barroso ikke har noen utfordrere, er det stor uenighet om hvor godt han har lykkes som president for Kommisjonen de siste fem årene. Sosialdemokratene og de Grønne (Eva Jolys parti) i Europaparlamentet vil kaste ham, det samme vil bloggerne bak kampanjen “Anyone But Barroso”. Grahnlaw skriver at 75 prosent har stemt mot en ny periode med Barroso i en nettundersøkelse for det tsjekkiske presidentskapet (jeg finner ikke lenken). Det største problemet er at opposisjonen mot Barroso ikke klarer å bli enig om en kandidat.