Europabloggen.no

SV er et lite parti med begrensede ressurser, så hvor oppdatert partiet er på EUs utvikling, avhenger av enkeltpersoner, og primært Dag Seierstad (som blogger). Han er EU/EØS-rådgiver for SV.

Foto: Stig Weston, SV

– Det er klart det er personavhengig hvor godt man klarer å følge med. Det burde vært mange flere som fulgt med på EU, men det har vi ikke, blant annet på grunn av ressurser, sier Seierstad.

Sosialistisk Venstreparti er det fjerde partiet ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre, Frp og Senterpartiet. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

SV setter sin lit til enkeltpersoner som Dag Seierstad, og informasjonsmateriale fra organisasjoner som Nei til EU og Fagforbundet for å følge med på EUs utvikling. Særlig under debatten om tjenestedirektivet ble informasjon fra Fagforbundet flittig brukt. Kontakt med nordiske søsterparti (Nordiske grønne venstre -GUE/NGL) i Europaparlamentet blir også benyttet.

Som Ågot Valle, SVs medlem av utenrikskomiteen i Stortinget sier: ”Det er ikke lett å holde seg oppdatert på EU, det er en virvel av informasjon”.  Hun bruker blant annet nettsiden EUObserver for å følge med.

Nei-mannen Dag Seierstad har fulgt EUs utvikling i flere tiår, og har utgitt en rekke publikasjoner om EU og EØS. Han anslår at han har utgitt 30-40 publikasjoner om EU siden 1994 i serien ”Vett” (Nei til EUs temahefter som kommer ut 3-5 ganger i året). Mellom 2000-2002 hadde han en ordning der han var i Brussel annenhver måned, en uke av gangen. Det var finansiert av skandinaviske søsterpartier.

– Men etter hvert som man lærer seg EU-systemet å kjenne, er det mindre behov for å være fysisk til stede, sier Seierstad. Han fremhever særlig det norske nettstedet Europalov.no som et ypperlig sted for å holde seg orientert om pågående EU-saker. Andre nettsteder han anbefaler er European Voice, EUObserver og Euractiv.

Det er altså ingen tvil om at Seierstad har et våkent øye på EU, men har partiet noen metode for å spre denne kunnskapen ut i partiorganisasjonen og resten av medlemsmassen?

-Jeg har hatt fast spalte  i Klassekampen og Nationen hvor jeg skriver om EU og EØS, det er en måte å spre det videre på. Jeg har også laget mange publikasjoner for Nei til EU, de har et nyhetsbrev som jevnlig blir sendt ut, sier Seierstad, og peker nok en gang på ressursproblemer. Manglende økonomi er også en årsak til at SV sjelden drar på partimøter med svenske, tyske og nederlandske søsterparti i Brussel.

I mai 2008 hadde SV en stor studietur til Brussel med 35 personer. Hensikten var å oppdatere de som ikke jobber med EU til daglig.

– Vi har også hatt en praktikant i Europaparlamentet de siste halve året, Ask Eirik Storsve, som har jobbet med å holde partiet oppdatert på saker som SV er spesielt opptatt av.

Disse publikasjonene har SV eller SV-folk utgitt siden 1994:

• Spesialnummer av ”Venstre om”, om EU og EØS, nr. 2 2004.  Fakta om EU og EØS og debattinnlegg.
• Kristin Halvorsen/Dag Seierstad: ”Underveis” (2004)
• Ottar Brox: ”Hvorfor nei?” (2004)

Vannet på Europas badestrender er renere enn på lenge. Men nå truer ungdommer med mobiler strandidyllen med fyllefester.
Europas badestrender er klare for sommersesongen. 96 prosent av alle strender langs kysten oppfylte EUs krav til rene strender, ved inngangen til sommeren. Men det var før en ny trend dukket opp i sanden – flash-mob-parties.

Det begynte forrige helg da den tyske 26-åringen Christoph var så deppa over at kjæresten hadde dumpet han at han inviterte sine venner på solidaritetsparty på den populære badeøya Sylt.

Stranden på Sylt før mobilstormen

Han sendte ut en strøm med mobilmeldinger for å samle en såkalt flash-mob på stranda. Men gikk det over styr. Over 13000 meldte sin interesse. Over 5000 feststemte ungdommer dukket opp på stranda, skriver nettstedet Spiegel Online (på engelsk).

Flasker og skrot ble liggende og kommunen brukte flere dager på å rydde opp for andre badegjester. Sjekk bildene her...

Ordføreren på Sylt – som selv bare har 20 000 innbyggere å holde styr på, vil nå ha erstatning for forsøplingen. Hun er ikke alene.

I flere europeiske storbyer, også Oslo, har den nye generasjonen av urbangriser blitt et problem. Ungdom, fyll og grillfest er ikke noe nytt. Det er mengdene og teknologien som samler dem i skarer som skaper nye helt nye utfordringer. Ikke minst for små badebyer som forsøker å profilere seg som Kardemomme By. Mot en flash-mob på 5000 hjelper ikke politimester Bastian og et par hjelpere. Da blir det fort flere røvere enn de har plass til  i fengselet.

Senterpartiet hevder de er blant de mest EU-oppdaterte partiene, men innrømmer at de orienterer seg mot saker som står høyt på dagsorden.

Foto: Senterpartiet

– Alle norske partier skjerper seg på sakene når de er aktuelle, eksempelvis tjenestedirektivet. Vi har for eksempel fulgt tjenestedirektivet nærmere enn EU-grunnloven, sier Cathrine Amundsen, Senterpartiets rådgiver i utenrikssaker.

Senterpartiet er det tredje partiet ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere skrevet om Venstre og Frp. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

– Jeg vil påstå at vi som et lite parti gjør det vi kan for å holde oss oppdaterte på EU, med vår kapasitet og våre ressurser. Vi er nok blant de partiene som er mest på høyde, men vi kan alltids bli bedre, sier Amundsen

Siden 1994 har Sp hatt få publikasjoner utenom Åslaug Hagas bok, Norge og det nye EU (2005), Kampen om kartet: myter og fakta om EU-stiden av John Dale (2004), og enkelte utredninger knyttet til kontroversielle direktiver, slik som tjenestedirektivet. Senterpartiet ba om en utredning av tjenestedirektivet sammen med KrF, Nei til EU og Fagforbundet.

Årsaken er at Sp har få midler til å drive med egne utredninger eller publikasjoner, ifølge Amundsen.

Senterpartiet satser på EU-skolering gjennom Studieforbundet, som er en studiering som særlig blir benyttet av SpU. Den har ikke vært brukt så mye de siste året, men ble blant annet benyttet i diskusjonen rundt EUs grunnlov. Partiet samarbeider også tett med Nei til EU om EU-skolering, og skal blant annet delta på Nei til EUs sommerleir.

Kontakt med EU-parlamentarikere fra andre nordiske land er en annen kanal Sp benytter seg av.

Amundsen mener ressursproblemet er en viktig årsak til at partiet ikke klarer å henge så godt med i EU-utviklingen som de skulle ønske.

– En ting som hadde vært ønskelig er å hatt større ressurser til å ha bedre oversikt over EU-sakene. Da kunne vi ha fulgt dem mye tidligere. Men vi må prioritere, og da må det bare bli slik; da følger man med på sakene når de blir satt på spissen. Saksstrømmen fra EU er så stor, og dette er noe av grunnen til at vi ønsker en utredning av EØS-avtalen. Det er så mange EU-saker og vanskelig å ha oversikt, og det er et demokratisk problem for oss.

Senterpartiet har også godt samarbeid med islendingene, og flere Sp-politikere har vært på Island for å diskutere EU.

Senterpartiet opplever det vanskelig å komme frem i offentligheten med EU-debatten. Amundsen forteller om flere kronikker som de skriver om EU-spørsmålet som ikke kommer på trykk. Nå vi spør hvorfor de ikke kommer på trykk, så sier hun at det kan være at redaksjonen vurderer dem som for dårlig eller ikke relevante.

– Jeg vet jo at debattredaktører gjør vurderinger av hva de mener er gode saker, muligens mener de EU-debatt ikke er en god sak.

Soltermisk anlegg (foto: Solar Millennium AG)

Morgendagens europeiske strømforsyning kan komme fra Afrika. 20 europeiske storkonsern vil bruke over 3500 milliarder kroner (400 milliarder euro) på å produsere solstrøm i Sahara-ørkenen. Den fornybare energien som kommer fra soltermiske anlegg skal dekke 15 prosent av Europas strømforbruk.

Det er tyske storkonsern som Siemens, RWE, Deutsche Bank og Munich Re som nå har kunngjort sin deltagelse i det såkalte Desertec-prosjektet. Flere andre selskap vil offentliggjøre sin deltagelse innen 13. juli da selskapet skal ha sitt offisielle grunnleggelsesmøte i München.

— Vi vil starte et initiativ for å få konkrete byggeplaner på bordet innen to-tre år, sier Munich Re-sjefen, Torsten Jeworrek til avisen Süddeutsche Zeitung.

Prinser og professorer
Milliardprosjektet ble startet som en drøm i 2006, men har de siste årene fått stadig mer oppslutning fra sentrale politikere og ledende forskere i EU. Planen er å lage et nettverk av solstrømanlegg fra Mauretania i vest til Jordan i øst. Prosjektet støttes også av 20 Nobelpris-vinnere og den økologiske tenketanken Roma-klubben der den norske BI-professoren Jørgen Randers har vært medlem.

Fremskrittspartiet tar som parti ikke stilling til norsk EU-medlemskap, og partiet har tradisjonelt hatt både ja- og nei-folk blant tillitsvalgte og velgere. Alle partier, ikke minst et så stort som Frp er blitt, har likevel behov for å bygge EU-kompetanse og holde seg oppdatert på unionens utvikling. Frp utmerker seg imidlertid ikke i kartleggingen vi har gjort for Mandag Morgen (pdf) av de politiske partienes arbeid på dette feltet. Vi klarte ikke å finne noen eksterne publikasjoner fra Frp-folk om EU de siste 15 årene. Partilederne i perioden, Carl I. Hagen og Siv Jensen, har heller ikke gått ut med EU-relaterte utspill på kronikksidene i Aftenposten, Dagbladet eller Bergens Tidende.

Internasjonal sekretær for Frps stortingsgruppe Kristian Norheim er enig i at partiene har en forpliktelse til å holde seg oppdatert selv om det er laber interesse for medlemskapsdebatt.
(more…)

— Ut fra at den offentlige debatten om EU-spørsmål er en smule fraværende i Norge, så er nok vi som alle andre avhengig av å ha ressurspersoner som er villig til selv å bruke tid på å søke opp informasjon. Hadde det vært en full offentlig debatt om alt som var relevant hele tiden, hadde det vært veldig mye enklere, sier leder i internasjonalt utvalg i Venstre Helge Solum Larsen.

Venstre er første parti ut i en ny serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap og kompetanse om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Bente og jeg har skrevet til denne ukens Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i dagene som kommer i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.
(more…)

Ill. fra NRC.nl

Nederlandske NRC Handelsblad står bak denne lille stemningsmåleren. Klikk på bildet, så kan du velge hvilket ord som best beskriver EU best for deg — eller skrive inn et nytt ord som ikke finnes på listen ennå. Det kan se ut som de som definerer seg til høyre i politikken er noe mer negative til EU enn folk på venstresiden.

The Economists Europa-kommentator og blogger Charlemagne roser Fredrik Reinfeldts tale på et arrangement i Brussel i dag. Svenskene tar som kjent over formannskapet i EU fra 1. juli, og de fleste tror og håper svenskene blir en del mer effektive enn tsjekkerne har vært. Reinfeldts manus er tilgjengelig, men det som først fanget min oppmerksomhet var Charlemagnes beskrivelse av den russiske ambassadøren til EU:
(more…)

Oslo Deel 1 from JAVItv on Vimeo.

Noe belgiske ungdommer har laget denne videoen om Norges forhold til EU og hvorfor vi ikke er EU-medlem – og den er  faktisk god. Men en forklaring som de ikke har med om hvorfor Norge har valgt annerledes enn de 27 andre europeiske landene, er at mange nordmenn mener at vi tjener på å stå utenfor – rent økonomisk (vi skrev om det her).

De belgiske ungdommene har snakket med UiO-professor Fredrik Sejerstad, Arena-forsker Ragnar Lie, blogger og tidligere leder av Europeisk ungdom Liselotte Lunde og Sigrid Heiberg, blogger og leder for Ungdom mot EU, i tillegg til flere norske ungdommer.

Lyden på videoen er ikke så god, men den er tekstet, så vi kan få med oss innholdet selv om ungdommene snakker flamsk. Takk til @frodef for tipset!

• Nei til statlig sensur.
• Uhindret adgang til offentlig informasjon.
• Journalistenes kilder skal beskyttes mot overvåkning.
• Private bedrifter må ikke bruke økonomisk press for å endre journalistisk innhold.
• Journalister må få uhindret adgang også til informasjon i andre land.

Det er noen av punktene i et EU-charter om pressefrihet som nylig ble undertegnet av redaktører og journalister fra 19 EU-land. De fleste punktene er selvfølgelige og ukontroversielle i majoriteten av medlemsland, men slett ikke i alle. Igår ble charteret presentert i Brussel. Charteret er i alle fall det første europeiske forsøket på å finne en felles standard. Og initiativet kom fra journalistene selv — nesten uten at politikerne blandet seg inn. EUs kommissær for informasjonssamfunnet, Viviane Reding, hilser tiltaket velkomment.