Nederland ser ut til å sende fire representanter fra Geert Wilders’ “Partiet for frihet” (PVV) til det nye EU-parlamentet. En valgdagsmåling publisert av nederlandsk tv i kveld viser dette. Nederlands 25 plasser vil bli fordelt på hele åtte partier, ifølge målingen. Wilders er omstridt, for å bruke et understatement. I EU-parlamentet vil han kjempe for å forhindre at Tyrkia får bli EU-medlem, og han har tidligere gått inn for å oppløse hele parlamentet.
Valgdeltakelsen, som alle er så engstelige for, ser ut til å ha vært ca 40 prosent havnet på 36,5 prosent i Nederland, omtrent som ved ned fra ca 40 prosent ved forrige EU-valg.
OPPDATERING: Valgdagsmålingen var omtrent riktig. PVV fikk 17 prosent av stemmene og fire mandater, viser stemmeopptellingen. Kristeligdemokratene ble største parti med 20 prosent og fem mandater. Sosialdemokratene gjorde det elendig og mistet fire av sju mandater. Interessant nok økte det proeuropeiske liberaldemokratiske partiet D66 fra ett til tre mandater. Det venstreorienterte Grønne partiet (også pro-EU) fikk også tre mandater. De høyreorienterte liberale (VVD) vant tre mandater, sosialistene to og et kristelig parti også to.
De endelige resultatene skal egentlig ikke publiseres før søndag, når alle landene har avholdt valg, men nederlenderne har her tradisjon for å gjøre opprør mot EU-regler. Det kan gi dem trøbbel denne gang.
BBC forhåndsmelder hvordan de vil dekke opptellingen av stemmene ved valget til EU-parlamentet. Det ser unektelig oversiktlig og greit ut. Å holde styr på et simultant valg i 27 land krever da også god organisering. Valget begynte som kjent i dag i noen land, og siste valgdag er søndag.
Språklig søppel. I Berlin bruker byens renovasjonsvesen et latinsk ordspill på søppelbøttene for å nå byens flerkulturelle befolkning. (foto: Dag Yngland)
Bilbao.
Valg er vanskelige nok når du ikke forstår politikernes budskap. Men umulige når du ikke en gang forstår deres språk. Derfor er denne ukens Europa-valg en nasjonal affære. 375 millioner velgere i de 27 EU-landene skal velge 736 representanter til det nye Europa-parlamentet. Men valgkampene handler om hjemlige forhold.
For EU har 23 offisielle språk. Europas største morsmål — russisk — er ikke en gang med på listen. Det mest forståtte språk i EU er engelsk. Men i antall morsmålstalende ligger engelsk etter både tysk og fransk (12 prosent og 11 prosent av EUs 500 millioner innbyggere), ifølge Eurostat. Men to tredeler av alle EU-papirer offentliggjøres først på engelsk. Det irriterer både franskmenn og tyskere. Og spanjoler og italienere. Men engelsk har tyngde i antall land som har det som annetspråk — fra Nederland og Skandinavia til Baltikum og Tsjekkia. (more…)
Den svenske EU-journalistikken er undermåls, skriver Kristin Wester i en rapport utgitt av tankesmien Timbro. Wester har intervjuet rundt ti journalister, medieforskere og journalister og produsert en kort, men desto mer lesverdig rapport der dette er en av konklusjonene:
De flesta som medverkar i denna rapport är överens om att ansvaret för den undermåliga EU-bevakningen är tredelat mellan partierna, medborgarna och medierna. Man har hamnat i en ond spiral, där medierna inte rapporterar för att det inte finns något läsarintresse och för att politikerna inte för upp EU på agendan. Politikerna i sin tur talar inte om EU på grund av att det saknas väljarintresse och medietryck. Medborgarna å sin sida agerar rationellt när de struntar i ett EU som varken medier eller politiker verkar bry sig om. Dessutom ligger ja/nej-debatten fortfarande kvar som en femton år gammal våt filt över alltihop.
Hadde du en en bestefar som var kommunist? En mor som fortsatt er 68er? Eller kanskje en ung polsk kjæreste født da fagforeningen Solidaritet streiket ihjel sovjetimperiet? Da er dette uken for en omskrivning av europeisk historie.
Det har vært tøffe dager for de rettroende på venstresiden i europeisk politikk. I helgen hevdet tyske leger at de kan ha funnet liket av sosialistlederen Rosa Luxemburg. Ikke der de troende kommunistene trodde hun var — i en æresgrav i Øst-Berlin, men i kjelleren på universitetssykehuset Charite. Millioner av kommunister og sosialister har avlagt den offisielle graven i Øst-Berlin et pliktbesøk, men de kan altså ha valfartet til feil dame. (more…)
Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.
Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.
Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.
Jeg vil anbefale en veldig god artikkel i Morgenbladet skrevet av Kjell Madsen, Hva skal vi si til utlendingene? – om hvordan vi kan forklare Norges motvilje til EU-medlemskap. Det er faktisk et spørsmål jeg får nesten ukentlig, så jeg har min egen forklaringsrekke. Madsen skriver elegant om mange av argumentene jeg selv bruker. Her er noen fine formuleringer:
Behovet for en god forklaring på ikke-medlemskapet er blitt en av tilværelsens konstanter, noe man har lært å leve med, i likhet med sporadisk forkjølelse og hodepine. Utfordringen er ikke håpløs, for, som antydet flere ganger ovenfor: Vi er lite annerledes. Nå som før er vi som folk flest.
På et debattmøte i Bergen for noen år siden – lenge før dagens økonomiske krise – opplyste studenter ved Handelshøyskolen at de hadde regnet på det, og resultatet er entydig, fortalte de. Vi tjener på å stå utenfor. Antakelig er utenforskapet økonomisk fordelaktig i dag også, om enn alle slike regnestykker er problematiske. Også det kan vi si til utlendingen, for dette er en ærlig sak, og vekt på antatt økonomisk fordel er ikke et særnorsk fenomen.
Men forestillinger om at Norge i kraft av ikke-medlemskap kan spille en større rolle i verden, bør etter mitt skjønn forties. Unødvendig å blottlegge alt.
Kan det tenkes at nordmenn i noe større grad enn andre har fornemmet det overflødige ved EUs supernasjonalisme?
Kort sagt, mye alminnelig fornuft kan gjøres gjeldende overfor den spørrende utlendingen. Og så, etter å ha belyst saken fra flere sider, så sindig og nøkternt som mulig, slår det oss, i et flerrende mørkt klarsyn, hvor ufattelig trist det er at landet vårt har stilt seg utenfor EU.
Siden ingen av de norske politiske partiene ønsker å snakke om EU i valgkampen (uten Lars Sponheims Tyrkia-argument), kan det likevel være på sin plass å se nøyere på hva de faktisk har vedtatt om Norges forhold til EU på landsmøtene i vår:
Arbeiderpartiet er for EØS-avtalen. Den har vært positiv og viktig for Norge. Gjennom EØS-avtalen og Schengenavtalen er vi sterkt integrert i EU-samarbeidet.
Arbeiderpartiet har ikke endret syn på at et EU-medlemskap ville gitt Norge en politisk innflytelse på det europeiske samarbeidet og større mulighet til å ivareta norske interesser enn det EØS-avtalen gir mulighet for.
Samtidig skal Arbeiderpartiet være et parti med rom for ulike syn i EU- debatten. En del av partiet mener det er best å stå utenfor EU, og begrunner dette i hensyn til full sysselsetting, muligheten til å føre en sosialdemokratisk politikk i Norge og behovet for internasjonal handlefrihet.
Arbeiderpartiet mener Norge må ha handlefrihet når det gjelder en eventuell medlemskapssøknad i neste stortingsperiode. En forutsetning for en slik ny søknad må være en stabil tilslutning i folket.
Tilgang til EUs indre marked er en forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet. I dag har vi tilgang gjennom EØS-avtalen, men den gir oss ikke medbestemmelse over alle de lover og regler som vedtas i EU. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Utenforskapet svekker dermed norske velgeres grunnleggende demokratiske rettigheter. Høyre vil gi norske velgere selvråderetten tilbake, og erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.
Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer.
Respektere flertallet i en eventuell ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap.
Ha en aktiv Europapolitikk i tillegg til EØS-samarbeidet for å utvikle og styrke samarbeidet med EU. Norge har næringspolitiske interesser som krever gode relasjoner med EU.
Det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen.
Hvis spørsmålet om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. Både spørsmålet om eventuelle forhandlinger med EU om medlemskap, og en eventuell ferdig forhandlet avtale, må legges fram for det norske folk i to separate folkeavstemninger. Utfallet av disse vil være bindende for Venstres stortingsrepresentanter.
EUs Lisboa-traktat (grunnlov) er ikke forenlig med Senterpartiets politiske, ideologiske og verdimessige
grunnholdninger. Senterpartiet vil fortsatt arbeide aktivt imot en søknad om norsk EU- medlemskap.
Styreformen i EU avviker fra hvordan vestlige demokratier hittil har vært styrt, fordi EU ikke skiller mellom utøvende og lovgivende makt, og lovgivende makt har ikke forslagsrett. Til forskjell fra alle andre grunnlover, grunnlovs- eller traktatfester EU en bestemt ideologi. I EU er nyliberalismen nedfelt som lov.
Senterpartiet mener Norge må legge en restriktiv holdning til grunn og ikke godta avståelse av suverenitet over essensielle og samfunnsbærende oppgaver gjennom EØS- avtalen.
SV ønsker et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. SV stiller seg imidlertid kritisk til den konsentrasjonen av makt og svekkingen av folkestyret i medlemslandene som den nåværende utviklingen i EU innebærer. SV ønsker norsk deltakelse i et mellomstatlig samarbeid, ikke en overnasjonal union som fører makten over viktige deler av samfunnsutviklingen ut av folkevalgte organer. SV sier derfor nei til norsk medlemskap i EU.
EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen medfører en unødvendig detaljregulering av en rekke samfunnsområder i Norge, og undergraver viktige virkemidler i nærings–, arbeidslivs– og distriktspolitikk. Ulempene ved avtalen er betydelig større enn fordelene. SV arbeider derfor for at Norge innleder forhandlinger med EU om en mindre omfattende handels– og samarbeidsavtale, og at EØS-avtalen sies opp i forbindelse med dette.
Norges Kystfiskarlag er først ute med å svare på Europabloggens lille enquete om hvordan Norge kan påvirke EUs planlagte reform av fiskeripolitikken. Vi har også blant annet spurt om de norske aktørene selv vil delta i den innledende åpne høringen om reformen. Her er svaret fra Kystfiskarlagets daglige leder Håvard Jacobsen: (kan også lastes ned som pdf).
“EUs grønnbok
Norges Kystfiskarlag har på nåværende tidspunkt ikke vurdert hvorvidt vi vil delta i prosessen rundt EUs grønnbok. Vi ser uansett tiltaket som et skritt i retning av en bedre fiskeriforvaltning i EU.
Norge kan uten tvil påvirke EUs fiskeripolitikk gjennom å vise at vi driver ansvarlig forvaltning med resultat at de norske fiskebestandene er i langt bedre forfatning enn det som er tilfelle i EU. Norge stiller også krav til EU gjennom de årlige fiskeriforhandlingene. Blant annet er utkastproblematikken svært sentral.
EU har store forvaltningsmessige problemer.
Elendig ressurskontroll. Utkastpåbudet gjør det umulig å anslå uttak av bestandene.
For lave minstemål og maskevidder. Mye av EUs fiskeri foregår på blandingsbestander. Dette fører til at maskeviddene i fiskeredskapene settes i forhold til den arten som er minst i størrelse. Dette gjør at mye fisk av små størrelse blir fanget.
EU mangler evnen til å forvalte bestandene i sammenheng. Her er sjøpattedyrforvaltningen et godt eksempel. EUs motstand mot sel og hvalfangst vil på sikt kunne skape stor ubalanse i økosystemet i havet.
Overkapasitet. Overkapasitet kombinert med dårlig ressurskontroll skader bestandene.
Det vil være svært vanskelig å drive en god fiskeriforvaltning så lenge den nasjonale råderetten, og høstningsretten av egne havområder er som den er i EU. Utkast av fisk må opphøre snarest. Det vil gjøre det lettere å beregne uttak, og å sette kvoter på hver enkelt art. Fokus på økosystembasert forvaltning vil være avgjørende for å kunne bygge opp igjen bestander som er i dårlig forfatning. Her må hensyn til marked vike for hensyn til bærekraft. EU må også innse at sjøpattedyr er en stor predator i økosystemet i havet. Det vil være umulig å drive en god forvaltning av fiskebestandene uten at man beskatter denne delen av næringskjeden.”
Folkpartiet presenterer seg som Sveriges mest EU-positive parti. Nå i sluttfasen av valgkampen til EU-parlamentsvalget har de lagt fram et forslag (pdf) om å kutte mesteparten av EUs landbruksstøtte (den utgjør som kjent ca 40 prosent av EUs totale budsjett, 55 milliarder euro) og bruke de frigjorte midlene til fire “pakker”:
Klima- og energipakke: Blant annet med større satsing på klimatiltak i u-land.
Infrastruktur- og forskningspakke: Vil blant annet ha en storstilt utbygging av høyhastighetstog.
Solidaritetspakke: Rive tollmurene mot ikke-EU-land og styrke bistand for demokratibygging.
Trygghetspakke: Opprette et Europas FBI og samtidig styrke personvern-vaktbikkjer.
Partiet vil beholde 17 milliarder euro av landbruksstøtten til støttetiltak for distrikter og arbeid med matsikkerhet. Her snakker Folkpartiets Erik Ullenhag om forslaget:
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
