Generelt

Svenskenes EU-skole

Av - 8.5.2009 16:18

Den svenske avisen Dagens Nyheter kjører i disse dager en serie med artikler om valget til Europaparlamentet, EU-skolan.  Dagens leksjon heter: Så funkar kommissionen. Tidligere leksjoner handler om Rådet og Parlamentet.

Vel verdt å lese, også for nordmenn uten EU-stemmerett.

Subsidiemillionærene i EU — disse mottar mest

Av - 8.5.2009 12:01
Sugar

Sugar. Photo: Uwe Hermann, Flickr, CC

Tre italienske sukkerselskap, en italiensk bank, en irsk matkjede — disse ligger på toppen av listen over EUs subsidiemillionærer. Til sammen mottar disse fem selskapene 519 millioner euro (4,5 milliarder norske kroner) av EUs totale subsidiebudsjett på 55 milliarder euro (se hele listen for selskaper lenger nede).

De fem landene som har flest subsidie-millionærer er Italia, Spania, Frankrike, Portugal og Belgia. Bare i Italia mottar hele 189 selskaper eller personer mer enn 1 million euro i subsidier fra EU, man kan altså snakke om en “klynge av subsidie-millionærer”. Spania har 174 sub-millionærer, Frankrike 149, Portugal 40, Belgia 23. Totalt finnes det 710 sub-millionærer i EU.

FarmSubsidyKilden til disse tallene kommer fra FarmSubsidy, en ikke-for-profitt organisasjon som siden 2005 har jobbet for åpenhet rundt EUs jordbruksstøtte. Gjennom bruk av Freedom of Information acts (i norsk sammenheng offentlighetsloven) har FarmSubsidy med loven i hånd fått land etter land til å offentliggjøre informasjon om hvem som mottar nesten halvparten av EUs budsjett (CAP eller landbrukssubsidier utgjør ca. 40 prosent av EUs budsjett). Danmark var først ute i 2004 (etter 3 forespørsler fra en dansk journalist siden 2000). Guardian har en god artikkel om hvordan FarmSubsidy oppstod.

30. april var tidsfristen for EUs medlemsland å offentliggjøre dataene, og i går presenterte FarmSubsidy funnene på en pressekonferanse. Blant annet var det første gang Frankrike la frem sine tall. Men ennå gjenstår mye. Noe land, som Danmark, Belgia, Tsjekkia, Finland, Estland, Finland, Slovenia og Storbritannia har publisert fullstendige data, mens andre har lagt fram ufullstendige eller mangelfulle opplysninger, som Bulgaria, Kypros, Irland, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland og Slovakia. Tyskland er verst. Tyskland har i siste øyeblikk nektet å offentliggjøre informasjon om hvem som mottar EUs landbrukssubsidier av hensyn til personvern. Europakommisjonen har truet med aksjoner mot Tyskland dersom de ikke følger avtalene de signerte allerede i 2006.

– EUs innbyggere har en rett til å se hvor skattepengene deres ender opp, sa Jana Mittemeier, lederen for Transparency Internationals Europaavdeling på pressekonferansen.

– Offentlig data skal være offentlig tilgjengelig, det er helt nødvendig for demokratiet, sa Mittemeier.

FarmSubsidy har etterhvert også fått støtte fra Europakommisjonen for arbeidet de gjør. Kommisjonen mener medlemslandene må ta ansvar og offentliggjøre disse dataene, og henviste spesifikt til Tyskland.

– Dere gjør et viktig arbeid, innsyn og offentliggjøring av disse dataene gjør EU bedre, sa Kommisjonens representant på pressekonferansen, danske Kristian Schmidt, kabinettleder for kommissæren for anti-korrupsjon, Siim Kalas.

-Vi kan ikke gå rundt og si at CAP er god politikk, men at resulatetet av politikken skal være hemmelig, sa Schmidt.

En av grunnene til at flere sukkerselskap ligger på topp i oversikten, er at store subsidier har blitt gitt for at bransjen skal reformere seg.

Topp 10 jordbrukssubsidie-millionærer i EU:

  1. Italia Zuccheri Spa (Italia), 140 millioner euro
  2. Eridania Sadam Spa (Italia), 125 millioner euro
  3. I.C.D. Banche Popolari Italiene (Italia), 96 millioner euro
  4. Greencoure Group plc (Ireland), 83 millioner euro
  5. S.F.I.R Spa (Italia), 77 millioner euro
  6. I.C.D. Banche Popolari Italiene (Italia), 66 millioner euro
  7. Doux (Frankrike), 63 millioner euro
  8. Danisco Sugar A/S (Danmark), 45 millioner euro
  9. Beneo-Orafti (Belgia), 43 millioner euro
  10. Saint Louis Sucre SNC (Frankrike), 39 millioner euro

Oppdatert: I 2007 publiserte Nationen en liste over hvem som mottar landbrukssubsidier eller “produksjonsstøtte” i Norge, basert på tall fra Statens landbruksforvaltning, noe som førte til mye debatt. Den gang lå Carl Otto Løvenskiold (2,1 milliarder i formue) på topp, med et produksjonstilskudd på 1,35 millioner kroner. Såvidt Europabloggen kjenner til, gjøres ikke disse tallene offentlige hvert år. Kan noen svare oss hvorfor ikke det?

Nettrettigheter hamret fast enda en gang

Av - 7.5.2009 09:12

EU-parlamentet fortsetter å markere seg i saken om den såkalte telekompakken, en omfattende samling nye regler på internett- og kommunikasjonsfeltet. Onsdag stemte et stort flertall igjen for å inkludere en formulering som markerer nett-tilgang som en fundamental rettighet. Dermed avviste flertallet et kompromiss mellom parlamentet og rådet (medlemslandene), som ville vannet ut denne formuleringen (omtalt her før). Det er verdt å merke seg at EU-kommisjonen er på parlamentets side: Kommissær Viviane Reding sa at vedtaket fastslår fundamentale rettigheter for EU-borgere, og at saken har stor politisk og symbolsk betydning.

Det er ikke helt klart hva som nå skjer videre med telekompakken. Antakelig vil det gå måneder med nye forhandlinger før den kan vedtas av rådet.

For øvrig har EU-kommisjonen lansert en eYouGuide om rettigheter på nett.

Vil det nye Europaparlamentet se slik ut?

Av - 5.5.2009 00:58

Predict09

Dersom Burson Marsteller får rett, blir dette EPs nye sammensetning etter valget 4.-7. juni. De konservative, EPP blir det største partiet, fulgt av sosialdemokratene (SOC, også kalt PES) og de liberale (ALDE). På nettsiden Predict09 vil tre britiske forskere på vegne av BM kontinuerlig oppdatere den politiske utviklingen basert på en statistisk modell (statistikknerder, kikk her) de har utviklet. Her er en interessant observasjon fra tallene de presenterer:

Whereas in the current European Parliament the combined forces of the centre-right are larger than the combined forces of the centre-left, in the new Parliament the centre-left and centre-right will be evenly balanced: with about 41% of the seats each, compared to 38% for the left and 42% for right in the previous parliament.

Islandsk leseliste

Av - 27.4.2009 22:40

Vil Island tvinge Norge (og Sponheim) til å ta EU-debatten vi nekter å ta? Mye kan tyde på det.

85 prosent deltok i lørdagens valg på Island, og flertallet ga sosialdemokratene tommelen opp for å fortsette i koalisjon med de venstregrønne (SVs søsterparti). Det vil etter all sannsynlighet føre til forhandlinger med EU, og dersom statsminister Jóhanna Sigurdsdóttir får det som hun vil, har Island innført euro innen fire år.

Sosialdemokratene 29,8

De venstregrønn 21,7

De konservative (som ble kastet ut i “kasserollerevolusjonen”) 23, 7

Island står nå med hender og føtter midt oppi EU-debatten, og blir fulgt med argusøyne fra hele Europa (og USA). Her er en del gode artikler vi har plukket opp om Island de siste dagene:

Noen norske bloggere (overraskende få) om Island, samt Venstre (Venstre stemte nok en gang nei til EU på landsmøtet i helgen, vi skrev om ja- og nei-argumentene Sporheim burde ha brukt):

Oppdatert: Sosialdemokratiet:  Mens vi venter på Godot, Sponheim og Tyrkia


Ja- og nei-argumentene Lars Sponheim burde ha brukt

Av - 25.4.2009 11:50
Lars Sponheim

Foto: NorskeVenstre, Flickr, CC

Skulle Venstres landsmøte virkelig bli anledningen da Lars Sponheim kom ut av tvilerskapet i forhold til EU-spørsmålet? Mye tydet på det før helgen, men etter å ha hørt på Sponheim på videooverføring i går, fremstår han like ullen i EU-spørsmålet som før. En stor skuffelse, men aller mest på grunn av hvor dårlig han argumenterte for seg.

Så langt i valgkampen har bare Venstre signalisert at partiet muligens vil skifte standpunkt om EU-spørsmålet, alle de andre er som før:

JA: AP, Høyre (Arbeiderpartiets Brusselsblogg skriver om APs EU-standpunkt)

NEI: Krf, SP, SV

IKKE STANDPUNKT: Frp

EU-debatten er så å si totalt fraværende i norsk politikk i dag (med unntak av når det dukker opp noen kontroversielle direktiv som tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet). En endring i Venstres standpunkt kunne skapt en nødvendig stimuli for Europa-debatt i Norge. Tyrkia-Lars (som noen på Twitter kalte ham), vil fortsette å tvile.

Det var direkte skuffende å høre argumentene Sponheim brukte både for og mot EU (jeg kommer snart med argumentene han heller burde brukt). Her er Sponheims:

JA: (Sponheim stiller flere betingelser før han kan stemme ja)

– Tyrkia må bli medlem (kan danne bro til den islamske verden)

– EU må løse de krisene de sliter med i dag.

– Det gode ved EU er at man tar opp nye land og gjør dem demokratiske.

– EU-tilhenger i hjerte (vel å merke dersom EU oppfører seg slik Sponheim håper og tror).

NEI:

– Alle krisene EU sliter med

– Har ennå ikke startet “det store prosjeket” (Tyrkia).

Lars Sponheim unnlot å nevne disse argumentene for og mot, som jeg mener er helt sentrale:

JA:

– Norge har et udemokratisk forhold til EU i dag gjennom EØS-avtalen. Det kan vi ikke akseptere. Store deler av vår lovgivning (vanskelig å tallfeste, men det kan være snakk om 70-80 prosent ifølge ARENA-forskere jeg har snakket med. Jeg har skrevet om vårt udemokratiske forhold til EU i Mandag Morgen). Fordi EØS-avtalen krever at vi implementerer alle relevante direktiver og lover, blir Norge redusert til en lobbynasjon uten beslutningsmyndighet i viktige politiske saker. EØS-avtalen er en god handelsavtale som gir oss adgang til EUs indre marked, men en elendig politisk og demokratisk avtale. EØS-avtalen gir oss ikke stemmerett i EUs institusjoner.

– Det er naivt å tro at innflytelse via nasjonale eksperter (ca. 60), norske statsråder på Brussel-besøk, norsk diplomati (også kalt “lunsj-diplomati” i Brussel, fordi man ikke får være med på møtene der beslutningene treffes) og godt vennskap med nordiske naboer skal erstatte stemmerett i EU-systemet.

– EU har utformet verdens mest ambisiøse klimapolitikk, og bevilger store summer til innovasjon og forskning for å nå de ambisiøse målene. For å bekjempe klimaproblemene må man samarbeide. Norge har kommet langt i klimaarbeidet, men til og med miljøvernminister Erik Solheim skryter av EUs miljøpolitikk.

– EØS-avtalen er 15 år gammel, og ennå har vi aldri tatt i bruk vetomuligheten avtalen åpner for. Ergo har vi aldri lagt ned veto mot et kontroversielt direktiv eller lovtekst fra EU, vi vet ennå ikke hva som vil skje dersom vi gjør det. Med andre ord blir det udemokratiske aspektet ved Norges forhold til EU enda mer prekært fordi vi ikke benytter protestmuligheten som ligger i avtalen.

– EU har en dårlig fiskeripolitikk. Som en av Europas største fiskerinasjoner, kunne Norge som EU-medlem tatt initativ til en mer ansvarlig og langsiktig fiskeripolitikk.

– Ved ikke å være med i EUs institusjoner, går Norge glipp av mye kunnskap og erfaring som eksempelvis vår nordiske naboer nyter godt av. Generelt er EU-kunnskapen ikke særlig høy blant politikerne, heller ikke i befolkningen for øvrig. Til tross for en “aktiv Europapolitikk”, blir EU noe som i liten grad angår nordmenn. Vi stiller oss utenfor det europeiske fellesskapet.

NEI:

– Norge bør vente med et eventuelt EU-medlemskap til EU har fått Lisboa-avtalen (den nye “grunnloven”) på plass. Lisboa-avtalen hadde gjort at EU fungerte bedre, hadde gjort det enklere å tatt beslutninger (kvalifisert flertall), hadde gitt det demokratisk valgte Europaparlamentet større makt, fjernet det roterende presidentskapet, og gitt EU én utenriksminister, og gjort FNs “Charter of Human Rights” juridisk bindende.  Irland stemte den ned, og skal ha omstemning i oktober i år.

Manglende innsyn og gjennomsiktlighet i EU-systemet er problematisk. Fordi både beslutningsprosessene og saksfeltene i EU er så kompliserte, kan gjøre det enklere for spesialinteresser å dominere. Lav valgdeltakelse, lite innsyn i politiske prosesser (særlig i Rådet), dårlig oppslutning om EUs lobbyregister, manglende evne til å forklare EUs politikk (noe den svenske kommmissæren Margot Wallström har prøvd å gjøre noe med) og fokus på industri/kontroll i motsetning til individuelle rettigheter (eks. datalagringsdirektivet).

En kommentar til Lars Sponheims Tyrkia-argument: Det vil gå mange, mange år før Tyrkia (71 millioner mennesker) blir EU-medlem. Grunnen til det er at Tyrkia ennå ikke er “klar”. Det er ennå mange reformer som skal gjennomføres (demokrati, respekt for menneskerettigheter, løsning på konflikten om Kypros, økonomisk reform). Det er mulig Bulgaria og Romania fikk medlemskap noen år for tidlig. Det siste året har historiene om korrupsjon i nettopp disse to landene vært mange.

Jeg oppfordrer dere, (særlig Venstres bloggere) til å komme med innspill til denne listen!

Hva sier dere, Borgar Mikkelsen, Anne Solvik, Rita Iren Sletner, Frode Fjeldstad?

Dere kan følge Twitteroppdateringer fra Venstres landsmøte her.

Nå kommer krisen — virkelig!

Av - 24.4.2009 08:02

Alle snakker om finanskrisen. Men kjenner du noen som er virkelig hardt rammet? Arbeidsløs, husløs, venneløs? Ute på gata? Ikke ennå, kanskje, men det kan snart bli verre. Før det blir bedre.

 

Kjenner du ingen som er rammet av finanskrisen? Nå kan du bli husløs, arbeidsløs og venneløs på nettspillet "Uteligger" (Foto: "Pennergame")

Kjenner du ingen som er rammet av finanskrisen? Nå kan du bli husløs, arbeidsløs og venneløs på nettspillet "Uteligger" (Foto: "Pennergame")

I USA bringer mediene allerede reportasjer om suppekjøkken for de fattige og tidligere middelklasseborgere som nå bor i telt. I Europa er situasjonen så langt mindre dramatisk. Rundt 15 prosent av den amerikanske befolkningen er uten sykeforsikring eller sosialt nettverk når de mister jobben. De fleste europeiske land er organisert etter velferdsstatsmodellen der alle landets borgere har krav på et minstemål av hjelp.

Men også den europeiske modellen er under press. For arbeidsløsheten stiger og antallet som trenger støtte stiger. Denne uken kom Det internasjonale pengefondet IMF med en uvanlig dyster økonomisk prognose for Europa. USA – landet der finanskrisen startet – vil oppleve en nedgang i den økonomiske aktiviteten på -2,8 prosent i 2009 før det stabiliserer seg i 2010.

Men Europa vil få det enda verre. Verst rammet er EUs økonomiske motor – Tyskland. Der venter IMF en nedgang i den økonomiske aktiviteten på 5,6 prosent i år. Andre store EU-land rammes mindre hardt – Frankrike med minus tre prosent, Storbritannia med minus 4,1 prosent og Italia med minus 4,4 prosent. For den såkalte eurosonen – de 16 landene som har euro som valuta – venter IMF en nedgang på 4,1 prosent. Dette er den verste nedturen i de europeiske økonomiene siden den annen verdenskrig, men på overflaten er det lite som tyder på “amerikanske tilstander” med en flom av husløse på gatene.

Men det kan fort endre seg. Tysklands viktigste prognoseinstitutter kom i går med enda dystrere utsikter. De tror  den økonomiske aktiviteten vil falle med seks prosent i inneværende år. Det vil gi over en million nye arbeidsløse innen utgangen av 2010, tror instituttene IW, Ifo, RWI, og IWH.

Tysk fagbevegelse advarer mot sosial uro av typen man har i Frankrike. Der har oppsagte arbeidere tatt  toppsjefer som gisler for å forhandle frem nye løsninger for bevaring av arbeidsplassene. I uken som var toget streikende franske arbeidere fra dekkfabrikken Continental bokstavelig talt til Hannover for å støtte sine tyske arbeidskolleger. I begge land truer Continental med å legge ned fabrikker på grunn av krisen. 

Det er denne bølgen av nedleggelser og oppsigelser som vil rulle over EU de neste månedene. Om ikke politikerne får grep på krisen. Den neste uken vil trolig gi oss mange negative nyheter. Da legger de store europeiske bankene og industriselskapene frem tall for første kvartal. Bilfabrikker som Renault og Daimler, banker som skandalebanken Hypo Real Estate vil sette tall på elendigheten som rammet industri og finanssektoren i vinter.

Den gode nyheten er ifølge økonomene at det verste er bak oss. I alle fall for bedriftene. En av grunnene til at næringslivet i Tyskland, Italia og Øst-Europa er særlig hardt rammet av krisen er at disse landene er særlig eksportavhengige. Og den internasjonale handelen er hardt rammet av krisen. Rike amerikanere, kinesere og arabere kjøper ikke lenger like mange lekre vesker og sko fra italienske familiebedrifter eller tyske sportsbiler fra Porsche og Mercedes. Østeuropeiske land som leverer deler til denne produksjonen lider også. Land som Polen, Romania og Bulgaria merker også at etterspørselen etter deres tallrike arbeidskraft er blitt mindre i byggebransjen i land som Irland, Storbritannia, Spania og Hellas.

Det er også tegn på at politikerne har grep og faktisk har lyktes med noen av sine gode ideer. I Tyskland har den såkalte vrakpanten for biler vært en stor suksess. Du får over 20 000 kroner for å vrake din gamle bil og kjøpe en ny og over en million bileiere har benyttet seg av tilbudet. Det har gitt bilindustrien et løft, trolig reddet produsenten Opel fra konkurs og økt antallet nyregistreringer med en tredel, mens det i andre land uten slike ordninger (Spania og Storbritannia) er falt med en tilsvarende andel.

Vrakpant-ideen er overtatt av næringslivet. Mange tyske varehus og butikker tilbyr nå sin egen private “vrakpant”. Om du leverer inn din gamle sykkel, sofa eller sitronpresse og kjøper en ny – får du en pengesum utbetalt som symbolsk bonus. Nød lærer naken kvinne å spinne – het det en gang – trolig i forrige depresjon på 1930-tallet. Nå lærer nøden næringslivet å vrake og vinne.

Her i Berlin er det foreløpig ikke flere arbeidsløse og husløse enn vanlig, men de kreative klasser har funnet sin måte å takle krisen på. Noen lyse datahoder har laget computerspiller “Uteligger” (på tysk “Pennergame”). Det starter der vi er nå. Du er arbeidsløs, husløs og dama har dratt sin vei. Nå gjelder det å jobbe seg opp fra gatenivå ved å plukke flasker, samle sneiper og spille trekkspill på T-banen. Eneste trøst er et kjæledyr. Du starter med en fisk. Flere hundretusen spillere er allerede hektet på nettspillet om husløse. Og målet? Du kan bli rik og berømt og få tilbake jobb, hus og dame. Og når du helt til topps blir du invitert til en gratis øl på terrassen hos forbundskansler Angela Merkel!

AUDIO: Lytt til/last ned Dag Ynglands radioinnslag om dataspillet Pennergame, sendt på Radio Norge i dag (mp3-format, 2 MB).

Fri pasientflyt rykker nærmere

Av - 23.4.2009 16:06

Et EU-forslag om at pasienter fra ett medlemsland kan la seg behandle i et annet land og få kostnadene dekket av sin hjemlige trygdekasse, ble vedtatt i EU-parlamentet i dag. Kostnadene kan ikke overstige det behandlingen i hjemlandet ville kostet, skriver Svenska Dagbladet.

EF-domstolen har i flere dommer slått fast at pasienter som ikke får behandling i hjemlandet i rimelig tid, kan få betalt behandlingen i et annet land. Mandag Morgen skrev om denne utviklingen allerede i 2005. I fjor høst analyserte Ukebrevet direktivforslaget som Parlamentet nå har behandlet:

Med pasienters utstrakte rett til å få behandling i utlandet, og EU-lands innskrenkede muligheter til å holde på egne pasienter, åpner EU-kommisjonen i sitt nye helsetjenestedirektiv for at alle pasienter i EU-land skal kunne få behandling overalt i Unionen. Det kontroversielle direktivet åpner også for eksport av helsekøer fra EØS-land som Norge, når refusjonsordningen er på plass. Samtidig vil utenlandske pasienter kunne legge beslag på medisinsk kapasitet i Norge. Selv om Norge ligger på kostnadstoppen, er enkelte områder lavt priset i forhold til resten av Europa.

Direktivet er ikke endelig vedtatt ennå. Vedtaket i EU-parlamentet gjaldt en såkalt første lesning av saken. Her kan du se EUs egen oversikt over beslutningsprosessen i samspillet mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet.

Se også EU-parlamentets pressemelding om dagens vedtak.

Ingen piratjakt utenom rettsvesenet

Av - 21.4.2009 22:02

Domstolene må inn i bildet ved beslutninger som berører nettbrukeres fundamentale rettigheter og friheter. Et stort flertall i EU-parlamentets industrikomite stemte i kveld for at en slik formulering skal være med i en pakke av nye regler på nett- og telekomfeltet (telekompakken) som nå sluttbehandles i EU-systemet. Dette må ses som en ny etappeseier for grupper som kjemper mot strengere sanksjoner mot eksempelvis fildelere. Som Dagens Nyheter skriver, betyr vedtaket også at EU-parlamentets flertall tydelig markerer at rettigheter knyttet til nettbruk ses som en del av de grunnleggende rettighetene i samfunnet.

I Frankrike forsøker president Sarkozys regjering å få vedtatt en ny lov som vil gjøre det mulig å stenge nett-tilgangen til brukere som blir tatt i ulovlig nedlasting. Lovforslaget ble nylig nedstemt, men regjeringen prøver å få til en ny avstemning. Det har vært gjort flere forsøk på å få vedtatt en tilsvarende lov på EU-nivå. Vedtaket i EU-parlamentets komite betyr at dette nå blir vanskeligere.

Her er formuleringen som komiteen vedtok (kilde: se side 41, pdf):

applying the principle that no restriction may be imposed on the fundamental rights and freedoms of endusers, without a prior ruling by the judicial authorities, notably in accordance with Article 11 of the Charter of Fundamental Rights of the European Union on freedom of expression and information, save when public security is threatened in which case the ruling may be subsequent.

Den franske pressgruppen La Quadrature du Net feirer avstemningen som en seier. Denne gruppen har tilrettelagt mye informasjon om nettbruk, rettigheter og ytringsfrihet på sine sider, og har blant annet laget profiler på alle EU-parlamentarikerne, der deres stemmegivning i relevante saker gis karakterer.

Slik saksgangen i EU er, må Parlamentet og Rådet (medlemslandenes representanter) nå forhandle videre om telekompakken for å finne en løsning begge parter kan enes om. Endelig avstemning er etter planen 5. mai i Parlamentet og 12. mai i Rådet.

EUs lydrike i nord har talt igjen: 50xNEI

Av - 21.4.2009 13:32

For en rekord! 50 ganger på rad har nordmenn sagt nei til EU i Nationens EU-barometer.

April-målingen viser at 53,3 prosent av de spurte sier nei, og 34,9 prosent ja. 11,7 prosent vet ikke hva de skal mene om Norge og EU.

Interessant kontrast siden vi er mer integrert i EU enn noen gang før. Ta en god titt på dette sitatet fra Frank Rossaviks artikkel fra 2008 (som er like aktuell i dag):

Trolig har høyst en håndfull full oversikt om hvor mye av et EU-medlem Norge er blitt. Flere kan litt om mye, eller mye om noe. Men virkelig omfattende kunnskap om forholdet mellom Norge og EU er konsentrert i hodene til et fåtall byråkrater og forskere, og altså ganske langt fra «folk flest».

Det blir ikke mye demokrati av slikt, og nettopp det later til å være norske europaforskeres oppriktige bekymring. Denne gruppen av akademikere er stort sett tilhengere av norsk EU-medlemskap, men de er også jevnt over sterkt kritiske til dagens nestenmedlemskap, uten stemmerett i EUs organer. Problemet er, som Fredrik Sejersted påpekte, at Norge allerede har svelget unna så mange tusen EU-lover at utviklingen neppe lar seg snu.