Europabloggen.no

Det vakte oppsikt da den norske regjeringen i 2005 gikk inn for å tvangsoppløse selskaper som ikke hadde 40 prosent kvinneandel i styrene.

Flere andre europeiske land følger nå etter med å innføre krav til kvinneandel i styrer. I Spania skal man oppnå 40 prosent innen 2015. Underhuset i det franske parlamentet godkjente tidligere i år en lov som skal sørge for 40 prosent kvinneandel innen 2016, hvis vedtatt av Senatet. Også i Italia og Nederland vurderes lignende tiltak.

Gordon Brown kalte nylig fraværet av kvinner i styrene til mange ledende britiske firmaer for ”completely unacceptable”, og regjeringen vil nå at firmaer skal rapportere om hvilke tiltak som settes i gang for å øke andelen kvinnelige ledere.

I europeiske land ligger kvinneandelen i styrer gjennomsnittlig på 10 prosent, men Spania, Italia og Frankrike ligger alle under det nivået. I Storbritannia er andelen 12 prosent.

Den norske loven fortsetter altså å generere interesse utenlands. Nylig publiserte forskere ved Universitetet i Michigan en studie som konkluderte med at norske selskapers verdi har falt som følge av kravet til kvinneandel. Årsaken skal være at kvinnene som kom inn i styrene var yngre og mindre erfarne enn dem de erstattet (via E24).

Gode venner gjorde det igjen. President Nicolas Sarkozy og kansler Angela Merkel reddet EU-toppmøtet fra kollaps og kanskje Hellas fra bankerott. Foto: CC/Neanderthal

Gjeldstyngede grekere kan reddes av de andre euro-landene om de følger kansler Angela Merkels strenge regler. Det ble resultatet av Hellas-debatten på EUs toppmøte igår kveld og i natt. Kansler Merkel fikk gjennomslag for sitt syn om at EU bare skal steppe inn om Hellas står foran gjeldskollaps.

Hellas må tåle at Det internasjonale pengefondet blir hovedpartner for å komme ut av gjeldskrisen og nærmest setter landet under administrasjon. For grekerne – som i går feiret sin nasjonaldag (frigjøringen fra tyrkerne i 1821) – var det en bitter pille å svelge. Men de får i alle fall hjelp til å redusere gjeldsberget på 300 milliarder dollar (2400 milliarder kroner).

Striden om hjelp til Hellas sto mellom den konservative Merkel og en koalisjon av EUs institusjoner, andre søreuropeiske land som selv sliter med gjeldsproblemer og sosialdemokratiske regjeringssjefer som støttet den greske statsministeren og sosialdemokraten Georgios Papandreou.

Merkel viste til at Tyskland ville være største bidragsyter (rundt 25 prosent) til en slik hjelpepakke og satte frem tre krav for å bla opp.

1) Pengefondet IMF skal overvåke og kontrollere gjeldskrisen i Hellas.

2) Euro-landene kan komme på banen om Hellas ber om det. De 15 andre euro-landene må enstemmig godkjenne en slik hjelpepakke.

3) Euro-landene skal stramme inn på kravene for deltagelse i euro-samarbeidet og det må være mulig å utelukke medlemmer som ikke følger reglene.

Merkel fikk gjennomslag for de to første punktene etter å ha fått støtte av Frankrike, mens det tredje kravet om strengere regler mer var som et bondeoffer å regne.  I det fransk-tyske sluttdokumentet heter det likevel at alle EU-landene må bli bedre til å koordinere og overvåke sine egne økonomier. I den franske versjonen antydes det også at EU må få en egen økonomisk regjering for euro-sonen.

Når den franske presidenten allierte seg med sin tyske partner fungerte den europeiske motoren igjen.

De to største medlemslandene trumfet sin vilje gjennom overfor de såkalte Club Med-statene (Itallia, Spania og Portugal) etter at Frankrike byttet side til “germanerne”. De latinske landene frykter selv å bli neste gjeldsoffer om Hellas skulle kollapse og ønsket støtte fra de rikere fetterne i nord.

(more…)

No-non-nein! En god europeer er ikke den som hjelper raskest, men som hjelper langsiktig, mener Tysklands kansler Angela Merkel om finanshjelp til det gjeldstyngede Hellas. Foto: Dag Ynglan

Er euroen i fare? Går i EU i oppløsning? Har den tyske kansleren Angela Merkel lagt seg ut med de andre 26 regjeringssjefene i spørsmålet om å gi krisehjelp til Hellas?

Har hun overkjørt EU-kommisjonen og den europeiske sentralbanken ESB?

Det mangler ikke på uværsskyer og skumle prognoser foran dagens EU-toppmøte. Alt tyder på en spennende kveld i EU-hovedstaden Brussel.

I forkant blir Merkel  i franske og britiske aviser fremstilt som Madame No – en ny utgave av jernladyen Margaret Thatcher. Den britiske statsministeren ble kjent for å ta et grepa tak om håndvesken sin og true EUs manndominerte maktstrukturer til hun fikk det som hun ville i pengspørsmål.

Offisielt står ikke en gang Hellas, finanskrisen og euroens fremtid på dagsorden. De 27 stats- og regjeringssjefene skal offisielt diskutere EUs plan for økonomisk utvikling frem til 2020, heter det i regjeringskretser i Berlin.

EU-lederne skal snakke om felles klimamål,  fattigdomsmål, forskningsmål samt finansiell og økonomisk utvikling. Det er kanskje under den siste posten Merkel vil ta ordet. En forsmak på hva hun vil si fikk vi i formiddag da hun talte i det tyske Parlamentet, Forbundsdagen.

_ Vi kan ikke leke med Europas fremtid. Dette synet vil jeg bære frem med styrke når jeg kommer til Brussel, sa Merkel i talen som ble overført på tysk TV.

(more…)

Klar for valg. EU-parlamentets president Jerzy Buzek vil gjerne ha nasjonale valg av EU-kommisærer. Foto: Marian Siedlaczek/CC

Bør EU bli mer show? Bør kandidater til EU-poster grilles og velges som politikere til nasjonale verv? Presidenten i EU-parlamentet, polske Jerzy Buzek, er i alle fall ikke fremmed for ideen. Under et foredrag på universitetet i Berlin denne uken lanserte han tanken om nasjonale valgkamper for å fremme sitt lands EU-kommisær.

Det er i så fall et brudd med tidligere praksis om å la medlemmene av EU-kommisjonen (EUs “regjering” på vegne av medlemslandene) bli utnevnt av egen nasjonal regjering, ha minst mulig nasjonalt særpreg og helst representere den heller grå og diffuse “euro-eliten”.

Foredraget i Berlin faller inn i en rekke av kjente personer som med sine såkalte Humboldt-taler har lansert nye politiske ideer. Og i en tid der unge mennesker med spenning følger syngedamer i talentkonkurranser  for Europas Melodi Grand Prix og fotballguttas kvalik for Europa-cupen, men knapt vet et navn på de som styrer verdensdelen, er kanskje ideen ikke så dum…

Norske journalister følger EU på toppmøte i Brussel i 2009. Fra høyre Ketil Wiedswang, Dagens Næringsliv, Jarle Håkonsen, NRK, Trygve Mellvang-Berg, NTB, Einar Hagvaag, Dagbladet og Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen og Einar Hagvaag, Dagbladet. Nå er det snart bare Skjøtskift igjen. Foto: Dag Yngland

Stortinget åpner kontor i Brusssel, fortalte NTB og  TV2 i helgen. Begrunnelsen er behovet for å følge med på hva som skjer i EU-hovedstaden. Der blir allerede de fleste norske lover til – i form av EU-direktiver vi innfører via EØS-avtalen.

Morsomt at norske parlamentarikere også finner arbeidet i Brussel interessant. De vil finne mange gamle og nye venner der. Se listen over hvem som gjør hva her. Dessverre for journalistene blir et stadig færre av dem. De fleste er pendlere (inklusive undertegnede – fra Berlin). Dagbladet og Dagens Næringsliv er blant dem som nylig har lagt ned sine kontorer i byen.

De er heller ikke de eneste. Pressekorpset i Brussel er blitt dramatisk mindre under nedskjæringene som har rammet mediene etter finanskrisen. Utenriksministrene i de 27 EU-landene har også fått mindre å gjøre etter at Lisboa-traktaten ga mer makt til EUs parlament og Ministerråd. Når regjeringssjefene møtes til toppmøte denne uken har de ikke lenger automatisk rett til å være med på møtene. Regjeringssjefene kan velge den ministeren som er mest aktuell. Den nye situasjonen fikk nylig utenriksministrene til å samles på seminar i Finlands utmark for å tenke over sin nye rolle. For når selv Stortinget i et utenforland rykker inn er vel EU blitt innenriks?

Er det usolidarisk av tyskerne å ha store handelsoverskudd med de fleste andre euro- og EU-landene? Det har lenge vært kjent at Tyskland har styrket sin konkurranseevne innad i EU ved å holde lønnsveksten nede og utnytte globaliseringens fordeler. Debatten om europeisk økonomi, i kjølvannet av de uløste problemene i særlig Hellas, fikk denne uken en ny dreining med et kontroversielt utspill fra Frankrikes finansminister: Tyskerne burde redusere sitt handelsoverskudd og senke skattene for å stimulere innenlandsk etterspørsel.

Men hvem er det tyskerne selger mest til og kjøper mest fra? Nedenfor er hele statistikken for Tysklands handelspartnere (handel med varer) for 2009. Landene er sortert etter de med størst overskudd på handelen med Tyskland. Som man ser kommer Norge svært hyggelig ut takket være vår store olje- og gasseksport til Tyskland. EU-landene Irland, Nederland, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia selger også mer til Tyskland enn de kjøper. Men gå ned til bunnen av listen til de landene som Tyskland har størst overskudd med, så finner du årsaken til at det franske utspillet kan ha en viss resonans i mange EU-land. Der hoper det seg opp av store EU-naboer som Spania, Italia, Storbritannia og — ja, nettopp — Frankrike.

Fordelt på område går 63 prosent av Tysklands eksport til andre EU-land, og 71 prosent av importen fra EU-naboene.

Tallene er hentet fra Statistisches Bundesamt.

Streikende greker - nå blir regningen litt større (foto: George Laoutaris, CC: by-nd)

Samme dag som EUs finansministre vred og buktet seg for å slippe unna vriene spørsmål om støttepakke til Hellas’ skakkjørte økonomi, slo Kommisjonen til med en saftig regning til den samme greske regjeringen. Kommisjonen har ved en kontroll funnet ut at medlemslandene må betale tilbake til sammen 346 millioner euro av tidligere utbetalt landbruksstøtte. Hellas får den desidert største regningen på 132 millioner euro — over 1 milliard kroner. Grekerne har særlig surret med kontrollen av bomullsproduksjon, og må for det betale tilbake 105 millioner euro.

Nest største debitor er Polen med 92 millioner euro. Også danskene får en regning, skriver Information/Ritzau.

Ønsker du å fordype deg mer i EUs landbrukssubsidier, er FarmSubsidy.org stedet.

Rett etter den tyske gjenforeningen anså 90 prosent av polakkene Tyskland som en trussel mot Polens statlige suverenitet og territorielle integritet. I dag er det bare 14 prosent som har denne oppfatningen, ifølge en meningsmåling gjengitt av Infoseite-Polen. Halvparten av polakkene ser Russland som trussel, men også her har det vært en nedgang de siste årene.

Det betyr ikke at polakkene omfavner tyskerne, akkurat. En måling i fjor viste at 60 prosent stiller seg likegyldig til tyskere (“har ikke noe spesielt forhold”), 25 prosent ser med sympati på naboene mens 11 prosent er negativt innstilt. Bare 20 prosent mente at tyskere fritt skal få kjøpe eiendom i Polen, mens 75 prosent var mot.

Island støttet de baltiske statenes uavhengighetskamp da Sovjetunionen raknet. Som første land anerkjente Island Litauen som selvstendig stat. Daværende utenriksminister Jon Baldvin Hannibalsson var sentral den gang. Nå forteller han at de tre baltiske EU-medlemmene har lovet islendingene betingelsesløs støtte i forhandlingene om medlemskap:

Alle drei Staaten haben uns versichert, uns bei den Aufnahmeverhandlungen für die Europäische Union bedingungslos zu unterstützen. Die wichtigsten Verhandlungsführer haben angeboten, sich für uns einzusetzen. Auch wenn uns alle anderen Länder vergessen würden – auf die Hilfe der baltischen Länder können wir uns verlassen.

Litauere er for øvrig den nest største gruppen innvandrere på Island — etter polakker — med 1600 personer.

Foto: Felipe Gabaldon (CC: by)

På denne dagen i 2004 gikk terrorister til angrep i morgenrushet i Madrid. 191 mennesker ble drept og over 1800 skadet. Bildet viser minnesmerket på Atocha-stasjonen i Madrid, fotografert for noen dager siden.