Europabloggen.no

Soloppgang i Reykjavik. Foto: Stuck in customs, CC-lisens by-nc-sa

Det er forventningene fra Islands statsminister, Johanna Sigurdardottir, fire dager før valget 25. april.

— Det er viktig å søke om EU-medlemskap med en gang, slik at folk kan se hva vi kan få, sa Sigurdsdottir, Sosialdemokratene til Morgunbladid. Hun regner det som høyst sannsynlig at euroen vil være på plass på Island innen fire år. Uavhengighetspartiet (det konservative partiet) ønsker også å innføre euro.

Lørdag 25. april går Island til framskyndet valg etter regjeringskrisen i januar.

Sosialdemokratene (det største partiet) er for EU, mens koalisjonspartiet De Grønne er mot medlemskap. De Uavhengige har tidligere vært imot EU-medlemskap, men ønsker nå to avstemninger, en om hvorvidt Island skal starte EU-forhandlinger, og dernest, om Island skal bli medlem av EU.

Både for ja- og nei-siden i Norge er valget på Island interessant. Det virker som om bare islandske EU-forhandlinger kan gjøre noe med den labre interessen for en norsk EU-debatt.

Israel-talen til Irans president Mahmoud Ahmadinejad under FNs rasismekonferanse i Genève mandag ettermiddag avslørte EU-landenes store svakhet. Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre måtte redde Europas ære.

Jonas Gahr Støre forsvarte det frie ord for Europa.

I talen omtalte den iranske presidenten Israels regjering som et grusomt, undertrykkende og totalt rasiskt regime. Han anklaget også Israel for folkemord på grunn av behandlingen av palestinerne. Men i stedet for å komme med motargumenter, latterliggjøre eller demonisere slik det er vanlig i demokratisk debatt, valgte Vestens representanter å gi avkall på det frie ord og forlate salen. Feigt!

USA og Israel dukket ikke opp på konferansen i det hele tatt.

I stedet for å slå til med retorisk kraft, beskrive konflikten mellom Israel og palestinerne fra et mer differensiert ståsted og heller fortelle verden om det iranske regimets overgrep mot eget folk, valgte EUs representanter å demonstrativt forlate salen. President Ahmadinejad fikk akkurat den forestillingen han ønsket seg. Hans vestlige kritikere paraderte ut foran TV-kameraene i salen. For et hjemlig iransk publikum så de ut som dansende marionetter foran Ahmadinejad på talerstolen.
EU-landene klarte heller ikke å holde en felles linje. Av de 27 medlemslandene var det bare fem som på forhånd boikottet konferansen – Tyskland, Italia, Polen, Nederland og Luxembourg. De høstet kritikk i ettertid.

– Bare den som deltar kan ha noe å si, mente Østerrikes utenriksminister Michael Spindelegger.
Blant de EU-landene som var representert i salen, forlot de fleste representanter salen under Ahmadinejad s tale . EUs evige utenrikspolitiske problem -mangfoldet – ble åpent demonstrert. Dette mangfoldet som ofte er en styrke, ble denne gang en svakhet.
Den europeiske ytringsfrihetens ære ble reddet av den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre. Den avslepne og i Europa nokså anonyme norske utenriksministeren fikk endelig en plattform. Som første taler etter Ahmadinejad tok mannen fra “Utenforlandet” et oppgjør med iranerens talen og omtalte den som en del av den iranske valgkampen før valget i sommer. Støre beklaget at Ahmadinejad fikk sin opptreden.

Støre var hakket bedre enn denne klovnen som forsøkte å forstyrre seansen, men langt bedre enn sine tause EU-kolleger.

Registrering i EUs lobbyregister skal aldri gjøres obligatorisk.

Den nokså overraskende uttalelsen kom fra Siim Kallas, EU-kommissæren for anti-korrupsjon, og initativtaker til registeret. Nettopp mangelen på obligatorisk registrering for selskaper og organisasjoner har vært hovedkritikken mot lobbyregister siden starten i fjor sommer, blant annet fra Alter-EU (Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation). Siden starten for nesten et år siden har 1327 “interest representatives” registrert seg (seks av dem er norske, se lenger nede). Hensikten med registeret er å skape mer åpenhet rundt beslutningsprosesser i EU. Kommisjonen antar at omlag 15 000 lobbyister opererer i Brussel.

Kallas utspill var denne gangen rettet mot at så få tenketanker har registert seg i registeret. Min favoritt, European Policy Centre, er den eneste Brussel-baserte tenketanken som har registert seg.

Jeg synes det er bemerkelsesverdig at så få norske selskap og organisasjoner har registrert seg. Hva har de å tape på det? Jeg skrev en artikkel om EUs lobbyregister for Mandag Morgen i november om det samme temaet, den gangen var fire selskaper registert (Bellona, Orkla, Telenor og Norsk Industri). Når jeg har gjort søk i registeret denne gangen, fant jeg disse seks selskapene/foreningene:

1. StatoilHydro
2. NHO
3. Orkla
4. Telenor
5. Kreab
6. Fiskeri- og havbruksnæringens forening

Ifølge EU-delegasjonens hjemmesider finnes det 27 norske selskaper/organisasjoner med base i Brussel. Hvorfor er ikke flere av dem opptatt av at de ønsker åpenhet i måten de arbeider på og hvor mye penger de bruker på å fremme sine synspunkt overfor EU?

Annonse for Libertas på Huffington Post.

Det nye, EU-kritiske Libertas-partiet til irske Declan Ganley tror åpenbart det skal finne potensielle tilhengere blant leserne av Huffington Post. Annonsen over var å finne på førstesiden av den amerrikanske nettavisen i hele dag. Ganley, som var nei-general før irenes avstemning om Lisboa-traktaten, prøver å stable på beina en ny paneuropeisk allianse for å demokratisere EU, men foreløpig er det ikke så mye konkret politikk å finne på partiets nettside.

Det ville vært en smule ironisk om akkurat dette partiet skulle bidra avgjørende til mer blest om valget til EU-parlamentet i juni. EUs offisielle meningsmåling, Eurobarometer, viste denne uken at kanskje så få som en tredel av EU-borgerne vil stemme ved valget. I så fall fortsetter den triste trenden siden det første valget i 1979: Deltakelsen er gått ned ved alle valg siden. I 2004 var den på 45,5 prosent.

Det er ingen tvil om at EU-parlamentet har mer makt enn noensinne, så det kan virke paradoksalt at interessen for valget bare faller. Jon Worth forsøker å forklare på sin blogg hvorfor økt makt for parlamentet ikke nødvendigvis gir mer deltakelse. Han peker blant annet på at denne makten er vanskelig å forstå:

Secondly, while the European Parliment has undoubtedly gained power, I don’t think this is a power that is remotely comprehensible for voters. What is different in Europe now because the EPP-ED has been the largest political group since 2004? I can’t tell you and I’m an EU politics geek. Amending the services directive has been one of the EP’s big successes since 2004 but is any voter going to understand it, or any candidate going to even try to explain it to a voter?

I et intervju jeg gjorde med EU-forsker Erik Oddvar Eriksen tidligere i år, forklarte han den lave deltakelsen slik:

På det nasjonale plan spiller partisystemet en viktig rolle i det å klargjøre skillelinjene i politikken og de ulike alternativene velgerne står overfor. EU mangler et virkelig partisystem. EP-valgene blir derfor ofte karakterisert som ”annenrangs nasjonale konkurranser” hvor nasjonale saker dominerer debatten. Det blir vanskelig for velgerne å se hvordan stemmene deres vil utgjøre en forskjell, og mange velger å bli hjemme. Dette forsterkes av at mange føler liten grad av identifikasjon med EU. Når det gjelder nedgangen, så føyer den seg inn i et generelt mønster av synkende valgdeltakelse, også ved nasjonale valg. Ved forrige valg i 2004 var nok øst-utvidelsen noen måneder tidligere en viktig grunn til den dramatiske nedgangen vi så da. De fleste av de nye medlemslandene hadde en ekstremt lav valgdeltakelse.

Broene over Landwehrkanal er så lave at vi må synke ned i stolene for å unngå skalpering. Heldigvis sier mannskapet fra rederiet Stern und Kreis klart fra om faren og ringer med en bjelle hver gang vi nærmer oss en bro, sånn at distré passasjerer rekker å dukke. Det er lett å falle i egne tanker der vi siger bedagelig av gårde.

Folk på broene ser litt hånlig på oss turister, men jeg kan vanskelig tenke meg en bedre måte å se Berlin på. Til og med yrende, støyende Kreuzberg er bare idyll fra dette perspektivet. Vannveiene skjærer et tverrsnitt av byen. På denne fire timers turen — en Brückenfahrt — observerer vi: Praktfull og mindre praktfull arkitektur fra de siste 150 års stilepoker; venner som har overdådig brønsj langs bredden; Berlins mange ubebygde tomter, der det ennå kan lages forbløffende ting; T-banelinje U1 på sin viadukt gjennom Kreuzberg; en mann som holder på å drukne, men reddes av mannskapet; det pompøse Kanzleramt; det beskjedne minnesmerket over dem som ble skutt under flukt over Muren; en klubb som ennå ikke har rukket å stenge og isteden bare lar klientellet fortsette festen utover dagen, det er jo så fint vær; Berlins beste tomt der DDRs republikkpalass sto, nå en gigantisk sandslette der byslottet (kanskje) skal gjenoppbygges. Blant annet. Og jeg lurer fortsatt på hvorfor noen har parkert en container på den flotte tomten i Charlottenburg.

Demonstranter på vei inn i Moldovas parlament. (Foto: Unimedia.info)

Protestene etter valget i Moldova fortsetter i dag, og kan følges minutt for minutt via Twitter og sider som Unimedia. Nico Popescu fra tankesmien European Council on Foreign Relations mener EU må spille en sentral rolle i få til en fredelig løsning. På sin blogg hos EU Observer tar Popescu til orde for en sekspunktsplan med blant annet omtelling av stemmene, liberalisering av mediene og en EU-ledet reform av innenriksministeriet og riksadvokatsembetet i landet.

Her er Popescus oppsummering av situasjonen:

The election campaign was full of abuses, including the harassment of opposition parties and media by the police and the office of the prosecutor general. However, the election day itself seems to have taken place without major irregularities. Unlike in Russia or Belarus all the opposition parties were allowed to vote, and the Central Electoral Commission was relatively impartial. As a result of the protests, the government cut internet access, opposition websites were suspended, the mobile telephony network in the centre was taken off the air, and the national public TV showed ignored the protests most of the day. Russia is currently trying to portray the crisis as a coup d’etat staged by Western and Romanian intelligence services, and is offering the Communist government a supporting hand.

Bruken av Twitter og andre nye nett-tjenester har fått noen til å kalle opptøyene “Twitter-revolusjonen”. Mange synes å ha en trang til å gi ethvert opprør i et østeuropeisk land en slik betegnelse, nærmest som en “branding”-prosess. Evgeny Morozov har noen motforestillinger mot ideen om at Twitter skal ha vært utslagsgivende i Moldova.

Uansett gir de nye, brukerstyrte mediene et rikt innblikk i hva som foregår, men det forutsetter litt leting. Her er noen lenker videre:
Scraps of Moscow
Global Voices

Partigruppene i EU-parlamentet 2004 og 2009 (prognose) (ill.: predict09.eu)

Slik blir utfallet av valget til EU-parlamentet i juni, skal vi tro tre statsvitere. En statistisk modell ligger til grunn, og de tre har i hvert fall hatt nok variabler å jobbe med. Å lage prognose for utfallet av valg i ett land er nå én ting, 27 blir liksom noe annet. På toppen av det hele er det jo ikke alle EU-land som har like stabile partisystemer. I de tidligere østblokklandene har partier blitt dannet, opplevd en kort blomstring og så visnet hen de siste årene.

Statsviterne skriver i sin analyse at det konservative EPP vil bli største gruppe igjen, selv om gruppen mister medlemmene fra de britiske Konservative. Toryene planlegger å danne en egen konservativ gruppe med det tsjekkiske partiet ODS. Sjansen er svært liten for at den sosialdemokratiske/sosialistiske gruppen vil få flertall.

Valget vil gi endringer i den nasjonale sammensetningen av de ulike partigruppene, mener forskerne. Dette høres ut som interessante forskyvninger:

Inside the EPP there are likely to be fewer German, British and Czech MEPs and more Polish, Italian and French. The German CDU/CSU is likely to remain the largest delegation in the EPP group. In the Socialists there are likely to be fewer French and Spanish MEPs and more German and Italian, with the German SPD the largest delegation. In the Liberals (ALDE) there are likely to be fewer French MEPs and more German, with the British and German delegations dominating the new group.

Lessig under foredraget i Berlin (foto: re:publica'09, CC-lisens by-nc)

Europabloggen er på bloggkonferansen Re:publica 09 i Berlin, og fra tre ulike hold har sterke appeller blitt rettet mot Europaparlamentet og vedtak som skal gjøres i løpet av de neste ukene:

–  Stem nei til å utvide opphavsretten til musikere fra 50 til 95 år

-Stem nei til “3 strikes” – altså å sperre folk ute fra nettet dersom de deler filer ulovlig.

Den amerikanske juristen Lawrence Lessig (en av grunnleggerne av Creative Commons) sier at folk må våkne opp, debatten om utvidelse av opphavretten for musikere er ikke en vanskelig sak, det er en “no-brainer”.  Han mener at utvidelse at opphavretten for musikere vil ikke føre til mer kreativ produksjon, tvert imot vil det føre til at noen få rike musikere, slike som Cliff Richard og Julio Iglesias vil få dobbelt så mye betalt, mens vanlige brukere vil bli gjort til kriminelle dersom de prøver å remikse den kopibeskyttede musikken.  20. april skal Europaparlamentet stemme om denne saken.

Science-fiction forfatteren og akademikeren Cory Doctorow og Jérémie Zimmermann (grunnlegger av Squaring the Net, som jobber for å holde nettet åpen for alle), appellerte begge, fra hvert sitt podium, mot at Europaparlamentet skulle vedta det omstridte “3 strikes and out“/”graduated respons”, som er en del av Telekom-pakken (som består av endringer i fem direktiv). Som Doctorow sa:

“Losing your internet connection is a death centence for your participation in the 21th century”

Europabloggen har tidligere skrevet om Telekom-pakken her. Vi kommer tilbake med mer om disse viktige avstemningene.

Obama på talerstolen i Berlin 24/7-08 (foto: jonasclemens. CC-lisens: by)

Obama skapte en magisk stemning da han besøkte Berlin under valgkampen i fjor sommer. Nå er han president og på sin første tur til Europa. Men har han EUs telefonnummer?

Det var en varm og vakker sommerkveld i Berlin i fjor da Barack Obama tok en sjanse. Han holdt valgmøte i “Old Europe”. Og se — europeerne elsket ham og møtte frem i hundretusener i den lune sommerkvelden. Enda valget sto på den andre siden av Atlanteren (her kan du høre et kort utdrag av talen (mp3).
(more…)

EU har tradisjonelt vært kritisk til offentlig pressestøtte fordi det kan fordreie dynamikken i det indre markedet. EU-praksisen er at pressestøtte i medlemslandene blir vurdert fra sak til sak, og flere ganger har Sverige truet EU med å ta saker om pressestøtte til EF-domstolen. Men nå mener European Federation of Journalists (EFJ) at EU må revurdere hvordan man forholder seg til krisen i mediebransjen. EFJ har skrevet et varselbrev til de politiske gruppene i Europaparlamentet, og sagt at “dersom EU ikke gjør noe for å redde journalistikken, er bransjen dødsdømt”.

Arne Koenig, presidenten i EFJ, skriver at mediesektoren er

“a cornerstone of European democracy,” and as such has as much, if not more of a need to be protected as the banks and car companies that have received billions.

På det nåværende tidspunkt tvilsomt å forestille seg at EU skulle gå inn med store beløp i pressestøtte. Foreløpig har ikke avisdøden vært så akutt i Europa som i USA, men som vi har sett i Norge (forrige uke ble to aviser lagt ned, Moss Dagbladog Halden Dagbladet), kan ting endre seg raskt.

På søndag la Huffington Post fram sin alternative løsning til problemene i mediebransjen, Huffington Posts fond for gravende journalistikk på 11,7 milloner NOK.

En annen trussel mot mediene og ytringsfriheten ble avdekket for noen dager siden. Og den angår langt flere enn bare  mediene. New York Times skrev om det kinesiske GhostNet, et cyberovervåkningsnettverk som har infiltert datamaskiner i 103 land. Her er rapporten forskerne ved Munk Center for International Studies har skrevet. Primært har denne spionasjen vært rettet mot Dalai Lama, men også myndigheter og private selskaper over hele verden.

Dersom man er det i det konspiratoriske hjørnet, så er er det ikke vanskelig å tenke seg at slike “GhostNet” kan brukes til å avsløre journalistiske kilder i mer eller mindre undertrykkende regimer. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at slike kilder dermed vil få store problemer.

Desto større grunn er for å få på plass lovgivning på dette området. Europabloggen skrev tidligere i uken at Europaparlamentet vil begrense internettovervåkningen (primært rettet mot fildeling). Den svenske sosialdemokraten i EP, Inger Segelstöm sa det slik:

Vi är väldigt bestämda med att medborgarna inte ska kontrolleras av myndigheterna, och att det inte ska vara tillåtet att övervaka medborgarna bara för att det är tekniskt möjligt.

Men ennå har ikke vedtaktet i EP jurdiske konsekvenser. Først må Kommisjonen og Rådet ta sine beslutninger. Men 481 folkevalgte stemte mot internettovervåkning, og 25 for – det er et sterkt signal.