Europabloggen.no

Stadig flere er sinte på grådige sjefer.

Finanskrisen har fått bedriftsledere til å fortvile over kredittørken og ansatte til å rase over arbeidsplassene som forsvinner. Nå er det tegn på at krisen har nådd mobben i gata. Banksjefer og finansakrobater lever ikke lenger sikkert. I USA og Europa trues de med vold, kidnapping, rasering av eiendom og reiseforbud.

I USA har debatten om gigantbonusene i det havarerte forsikringsselskapet AIG vært en gjenganger i TV-shows. Programledere som Stephen Colbert og Jon Stewart svinger høygafler og lar en rasende mobb løpe gjennom studio. Senator Chuck Grassley har oppfordret AIG-sjefene til å ta sitt eget liv i stedet for bonusene på drøye 218 millioner dollar etter at aksjekursen er falt med 99 prosent og selskapet måtte reddes av staten. Ingen har klaget på forslaget.
(more…)

Mirek Topolanek, statsminister uten tillit (foto: oaø, CC-lisens: by-nc)

EU er igjen i “krise”. Denne ukens regjeringskrise i lille Tsjekkia ryster EUs elite. Og bringer ut det beste og det verste i Prahas politiske kultur. Tvilen. Og småligheten.

Denne uken tapte den tsjekkiske regjeringen til statsminister Mirek Topolanek en tillitsavstemning i det tsjekkiske parlamentet. Landet som dette halvåret styrer EUs formannskap, har dermed formelt sett ingen regjering. EU-formannskapet har dermed ingen leder. Selv om Topolanek trolig vil fortsette å regjere i et forretningsministerium inntil en ny regjering er på plass. Det er ikke så dramatisk. EU har hatt flere regjeringsskifter i land med løpende formannskap — senest i Italia i 1996 og i Danmark i 1993.

Men det er dramatisk — sett fra Brussel. Fordi det skjer i Tsjekkia. Landet er sammen med Irland kjernen i motstanden mot den såkalte Lisboa-avtalen. De to EU-rebellene er de to eneste EU-land som ennå ikke har ratifisert denne reformpakken. Lisboa-traktaten er en lettversjon av den såkalte EU-grunnloven som ble nedstemt i Frankrike og Nederland i 2005. Avtalen skal gi mer demokrati og bedre styring i et utvidet EU med 27 medlemmer. De folkevalgte i Europa-parlamentet skal få mer makt. Men irene sa nei i en folkeavstemning ifjor. Nå skal de få en “ny sjanse” i en folkeavstemning i sommer.
(more…)

Geländewagen i vinterskrud. Kunne Mercedes vært norsk?

Det burde vært et sjokk for tysk næringsliv. Arabiske oljesjeiker blir største eier i bilfabrikken Mercedes. Men nei, investorene fra Abu Dhabi som denne uken sikret seg 9,1 prosent av aksjene i industrigiganten Daimler ble hilst som venner. Kapital er mangelvare i finanskrisen og en stor og langsiktig eier i moderselskapet til Mercedes ble hilst velkommen.

Oppkjøpet kan hindre fiendtlige overtakelser av andre “nye rikinger”. Kinesiske og russiske statsfond er nemlig også på jakt etter vestlige industriteknologi om dagen. Ved å kjøpe seg inn i Vestens selskaper kan de skaffe seg innpass i EUs og USAs indre markeder. Men det europeerne frykter mest er at rivaliserende industriland med autoritære styresett som Russland og Kina kan tappe europeiske selskap for teknologi.
(more…)

En bebudet avstemning i EU-parlamentet om å utvide vernetiden for innspilt musikk fra 50 til 95 år etter første gangs offentliggjøring er blitt utsatt, skriver Dagens Nyheter. Det skal være tvil om forslaget vil få flertall som ligger bak utsettelsen. Lovendringsforslaget kan komme opp igjen i april, skriver avisen. Enkelte nålevende artister, som Cliff Richard, skal ha merket avtakende inntekter fra royalties etter hvert som noen av slagerne passerer 50-årsgrensen. Simon Dyson har litt bakgrunn:

The music industry is, unsurprisingly, a strong supporter of an extension. However, several rights groups are campaigning for no change. They argue that any change flies in the face of all research and the only beneficiaries of a change would be music companies and well-off artists, both of which are doing OK already. They also state that although copyright in the short term “fuels innovation by bringing an income to creators”, in the long term it can have the opposite effect. At worst, music can end up hidden away in a vault of unpublished creations. According to the Open Rights Group around two thirds of the money made from a recording is generated in the first few years after publication and by 50 years, income on most music is negligible. It suggests that if music companies are that concerned about ‘older’ artists’ welfare they should make sure they invest in a good pension plan.

Mer bakgrunn: Her er de relevante bestemmelsene i åndsverkloven. Merk at opphavsretten for komponisten varer i 70 år etter vedkommendes død.

Mø for forenklet CAP! (Photo: Ferran, Flickr, CC)

EU er ikke kjent for å være gode til å forenkle ting, særlig ikke lover eller nye politiske forslag. Men for en gangs skyld gjør EU et unntak fra den regelen.

EUs forenklede CAP eller Common Agricultural Policy ble lagt frem i forrige uke, noe blant annet den danske landbrukskommissæren Mariann Fischer Boel skrev om i sin blogg. Her er den ordinære rapporten (pdf, 13 sider), men enda mer interessant, her er borgernes oppsummering (Citizens’ summary, pdf, 2 sider). Mulig jeg er lat eller har for mange gjøremål, jeg endte ihvertfall opp med å lese borgernes oppsummering, selv om den ordinære rapporten ikke ser så avskrekkende ut, den heller.

EU-bloggeren Julien Frisch er så begeistret over forenklingen at han slår på stortromma:

That is exactly the way I want to see EU administration to act: Keep it clear and simple. This is a good day for the EU Commission.

PS.: And because of this nice presentation of the report, I don’t even feel obliged to look through all details hoping to find something evil hidden between the lines.

For de som ikke klarer å legge det kritiske blikket til side og vil kikke EUs landbrukspolitikk etter i kortene, så har man alltids FarmSubsidy.

Norsk landbruk er ikke inkludert i EØS-avtalen, så norske bønder blir ikke direkte berørt av den forenklede CAP. Men muligens indirekte, siden en av hensiktene med denne forenklingen er ikke bare å gjøre landbruklovverket mer forståelig, men også å gjøre europeiske bønder mer konkurransedyktige på internasjonale markeder. Kanskje norske bønder merker at mer rød tape forsvinner i EU?

Fullsatt sal hos Hertie School of Governance (foto: David Ausserhofer)

Samlet i ett auditorium i Hertie School of Governance i Berlin fredag: et knippe tyske beslutningstakere med særlig ansvar for å håndtere finanskrisen. Ingen misunnelsesverdig jobb. Axel Weber, president i Bundesbank og medlem av rådet i Den europeiske sentralbanken, innledet i en ganske så åpenhjertig tone, og paneldiskusjonen etterpå ble holdt i samme stil. Av utseende er Weber ikke helt ulik en toppleder i en litt annen bransje; jeg noterte meg en bemerkning om at i hans stilling må man tåle kritikk uten å løpe og gjemme seg. Weber var i det hele tatt ikke særlig plaget av den bevisst ulne, tåkete ordbruken vi er vant til fra sentralbanksjefer. Hedgefondene må innse at de kommer til å bli politisk regulert, sa han for eksempel. Særlig vil de måtte gi innsyn i hva de holder på med. Hedgefondene har protestert og henvist til at dette ville ødelegge forretningsmodellen deres. Vel, sa Weber, “en forretningsmodell basert på intet innsyn har ingen framtid”.
(more…)

Er du usikker på hvilke kjemikalier solkremmen din inneholder? Eller medisinen du tar mot allergi? EU-direktivet REACH gir oss krav på å få informasjon (angår også nordmenn, REACH er EØS-relevant og ble implementeret i norsk lov 1. juli 2008) og Chemicals Health Monitor vil gjøre jobben enda lettere for europeiske forbrukere.

Photo: DennisSylvesterHurd, Flickr, CC

I anledning European Consumer day 13. mars, lanserte organiasjonen et ferdigutfylt brev som man kan sende til en produsent for å få informasjon om eventuelle skadelige kjemikalier i et produkt man har kjøpt eller har tenkt å kjøpe. Som forbruker har vi krav på svar innen 45 dager. Den foreløpige listen med de mest skadelige kjemikaliene er her. European Chemistry Agency (ECHA) i Helsinki er ansvarlig for registreringen av kjemikaliene.

Fakta om REACH (via Miljøstatus):

EUs nye kjemikalieforordning (REACH) innebærer felles registrering og regulering av nye og eksisterende kjemiske stoffer. Norge er med i REACH gjennom EØS-avtalen. Norsk REACH-forskrift ble fastsatt 30. mai 2008, og REACH-reglene trådte i kraft i hele EØS-området 1. juni 2008. Statens forurensningstilsyn er den nasjonale myndigheten for REACH regelverket i Norge.

EU-toppmøtet i Brussel besluttet i går å lansere den omstridte konjunkturpakken på 5 milliarder euro. Den omfatter tiltak innen landbruk, energi og datalinjer.

Den viktigste delen for Norge er på energisiden, der EU vil støtte byggingen av gassrør og strømledningsprosjekter som skal binde medlemslandene tettere sammen. Målet er bedre forsyningssikkerhet, energi fra flere kilder og mer konkurranse i energimarkedet.

De viktigste skandinaviske prosjektene som får støtte er:

• Skandled-gassledningen fra Nordsjøen til Sverige-Danmark-(Tyskland-Polen)
• Krügers Flak — vindpark og kabler i havområdet mellom Danmark, Sverige og Tyskland.
• Strømkabler mellom Sverige og de baltiske landene.

EU Observer har flere detaljer.

Etter press fra tyskerne ble prosjekttiden begrenset til to år. Det betyr at prosjekter som ikke er godkjent og igangsatt innen denne tidsrammen, ikke får penger etter 2010. Tyskland, som er den største bidragsyteren i EU-systemet, ville ha den såkalte “solnedgangsregelen” for å hindre at bevilgede penger ble liggende i EU-systemet utover 2010.

Svart hav uten Norge og Island? (foto: Rabid Viking. CC-lisens: by-sa)

Vi skriver 2015. Etter initiativ fra de ferske EU-medlemmene Island og Norge kommer Rådet og Parlamentet i EU til enighet om en helt ny fiskeripolitikk. Heretter skal forskernes råd gjelde ved fastsettelse av kvoter. Fiskefelt og -arter truet av overfiske skal beskyttes mye bedre. Størrelsen på EUs fiskeriflåte skal tilpasses ressursene. EU-landene skal slutte med den sterkt kritiserte praksisen med å erstatte tapte ressurser i egne farvann med oppkjøp av kvoter i utviklingsland. Etter mønster av Island tas teknologi i bruk for å føre streng kontroll med uttaket av fisk. Vedtaket kommer i stand etter klok politisk manøvrering fra Island og Norge. Et avgjørende vendepunkt kommer da disse to små fiskeristormaktene får med seg Tyskland som alliert i denne saken. Det fører til at en rekke andre land slutter seg til koalisjonen for en ny fiskeripolitikk.

****

Ideen til denne enkle framtidsskissen fikk jeg etter å ha lest på Spiegel Online i dag om den tyske regjeringens oppsummering av EUs fiskeripolitikk i et nytt dokument lagt fram for Forbundsdagen. Spiegel har “oversatt” dokumentets diplomatiske vendinger til klartekst slik:
(more…)