Europabloggen.no

EU er et utrolig komplekst system, det vet de fleste som har vært i nærkontakt med noen av EUs institusjoner. Og det blir ikke enklere å orientere seg når Europakommisjonen har en av de mest håpløse nettsidene jeg har kommet over. Tyngre informasjonsstruktur skal man lete lenge etter, og fordi søkemotoren sjelden evner å finne det jeg leter etter, ender jeg ofte med å klikke 5-6 ganger nedover i informasjonshierarkiet. Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union (Rådet) er noen få hakk bedre, men ikke stort mer enn det.

Men det finnes noen verktøy og tips som kan gjøre EU-hverdagen enklere:

• EU-kalender (god skjult i informasjonsstrukturen finner vi en liten skatt. Kalender for alle EUs institusjoner).
• Bloggingportal (portal for EU-blogger. For øyeblikket vil det si 314 blogger, på mange forskjellige språk. Disclaimer, jeg er en av redaktørene som plukker ut blogger til forsiden). Blogactive (del av nettstedet EurActive) og  CafeBabel er bloggportaler der folk kan etablere EU-blogger. EuObserver har nettopp startet en egen bloggside, med noen få inviterte bloggere.
• Norske EU-bloggere er det ikke så mange av, men de finnes, og Den norske EU-delegasjonen har skrevet om noen av dem her, jeg har laget en enda mer utfyllende liste her.
• Lær EU på 5 minutt (nyttig guide fra Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island)
• Hvem mottar EUs landbrukssubsidier? Bruk kartet til å finne ut hvem får hva hvor.
• Hvem prøver å påvirke EUs institusjoner? Ta en kikk i EUs lobbyregister (som fremdeles mangler mange av de store aktørene).
• Følg pengene i EUs budsjetter ved hjelp av FollowTheMoney. Denne nettsiden er laget av det samme folkene som står bak FarmSubsidy.org.
• VoteWatch.eu: Database og oversikt over stemmegivning i Europaparlamentet og Rådet.

Kjenner du til andre nyttige EU-verktøy, så tips oss om dem!

Det gikk fort: Medina-rapporten, omtalt her for noen dager siden, blir ikke behandlet videre i EU-parlamentet i vår likevel. Det melder aktivistorganisasjonen La Quadrature du Net. Rapporten inneholdt blant annet en gjenopptakelse av det etter hvert berømte forslaget om å ta nett-tilgangen fra brukere som blir tatt for ulovlig fildeling. Representanten som sto bak forslaget, den spanske sosialdemokraten Manuel Medina Ortega, stiller ikke til gjenvalg til parlamentet i juni. Dermed anses det som lite trolig at forslaget kommer opp igjen i det hele tatt. Jérémie Zimmermann fra Quadrature du Net feirer dette som en seier for folkelig mobilisering og påvirkning av EU-parlamentarikere:

Thousands of emails and phone calls from concerned citizens reached the parliament. The outcome proves that informed citizens can altogether become stronger than a small obscurantist industry pressure group. We must consolidate this victory by guaranteeing, through the second reading of the Telecoms Package, that Internet remains the most fantastic advance for our societies since the invention of the printing press.

Telekom-pakken Zimmermann refererer til er en samling av fem direktiver om telekommunikasjoner og internett. Den skal opp i EU-parlamentet i vår. Quadrature du Net har laget en oversiktsside om den. Europabloggen kommer tilbake til denne saken.

(Nyheten om Medina-rapporten først sett hos Netzpolitik).

Det går mot tøffere tider for dem som lever av å gjemme bort andres penger. I Sveits for eksempel..

EU-landene vil nå ha strengere regler for hedgefond, rating-agenturer og banksjefer. I helgen møttes lederne for de største EU-økonomiene i Berlin.  

Gordon og Angela i Berlin (foto: oaø. CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Finansmarkedene skal bli mer åpne for innsyn. De skal kontrolleres bedre av stater og internasjonale organisasjoner. Banksjefer skal ta ansvar for egne feil. De skal heller ikke kunne  forsyne seg av opsjoner, bonuser og andre godsaker før de har skapt varige verdier. Men hvordan?

Regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ser skatteparadisene som roten til  mye av det onde ved finanskrisen. Sveits, Lichtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er de europeiske utskuddene. Problemet med skatteparadisene er at de er blitt pirathavner  for fluktkapital og næringsliv med noe å skjule. Med slike piratreir midt i blant oss er det stadig vanskeligere å kontrollere økonomien i en globalisert økonomi. 

- Blir Sveits korrumpert av å være skatteparadis, spør forfatterne Werner Vontobel (t.v.) og Viktor Parma (t.h.)

De to sveitsiske forfatterne Werner Vobotel og Victor Parma kjenner sitt hjemland som økonomi- og politikkjournalister. De har fulgt skatteparadisets historie fra 1.verdenskrig da Sveits ble en nødhavn for kapitalflukt fra de krigførende naboene Tyskland, Frankrike og Italia — til våre dager da Alperepublikken er blitt alle skatteparadisers mor. Sveits er fortsatt første og største mål for kapital på flukt. Jeg møtte Vobotel og Pama da de presenterte boken sin i Berlin (før den kommer i hjemlandet — der de to ikke er så velkomne blant maktpersoner). 

— Sveits som land blir intellektuelt korrumpert av at politikere og næringslivsledere bruker så mye tid og krefter på å lokke utenlandsk kapital til landets banker, mener Vontobel.

— Sveits får stadig større problemer med å forsvare diktatorer og skatteflyktninger som putter pengene sine i sveitsiske banker. USA og EU øker presset mot landet for å utlevere informasjon som egentlig skal være beskyttet av bankenes hemmelighold, mener Parma.

I forrige uke fikk amerikanerne presset sveitsiske myndigheter til å gi informasjon om amerikanske kunder som “kan ha unndratt skatt” til en verdi av over 100 millarder kroner. Aksjonen sees som et gjennombrudd i kampen for å tørke ut skatteoasene. Det markedsliberale USA er ikke redd for å blåse til angrep. Nå kommer de engstelige markedsskeptiske europeerne etter. 

Finanskrisen har mange utslag.

Fra Palanga i Litauen (foto: borya, CC-lisens: by-sa/2.0/deed.en)

Carl Bildt skriver på sin blogg om planene om en ny overføringskabel for elektrisitet mellom Sverige og Baltikum, i anledning et besøk fra Litauens statsminister. Energiforsyning i Østersjø-området er skikkelig europeisk realpolitikk — Bildt bruker ikke betegnelsen “trygghetskabel” uten grunn. Som en av kommentatorene på Bildt-bloggen spør: Vil denne kraftkabelen krysse den planlagte russisk-tyske gassrørledningen Nord Stream? Dens trase er som kjent under Østersjøen fra Russland til Tyskland, utenom Polen, et maktpolitisk sjakktrekk som både polakkene og svenskene er lite glade for. Uansett, det er vanskelig å være uenig med kommentatoren stig2entreprenoren i dette:

Ju starkare elnät vi kan bygga i Östersjöregionen desto bättre. Ett starkt gemensamt elnät är tillsammans med Internet bredband de viktigaste framtida infrastrukturkomponenterna.

Samtidig med starten på Pirate Bay-rettssaken tok Svenska Dagbladet i dag opp motstanden mot den såkalte Medina-rapporten (oppkalt etter en spansk representant i EU-parlamentet). “Kritikkstormen” mot rapporten har bygget seg opp de siste ukene. Reaksjonene retter seg blant annet mot at rapporten tar opp igjen forslaget om å fjerne nett-tilgangen for brukere som blir tatt i fildeling. Denne “three strikes”-ideen er tidligere blitt avvist av både EU-kommisjonen og EU-parlamentet. Medina-rapporten inneholder også andre kontroversielle forslag, beskrevet av organisasjonen Squaring the net som “opphavsrettsdogmatisme.” Saken skal etter planen opp i EU-parlamentet i plenum rundt 12. mars. På EU-parlamentets side Legislative Observatory kan du følge saksgangen.

Medina-rapporten var blant temaene på et debattmøte i Berlin lørdag (arrangert av nettmagasinet Cafe Babel). Blant deltakerne var Markus Beckedahl, en tysk nettaktivist som står bak den populære bloggen Netzpolitik. Han varslet at motstandere av rapporten vil drive intens lobbyvirksomhet mot den i tiden som kommer. Det innebærer blant annet å kontakte medlemmer i EU-parlamentet direkte med kritikken. Under en prat jeg hadde med ham etter møtet sa Beckedahl at dette er en effektiv måte å “lobbe” på: EU-parlamentarikere er glade for direkte kontakt med velgerne, for vanligvis møter de heller “leiesoldater” (proffe lobbyister). En annen deltaker i debatten, medieforsker Volker Grassmuck, sa at han ikke hadde noen tro på at “three-strikes”-forslaget — en “digital dødsstraff”, som han kalte det — hadde noen sjanse til å bli vedtatt. Det vil ikke overleve en offentlig debatt, mente han.

Debattene og forslagene om opphavsrett og fildeling føres altså både nasjonalt og på EU-nivå. Europabloggen tar sikte på å følge de ulike forslagene videre. Tips oss gjerne hvis du vet om nye initiativer vi bør få med oss.