Europabloggen.no

Europaparlamentet sendte i kveld et tydelig krav til Kommisjonen: Det må bli slutt på hemmelighetskremmeriet rundt de globale Acta-forhandlingene. 633 representanter stemte for og bare 13 imot en resolusjon som truer med å trekke Kommisjonen inn for EF-domstolen hvis den ikke gjør forhandlingsdokumentene offentlig.

Acta-forhandlingene skal føre fram til en avtale for å bekjempe piratkopiering og vareforfalskninger.

Flertallet i EU-parlamentet frykter at Acta-forhandlingene kan lede til uønskede innskrenkninger i friheten på nettet. Det forrige slaget om dette spørsmålet sto i forbindelse med telekompakken i høst. Parlamentsflertallet krever forsikringer fra Kommisjonen, skriver Dagens Nyheter:

Parlamentet vill också ha försäkringar om att Actaavtalet inte kommer att medföra nya möjligheter att stänga av illegala fildelare från nätet. Frågan var het under behandlingen av telekompaketet, och resulterade i en bestämmelse om att inga avstängningar får ske utan föregående rättslig prövning. Det är just avsnittet om brott mot upphovsrätten på internet som anses mest kontroversiellt i Actaavtalet. Det beror på att upphovsrätten här kan komma i strid med andra grundläggande rättigheter som yttrandefrihet och skydd för privatliv och korrespondens.

Kamp. Kvinner i EU tjener fortsatt mindre enn menn etter 100 års kamp for like rettigheter. Tegning: CC/Elfwood

Kvinner i EU lever lenger, jobber mindre og tjener fortsatt mindre i samme jobb enn europeiske menn. Men finanskrisen har ført til en endring i 2009. For første gang er menn hardere rammet av arbeidsledighet enn kvinner, viser en fersk statistikk fra Eurostat i anledning kvinnedagen.

Les mer om jobbing, levealder, internettbruk og annet fra kvinnefronten her;

Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs

Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.

Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener  de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.

Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.

Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

(more…)

EUs kommissær for innenrikssaker Cecilia Malmström varsler en evaluering av datalagringsdirektivet:

Jag har för avsikt att göra en översyn av lagen – dess effektivitet, proportionalitet, dataskydd, kostnad mm. Detta planerar jag att genomföra i slutet på året. Om kommissionen skulle föreslå att lagen upphävs eller ändras så måste ett sådant förslag antas av medlemsländena och Europaparlamentet. Och då ska man komma ihåg att de flesta av medlemsländerna är postiva till den och menar att den är ett användbart verktyg i kampen mot organiserad brottslighet. Att omedlbart upphäva eller ändra direktivet från kommissionens sida, som flera föreslagit mig, är inte görligt. Den makten har inte kommissionen.

Til Welt Online sier Malmström at hun også vil vurdere om direktivet er forenlig med charteret om grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Lisboa-traktaten.

Tysklands forfatningsdomstol bestemte denne uken at den tyske implementeringen av direktivet er grunnlovsstridig, og forlangte store endringer. I Norge er direktivet på høring med frist 12. april.

Det lysner på Island. EU vil ha landet som medlem, men islendingene ligger på været til finanskrisen er løst. Kanskje kan bytte av gjeld mot tilgang til naturressurser bli løsningen. Foto: Extreme Island

EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.

Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.

Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP – verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.

(more…)

Gunnar Sønsteby intervjues av Dag Yngland (foto: Olav A. Øvrebø)

I anledning tysklandspremieren for Max Manus arrangerte den nordiske filmklubben i Berlin en spesialvisning av filmen i de nordiske ambassadenes Felleshus i går, med etterfølgende podiumsdiskusjon med “Nr. 24” Gunnar Sønsteby, filmprodusent John M. Jacobsen og historiker Jorunn Sem Fure. Sønsteby erklærte seg, som før, svært fornøyd med filmens framstilling av krigsbegivenhetene — mens Fure i det store og hele mente filmen holdt seg til historiske fakta, med enkelte, ikke så alvorlige forbehold. Jacobsen forklarte filmens publikumssuksess med at “Max Manus” som få andre filmer trekker publikum i alle aldre; her kan ungdom gå sammen med både foreldre og besteforeldre.

Filmen får blandet kritikk i tyske medier. Det var som ventet, vil jeg si. En viktig del av filmens appell ligger i dens evne til å visualisere forestillinger fra den fellesnasjonale norske kollektive hukommelsen. Hos publikum som ikke deler disse, går viktige dimensjoner tapt. For eksempel skriver Frankfurter Rundschau ganske grettent at dette er et “skjematisk helteepos” uten liv og varme. Spiegel Online mener filmen hadde tjent på å gå dypere inn i hovedpersonens kvaler, tvil og skyggesider; nå blir Manus “bare stor”.

(more…)

EU-landenes ledere er kommet til enighet om en avtale for å “hjelpe” Hellas, sier Herman Van Rompuy. Hva “hjelp” innebærer her er det alle nå lurer på, selvsagt. Detaljer skal følge når dagens uformelle toppmøte i Brussel er ferdig. Vi oppdaterer utover. Se også Twitter-meldinger.

Sitat Van Rompuy: “Euro area member states will take determined and co-ordinated action if needed to safeguard financial stability in the euro area as a whole.” Men i neste åndedrag sa han: “The Greek government has not requested any financial support.” Foreløpige meldinger sier også at finansministrene skal hamre ut detaljene på mandag — så det er ikke sikkert alt blir klart i dag.

OPPDATERING: Det er lagt ut en pressemelding (pdf) signert alle regjeringssjefene. Fortsatt temmelig vagt:

We invite the Ecofin Council to adopt at its meeting of the 16th of February the recommendations to Greece based on the Commission’s proposal and the additional measures Greece has announced. The Commission will closely monitor the implementation of the recommendations in liaison with the ECB and will propose needed additional measures, drawing on the expertise of the IMF. A first assessment will be done in March.

Fersk EU-kommissær Cecilia Malmström kommenterer Europaparlamentets avvisning av avtalen om USAs tilgang til europeiske bankkunders data (SWIFT-avtalen):

[M]ed nej-rösten får vi omedelbart inleda samtal med USA om hur vi ska gå vidare. Det finns en risk att de nu inte vill ha ett EU-avtal utan sluter enskilda överenskommelser med några medlemsländer, Belgien och Nederländerna där servrarna finns. Det vore olyckligt för då får vi inte det starka dataskydd som vi eftersträvar. Vi behöver en överenskommelse som både tar hänsyn till behovet att spåra terrorfinansiering och innehåller ett starkt dataskydd och garantier mot missbruk för den enskilde. Terrorism kan bara bekämpas med stark respekt för grundläggande rättigheter.

Dette er Malmströms arbeidsområde som kommissær for “innenriks”-spørsmål. Hun er for øvrig en aktiv blogger og skriver godt og ofte; det skal bli spennende å se om hun klarer å opprettholde dette som kommissær.

Se også Mark Klambergs reaksjon. Han er jurist og har hatt interessante innlegg om denne avtalen tidligere.