Europabloggen.no

Som ventet ble Jose Manuel Barrosos kommisjon for årene 2010-14 godkjent av Europaparlamentet i Strasbourg i dag. 488 stemte for, 137 imot, mens 72 representanter avsto. Avstemningen gjaldt hele kommisjonen, alle eller ingen. Blant partigruppene som stemte mot var de grønne, der Eva Jolys franske parti er med.

I forhold til kandidatene Barroso presenterte i november, er det én utskiftning. Bulgarske Rumiana Jeleva, påtenkt som kommissær for humanitær bistand og internasjonalt samarbeid, klarte seg ikke gjennom grillingen i Parlamentet. Hun ble erstattet med Kristalina Georgieva, som gjorde en mye bedre figur.

Her finner du hele listen over kommissærer i “Barroso 2”.

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

(more…)

Wolfgang Ischinger (foto: Sebastian Zwez)

Den årlige sikkerhetskonferansen i München samler topp-politikere og analytikere på feltet internasjonal politikk og sikkerhetspolitikk. Konferansen finner sted 5-7. februar, og i dag er jeg på en forhåndsbriefing i Berlin med Wolfgang Ischinger, konferansens ordstyrer. Han har formulert mottoet for årets konferanse: “No more excuses”. 2009 var året for store visjoner, som Obamas tale i Kairo. Nå er det tid for handling.

Målet med konferansen er å samle beslutningstakere i internasjonal politikk i ett rom, sier Ischinger. Tradisjonen med konferansen går 55 år tilbake i tid. Mange vil huske at det var på München-konferansen i 2003 at Joschka Fischer, da utenriksminister, utfordret USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld om begrunnelsen for Irak-krigen: “I am not convinced”.

Opprinnelig var det transatlantiske og europeiske sikkerhetsspørsmål som var hovedtema, men i dag kan man ikke se disse spørsmålene uavhengig av andre regioner, feks Afghanistan, slår Ischinger fast. Fra Norge er forsvarsminister Grete Faremo påmeldt.

Hovedtalen på åpningsdagen blir holdt av Kinas utenriksminister, og dette er første gang et kinesisk regjeringsmedlem deltar på konferansen. Dette er konferansens hovedtemaer:

• Europeisk sikkerhetsarkitektur, særlig med henblikk på Russlands rolle.
• NATOs rolle: Anders Fogh Rasmussen skal holde en prinsipiell tale om NATO og det blir en paneldebatt om NATOs strategiske konsept. Det blir også egen debatt om Afghanistan og NATO, bl.a med Hamid Karzai, Richard Holbrooke.
• Nedrustning: Bl.a. om å hindre spredning av atomvåpen.
• Midtøsten: Bl.a. med deltakere fra Tyrkia og Israel.

Ischinger er særlig opptatt av å diskutere Europas rolle:

— Tar vi europeere mål av oss til å være en “global player”? Hvis ja, ønsker vi også å være det i Asia? Hva betyr det for vår tilstedeværelse i denne regionen? Dette er grunnleggende strategiske spørsmål som blir for lite diskutert ellers, sier han.

En nedtur for denne ambisjonen er at det ser ut til at verken EUs “utenriksminister” Ashton eller Spanias statsminister — som representant for EU-formannskapet — kommer til konferansen. Ischinger virker noe oppgitt over at Lady Ashton ikke kommer. Men han peker også på at den nye EU-kommisjonen, der Ashton er visepresident, ennå ikke er formelt i gang; den er forsinket på grunn av høringene i Europaparlamentet.

Rett etter konferansen, 7. februar, starter et nytt initiativ som Ischinger selv er med på som Europas representant: Euro-Atlantic Security Initiative har også Sam Nunn med USA og Igor Ivanov fra Russland. Carnegie Endowment støtter prosjektet.

FT-spaltist Wolfgang Münchau mener det er fire måter den økonomiske krisen i Hellas kan utvikle seg videre på:

1. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser og må reddes av EU- eller eurolandene, noe som ville innebære at eurokrater tar over finansdepartementet i Athen og setter i verk de nødvendige innstramningstiltak (mildt sagt upopulært blant grekerne).
2. At landet ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser, men at EU-kollegene ikke trår til. Da vil krisen spre seg til Portugal og kanskje Spania.
3. At den greske regjeringen kan presses til selv å sette i verk innstramningene som trengs. Dette er løsningen man klamrer seg til i Brussel.
4. At den greske regjeringen presenterer en pakke som ikke går langt nok, men som “lurer” omverdenen til å tro at den har situasjonen under kontroll. Politisk fristende, men bare en måte å berede grunnen for nye kriser senere, mener Münchau.

Eurosonens troverdighet står på spill, konkluderer Münchau dramatisk:

Not only is the credibility of Greece at stake, but also that of the eurozone itself. The eurozone will have to find a way to manage crises such as this one, in a consistent manner – short of political union. Europe should start preparing crisis-management procedures now. Unless and until this happens, we should not be surprised that intelligent people will claim with some justification that the eurozone is an incomplete, and more importantly, a finite project.

Münchau står for øvrig bak nettstedet Eurointelligence, med analyser av europeisk økonomi.

EUs nye "utenriksminister" Catherine Ashton får ta den første støyten for den nye kommisjonen under høringen i EU-parlamentet i dag. Foto: European Parliament

Idag starter Europa-parlamentet høringen av de foreslåtte medlemmene til den nye EU-kommisjonen. Førstekvinne ut er Baronesse Cahterine Ashton. Lady Ashton er foreslått som EUs nye høyrepresentant – jobben som i praksis skal være EUs nye utenriksminister. Valget av Ashton er blitt kritisert, fordi hun har  relativt lite erfaring både med EU og med utenrikssaker.

Det er i alt 26 kommisærer som skal godkjennes for jobben i  den nye “EU-regjeringen” – eller kommisjonen som den heter siden regjerer på vegne av de 27 medlemslandene. 13 av kommisærene var med i den forrige som også ble ledet av kommisjonspresident Jose Manuel Barroso.

Han er allerede godkjent av medlemslandene som ny kommisjonsleder. Europa-parlamentet kan formelt sett ikke nekte enkeltkommisærer jobben – bare si nei til hele kommisjonen. Men ved forrige valg i 2004 la parlamentet press på kommisjonen og hindret ansettelsen av en italiensk kommisær  på grunn av hans negative syn på homofile. En ungarsk kandidat ble trukket tilbake etter at han i utspørringen viste lite kunnskap om det som skulle bli hans fagfelt som energikommisær.

Høringene av kommisærene vil foregå frem til den 26.januar da kommisjonen skal være utnevnt.

Du kan følge høringene her.

Så var det nedsatt, det lovede utvalget som skal “foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder”. Det blir en nesten helnorsk affære, ett av 12 medlemmer er “utlending”, og det er til og med en svenske. Språkproblemer blir da ikke noe tema, men det slår meg at et noe mer internasjonalt preg over utvalget kunne vært spennende. Her er de 12: (pdf)

Leder: Fredrik Sejersted, professor dr juris, leder for Senter for Europarett, Universitetet i Oslo
Nestleder: Liv Monica Bargem Stubholt, investeringsdirektør i Aker ASA, Oslo
Frank Aarebrot, professor, Institutt for sammenlignende politikk, UiB, Bergen
Lise Rye, førsteamanuensis, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim
Dag Seierstad, fagperson EU/EØS, Lillehammer
Helene Sjursen, seniorforsker på ARENA, UiO, Oslo
Fredrik Bøckman Finstad, advokat i advokatfirmaet Thommessen AS, Oslo
Kate Hansen Bundt, europaforsker, Akershus
Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved økonomisk institutt, UiO, Oslo
Jonas Tallberg, professor ved institutt for statsvitenskap, Stockholms universitet, Sverige
Jon Erik Dølvik, forskningssjef FAFO, Oslo
Peter Arbo, førsteamanuensis ved Norges Fiskerihøgskole, Tromsø

Og her er mandatet: (pdf)

(more…)

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.

(more…)

Serbere, montenegrinere og makedonere feirer. Fra i dag kan de reise visumfritt til Schengen-landene. Serbia markerte begivenheten med å spandere en Europa-rundtur på 50 utvalgte medborgere:

The 50 were selected through the “Europe for Everyone” project because they all showed exceptional leadership skills and hard work in helping their communities. Among the passengers there are humanitarian workers, students who have had excellent showings in international competitions, firefighters and doctors who have saved people’s lives.

Turen ble betalt av staten, EU-kommisjonen og Frankrikes, Tysklands og Italias ambassader. De 50 skal besøke både Brussel, Roma, Berlin og Paris.

I Makedonia samlet tusenvis av folk seg på den sentrale plassen i Skopje for å feire fredag kveld. Og Montenegro markerer visumfriheten ved å sende 100 medborgere til Roma på søndag.

OPPDATERING: Vesna Peric Zimonjic skriver i Independent om hva visumfrihet betyr for folk flest i en region som hadde vent seg til dette godet før det ble revet vekk fra dem i den destruktive nasjonalismen som ledet til og fulgte Jugoslavias sammenbrudd:

To many young people, family tales of night drives to Trieste in northern Italy for a day of shopping, of weekends in Munich, Venice or Rome seemed like fairy tales. In the past, hundreds of thousands of Yugoslavs spent their summers travelling freely around the continent – but their children grew up knowing none of this, and many fell for Milosevic propaganda in the Nineties which claimed that the imposition of visas was part of an international conspiracy against their freedom-loving nation. As the rumours of impending visa-free travel gained credibility last summer, thousands rushed to police stations to apply for the new, EU-style biometric passports. So far, more than 1.5 million out of 7.4 million Serbs have been issued with them.

Se også en analyse av hva visumfriheten betyr for landene på Balkan.

Muslimer i 11 europeiske storbyer identifiserer seg med byene og nabolagene de bor i. De ønsker ikke en utvikling hvor bydelene blir mer ensartet og ghettopregede, viser studien fra Open Society Institute.

Byene som er undersøkt er Amsterdam, Rotterdam, Antwerpen, Berlin, Hamburg, København, Leicester, London, Marseille, Paris og Stockholm.

En av konklusjonene:

The OSI research challenges the myth of segregation and alienation and reveals a much more positive picture of integration at the local level. The majority of Muslims and non-Muslims identify strongly with the city and the country where they live. Sixty-one per cent of Muslims have a strong sense of belonging to the country and 72 per cent have a strong sense of belonging to the city. In Antwerp, for example, over 90 per cent of respondents expressed a “very strong” or “fairly strong” sense of local belonging.

Rapporten kommer med en rekke anbefalinger til initiativer på lokalt, nasjonalt og EU-nivå. Blant de siste er et forslag om å samle inn nøyaktige data om minoriteter, slik at man kan legge til rette for evidensbaserte tiltak for å bedre integrering og bekjempe diskriminering.

Ungarsk allmennkringkasting er rammet av en alvorlig krise. Finansiering over statsbudsjettet og politisk press svekker uavhengigheten.

Ordet allmennkringkasting eller public service forutsetter at man kan snakke om allmenne eller offentlige interesser som institusjonene skal gjenspeile. Men hvordan skal allmenne interesser defineres? Spørsmålet er blitt akutt i Ungarn og tas nå også opp av statsminister Gordon Bajnai, etter at public service-institusjonene i landet er rystet av skandaler som gir begrepet “statskanal” en ny — og definitivt uønsket — mening.

(more…)