Makedonia oppfyller kriteriene for å begynne forhandlinger om medlemskap i EU, var meldingen fra kommissæren for utvidelse Olli Rehn i dag. Det er framskritt i forhandlingene med Kroatia, og de kan kanskje sluttføres neste år. Fra før er som kjent Slovenia medlem.
Da gjenstår fra resten av eks-Jugoslavia Serbia, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og på Vest-Balkan for øvrig Albania. Montenegro og Albania har søkt, Serbia må “bare” få fakket Ratko Mladic først, ellers gjør de god framgang. Rapporten Rehn la fram i dag er som ventet ikke særlig positiv til Bosnia:
Bosnia and Herzegovina urgently needs to speed up key reforms. The country’s European future requires a shared vision on the overall direction of the country by its leadership, the political will to meet European integration requirements and to meet the conditions which have been set for the closure of the OHR.
Alt ved det gamle? Nei, kanskje ikke. Utrolig nok, noe kan være i ferd med å skje i Bosnia som Kommisjonen kanskje ikke har fått med seg, kanskje fant det best ikke å nevne.
20 år etter fløyelsrevolusjonen er Tsjekkia i en merkelig situasjon. President Vaclav Klaus gjør alt for å slippe å undertegne Lisboa-traktaten, og driver resten av EU til fortvilelse. Nylig satt Klaus’ navnebror og forgjenger Vaclav Havel, den store helten fra 1989, i en stol i et fullpakket lokale i Berlin og reflekterte over alt som har skjedd på de to tiårene. En situasjon som Lisboa-knipen var nok det siste den harde kjernen av dissidenter drømte om i de røykfylte Praha-lokalene høsten 1989.
— Det har vist seg at alt er komplisert og går mye langsommere enn vi forestilte oss. Jeg er skeptiker, men hadde ikke ant hvor vanskelig det skulle bli. Men historien ville vært kjedelig hvis alt bestandig gikk som vi trodde. Historien overrasker oss hele tiden, sa Havel.
Nå om dagen får Havel hele tiden spørsmål om Klaus og Lisboa. Det er noe han ugjerne snakker om, men han føler likevel han må svare når han blir spurt. Altså:
Her forhandlet de (foto: Statsministerens kontor, CC: by-nd)
Det er vanskelig ved første gjennomlesning å finne noe nytt om Norges forhold til Europa/EU i regjeringserklæringen — men det hadde vel heller ikke noen ventet. For sikkerhets skyld slås det fast to-tre ganger at “Norge ikke er medlem av EU”, og at det ikke skal søkes. Mer interessant er formuleringene om den varslede utredningen om EØS-avtalen. Regjeringen vil:
…nedsette et forskningsbasert, bredt sammensatt offentlig utvalg som skal foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder.
Også som ventet: Regjeringen er splittet om datalagringsdirektivet. Arbeiderpartiet vil innføre det, SV og Sp er mot. Her er det bare å konstatere at Ap har lyktes fullt ut med sin strategi om å holde spørsmålet unna dagsordenen til etter valget. Slik slapp man en ubehagelig debatt om det. Slik er formuleringen om dette direktivet:
Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken.
Hvis det “ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet?” Det spørs om ikke noen kommer til å angre på den formuleringen der.
“Utredningen” står det ikke noe mer om. Noen som har mer informasjon om dette?
Valgdagsmålinger og de første rapportene fra stemmelokalene i Irland i morges tydet på ja-seier i folkeavstemningen om Lisboa-traktaten — og seieren skulle vise seg å bli enda klarere enn det så ut til i begynnelsen. 67,1 prosent stemte for traktaten, 32,9 prosent mot. Valgdeltakelsen var ikke høyere enn 58 prosent.
Ja-siden har dermed gått fram 20 prosentpoeng siden den første folkeavstemningen i juni i fjor. Bare to av 43 valgdistrikter stemte nei.
Resultatet blir mottatt med lettelse i Brussel og de andre medlemslandene. Alle de andre 26 medlemmene har sagt ja til traktaten, men det gjenstår fortsatt hindre. I Tsjekkia har EU-kritiske senatorer levert en ny klage til grunnlovsdomstolen. Den første høringen i saken er ikke ventet før i november, skriver EU Observer. Presset på president Vaclav Klaus for å få ham til å skrive under ratifiseringen, kommer nå til å øke kraftig. Utsettelsen har store konsekvenser:
The Czech president’s delay affects a series of other decisions including the formation of the new commission, whose term expires at the end of the month and the appointment of the beefed up EU foreign policy chief and permanent president of the European Council, new posts created by the treaty. Mr Barroso said that as soon as the treaty is ready he would “be ready to form a new commission.” But both the current commission’s term as well as the current EU foreign policy chief’s term can be extended if needed, said Mr Reinfeldt.
Truer EU sandslottene? Foto: Coir/Creative Ireland
Da skal du ta turen til Irland om dagen. Fredag er det folkeavstemning om den såkalte Lisboa-traktaten — en slags EU-grunnlov som vil fjerne de enkelte landenes vetorett, åpne for flertallsbeslutninger og skape den politiske posten EU-president. Avtalen er godkjent av parlamentene i alle de andre EU-landene, men Irland er det eneste landet som må ha folkeavstemning i tillegg.
Du skal ikke gå langt inn på en irsk pub før du møter tvil og skepsis. I går fikk jeg en lang leksjon av en mann langt nede i sin brune Guinness nummer fire eller fem. Ølet skummet og han frådet. Over rumenere og russere som han mente herjer og plyndrer landet og voldtar irske damer.
— Slikt har aldri skjedd i Irland før, sa han.
— Men de norske vikingene var heller ikke så høflige da de kom røvende og ranende for 1000 år siden, sa jeg.
— Nei, de hadde ikke på langt nær oppførst seg så ille, mente mannen som helst ville gjenforene Nord-Irland med den irske republikken og kaste ut alle andre.
— Vi er en øy!
— Og vi har slåss for vår frihet!!
_ Og vi gir ikke fra oss det til noen dumme, dresskledde duster i Dublin eller Brussel!!!
Før han viste meg veien til nabolagets beste pub og takket høflig for samtalen.
Speak english? Nein Danke! Vinneren av det tyske valget, den høyreliberale tyske politikeren Guido Westerwelle vil ikke snakke engelsk på tyske pressekonferanser. Dagen etter valget ble han spurt av en britisk journalist om han ikke kunne svare på et spørsmål på engelsk.
_ Nei, sa Westerwelle, dette er Tyskland!
Det var et brudd på internasjonal presseetikette. Av en eller annen grunn får britiske og amerikanske journalister de fleste politikere med på denne øvelsen i internasjonalisering. Å snakke et slags engelsk er blitt beviset på at du er utdannet, global og åpen for verden – selv om ganske mange stotrer ubehjelpelig. De sliter med lange ord og trykk på stavelse i dette vanskelige verdensspråket. Og de gjør seg dummere enn de er. Språk er også makt.
Solnedgang over sosialdemokratene - midt i finanskrisen. Foto: Dag Yngland
Angela Merkel fortsetter som kansler etter helgens parlamentsvalg i Tyskland. Den nye regjeringen består av Merkels konservative kristeligdemokrater og markedsvennlige liberale. Merkels regjeringspartner gjennom de fire siste år, sosialdemokratene, fikk sitt verste resultat noensinne. Resultatet føyer seg inn i rekken av nederlag. Snart er det bare Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet igjen.
Midt i finanskrisen sliter sosialdemokratene over hele Europa. Da den siste økonomiske oppgangen startet i 2000/01 hadde venstresiden regjeringsmakt i to av tre EU-land. Et tiår senere styrer de bare i Storbritannia, Spania og Portugal. (se kart). Britene går til valg neste år med gode sjanser for en konservativ maktovertakelse. Den spanske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero sitter trygt frem til valget i 2012. Hans portugisiske kollega, Jose Socrates, ble sterkt svekket og mstet flertallet i helgens valg, men vil trolig fortsette i regjering.
Men hvorfor får sosialdemokratene skylden for finanskrisen? Så enkelt er det ikke. Men venstreorienterte velgere er mange steder så rasende over finanskrisens virkninger at ansvarlig sosialemokrati blir for vassent. Venstresiden går mot venstre. Slik sett er de tyske velgere et godt eksempel. De strømmer til miljøpartiet De grønne og det populistiske venstrepartiet Die Linke som inkluderer restene av det østtyske kommunistpartiet som bygget Berlin-Muren. De tidligere undertrykkerne av frihet lover nå kamp mot kapitalen – av mange på venstresiden sett på som de nye undertrykkerne. (more…)
Den tyske utgaven av Piratpartiet ble det største av de “andre” partiene med 2 prosent, viser det foreløpige valgresultatet (se kolonnen for “Zweitstimmen”). Partiet kommer ikke inn i parlamentet i Berlin, men resultatet er likevel oppsiktsvekkende bra for det ferske partiet. Hele 846.000 tyskere stemte på piratene.
Motstanden mot datalagringsdirektivet og andre personvern-innskrenkende tiltak er særlig sterk i Tyskland, der debatten om fildeling også er svært intensiv. I disse sakene har Piratpartiet kunnet markere seg.
Listen over hva britene liker ved EU er veldig kort. Men det er ett område hvor øyfolket har stor tillit til hva som kvernes ut i Brussel: Miljøpolitikken. Telegraph har gått gjennom meningsmålingene:
…when it comes to the environment, nearly three times as many Britons say that the EU has had a good effect as disagree; only fighting terrorism runs it close. And it is the sole issue where opposition has not grown since the middle of the decade. It is also is one of the very few areas where Britons forget their hostility to Brussels regulations. Nearly twice as many say decisions about the environment should be made jointly with the EU as want them taken by Westminster alone. And – with immigration and crime-fighting – it is one of the areas they most want the European bureaucracy to focus on. In both cases, support is growing.
Stikkord: EU, Storbritannia Kategori: Generelt | Comments Off on Miljøpolitikken: (nesten) det eneste britene liker ved EU
Tysklands ratifisering av EUs Lisboa-traktat er nå gjennomført. President Horst Köhler har skrevet under på pakken av nye lover som ble vedtatt i parlamentet nylig, og signert ratifiseringsprotokollen. Som med alle andre tidligere EU-traktater er dokumentene deponert hos den italienske regjeringen i Roma, skriver den tyske regjeringen i en pressemelding.
Den omstridte traktaten har ikke med dette passert alle hindre. Utfallet av Irlands folkeavstemning 2. oktober er uvisst, og i tillegg kommer usikkerheten rundt hva Tsjekkias egenrådige president Vaclav Klaus vil foreta seg. Kanskje vil han drøye helt til etter det britiske valget, noe som vil skape nye komplikasjoner.
Europeisk integrasjon vil uansett utfall av ratifikasjonsprosessen være et stort problem for Storbritannias sannsynlige neste statsminister David Cameron. Det konservative partiet er mer EU-skeptisk enn på veldig lenge, det er knapt noen forkjempere for integrasjon igjen der. Partiet — og velgerne — vil ha store forventninger til at Cameron gjør noe konkret for å bremse eller reversere integrasjonsprosessen:
Mr Cameron’s team know that there is only a faint hope that Mr Klaus will be able to hold out until next summer. So they are fearfully preparing to come to power with the Treaty set in stone. The likely arrival of a staunchly sceptical generation of new Tory MPs only sharpens that anxiety. Given the pent-up feeling within his party and the (domestic and international) political stakes, it is perhaps understandable that William Hague, the shadow foreign secretary, has privately advised Mr Cameron that Europe is a “ticking timebomb” under his leadership. A few optimistic Tories believe that Mr Cameron will ultimately be able to defuse that bomb. But most think that the best he can hope for is to keep resetting the clock and delay the eventual explosion.
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
